I dag har vi hatt en kjørefri dag. Det har vært marked i Carpentras og det er et av det største i distriktet. Kun en ting å si og det er at dette er noe man må ha med seg. Vi fikk kjøpt krydder, olivenolje, bonbon (drops), karameller, skjorter, ringer – det skulle vel være det… Men det kunne ha vært mye mye mer…
Tiden gikk med til å vandre rundt og se på livet, sjekke ut ulike ting og tang, ta en kaffe, et glass vin, litt mat… Ahh livet er godt…
Heldigvis ligger hotellet såpass nærme at det bare var å rusle bort til hotellet og legge fra seg ting og tang.
Nå har det vært en litt sløv dag, vi har kun gått i 4 timer…
Lunsjen tok vi på en plass som ligger rett ved inngangen til gågaten og 2 minutter fra hotellet. Vi bestilte «Plate du jour» som er dagens rett. Det vi skjønte var at det var noe fisk med «nokko attåt»… Så vi bestilte og tok for sikkerhets skyld et bilde av menyen for å sjekke ut hva vi spiste… Det viste seg å være torsk med spelt-risotto og fritert squash med blomst, og det var rett og slett godt…
Ellers har vi tatt det litt med ro i ettermiddag, middagen ble nok en gang kamskjell mm på La Petit Fontaine et meget godt valg. Toppet med en Chateau Mont-Redon fra Châteauneuf-du-Pape. Kort sagt et laaant måltid med god mat og god service noe også det fremkommer på TripAdvisor, her er vi enig med dommen der. Det var en hel del reserverte bord er og etter hvert vi la vi merke til at det sto reservert på den ene siden av skiltet og bildet av en fisk og skrei de norvège på andre siden… Ja ja, nå ble det bare kamskjell på oss…
I morgen er det tilbake på veien igjen. Da skal vi til Chablis der vi skal bo på en vingård…
Så hva har vi da lært i dag da?
Ta bilde av menyen og finn ut av hva du har spist…
En sløv dag i Frankrike er ikke det samme som en sløv dag hjemme…
Hvor pokker kommer alle posene fra, vi hadde da ikke så mye da vi kom…
Dagen i dag har stått i Romas tegn. Først la vi i vei på en times biltur til Pont du Gard. Dette er en gammel romersk vannviadukt som antagelig ble bygget 60 år f.kr. Forresten hva holdt vi i Norge på med da?? Du kan si hva du vil om romerne, men bygge kunne de… Den er i tre høyder og er rett og slett imponerende. Det var godt lagt til rette med god parkeringsplass, servering mm så vi led nesten ingen nød. Nesten fordi det var varmt – usigelig varmt… Bedre ble det jo ikke av at vi gikk opp til utkikkspunktet slik at vi fikk se akvedukten på avstand fra høyden, og da vi også gikk opp til topp av akvedukten, da var vi på kokenivå…
Hadde vi visst bedre og gjort bedre research i forkant, så hadde vi sett at det var tilrettelagt for bading der, og faktisk mange som gikk dit nettopp for å bade og leie kano på elven… Men altså ikke oss, i etterkant husket vi jo på at mesteparten av badetøyet lå bak i bilen… Nå ja ikke badedrakten til Eva, men så varmt som det var tror jeg ikke det hadde hatt noen betydning – for henne i allefall… Men mye vann og en solid is hjalp godt på.
Og da forsikringsselskapet ringte og sa at vi bare kunne bestille ny frontrute der vi kunne, var jo den saken for så vidt grei også. Helt grei ble den da jeg sjekket med NAFs veihjelp og de sa at det ikke var noe problem å kjøre med den. Dette ble i tillegg bekreftet av Pål hos Bøgh Hafsø der jeg ringte og bestilte time i august for ny frontrute når vi kom hjem. Ja ja, alt er jo så enkelt når du bare kan det…
Nå hadde vi ikke helt planlagt resten av dagen, men siden vi var på de kantene fant vi ut at vi skulle ta turen til byen Nîmes. På vei ut lo vi litt av bilen som skulle ut samtidig med oss og som åpenbart ikke hadde skjønt det med at du måtte betale parkering og inngangsbillett i en og samme operasjon – og det var bokstavelig talt billetten til veien ut.. Heldigvis sto vi i den andre filen og han kunne rygge ut da det heller ikke var noen andre biler bak ham. Ha, ha… godt det ikke var på motorveien…
Nîmes var en halvtimes kjøretur unna, så vi la inn byen på TomTom og ble guidet inn til byen. Etter hvert som vi nærmet oss byen fant vi ut at vi kanskje skulle ha gjort litt bedre research her også… Vi viste ikke egentlig hva vi skulle der, bortsett fra å ha mat og se på den gamle bydelen. Nuvel TomTom guidet oss inn i smale smug og litt rare gater og etter hvert skrudde vi av, og satset på at vi ville klare resten selv. Det var jo bare å finne et sted å parkere… Vel, tror dere ikke vi kjørte rett på et parkeringshus der vi kjørte ned under jorden… Ikke så varmt der… Hvorfor var nå det et poeng? Jo da, da vi startet opp på Pont du Gard viste temperaturmåleren i bilen 39 grader og det var ute… Rattet var så varmt at det var litt ubehagelig, svart bil er åpenbart ikke tingen i solen… Nå var vi for så vidt klar over det da vi har opplevd bilen varm i Norge, men ikke så varm… Air condition på bilen må vel være noe av det beste som er oppfunnet etter hjulet…
Etter å ha parkert, gikk vi ut og oppdaget til vår store glede at vi bokstavelig talt hadde parkert under turistinformasjonen, torget, amfiteateret og i utkanten av den gamle bydelen. Vi kunne altså ikke ha funnet et bedre sted – og hadde antagelig aldri funnet det dersom vi hadde planlagt alt…
Så var det mat, men hva tror dere klokken var? Jo den var «Manger – fini» – kun kaker til kaffen-servering inntil middagsserveringen begynner noen timer senere, i allefall i de to første stedene. Men på det tredje stedet kunne vi meske oss i biff med tilbehør – og da var situasjonen under kontroll.
Så da ble det byvandring og besøk på Amfiteatret, enda et romersk bygg av imponerende kvalitet. Det blir stadig brukt til konserter og andre arrangementer. Nå var det fortsatt varmt, men vi klatret rundt det beste vi kunne og da vi hadde fått med oss det meste, var det bare å legge turen hjemover – i en lunken bil…
Franskmennene har et system med bomstasjoner der du først trekker en billett før du kjører ut på motorveien og bruker den når du kjører ut og da betaler du for den avstanden du har kjørt. Da vi kom til en bomstasjon og skulle betale, måtte også vi rygge ut feil fil, vi hadde kjørt inn i filen for de som har brikke… og da kommer man ingen vei, dersom man har noen bak seg. Og med den trafikken og køene på de andre filene, var det åpenbart noen som passet på oss for det kom ingen bak oss – før vi hadde klart å rygge ut og sto på halvtolv og ventet på at noen skulle slippe oss inn i køen… Vel fremme i automaten virket ikke billetten… tross gjentatte forsøk – og temperaturen steg lit både hos de bak oss og inne i bilen, men da vi sluttet å prøve oss med parkeringsbilletten fra Nîmes – ja da gikk alt så mye bedre…
Av en eller annen årsak tok TomTom oss hjem en litt annen vei, dette på tross av at vi delvis kjørte på den samme motorveien som vi kjørte på da vi kom til Carpentras. Vel vel tenkte vi, vi kommer nå alltids tilbake til hotellet, så vi lot det stå til – og bra var det. Vi hadde snakket om at vi måtte stoppe ved en solsikkeåker da vi kjørte til Pont du Gard, dette da vi kjørte ut på tur. Jammen gikk ikke den nye og ukjente ruten rett forbi solsikkeåkre så det holdt – og attpåtil nesten forbi Châteauneuf du Pape. Dette var jo et poeng siden vi hadde snakket om at vi måtte ta et vinbesøk – og nå vet vi hvor vi skal gjøre akkurat det. Vinflasken vi begynte på i går og fortsatte på i dag er fra? Jo da Châteauneuf du Pape…
Så hva har vi lært i dag da?
Litt resarch er ikke av veien…
Å kjøre i vei uten litt research er heller ikke av veien…
Ikke le av andre som ikke har skjønt det med billetter og automater…
Følg med på hvor du kjører…
Franske billettautomater er ikke lettlurte…
TomTom er en luring… Solsikker og Châteauneuf du Pape, må være et tegn …
Vi var ikke helt ferdig med den romerske delen og var av gårde tidlig til Orange der målet var Det romerske teateret og byen Orange. Akkurat det med å komme seg av gårde tidlig, var en av de tingene vi nok lærte i går… Det er noe svalere å gå rundt tidlig på dagen, enn når solen står som høyest og det steker som verst – det er jo absolutt noe vi visste… men i dag var vi tidlig av gårde.
En annen ting vi fant ut at vi ville sette pris på, var å kunne parkere innendørs, fortrinnsvis i en kjeller. Da vi kom til Orange kjørte vi rett på et slikt parkeringshus, og med skilt til the Turist Office – og da vi gikk mot turistkontoret gikk vi jammen rett på Det romerske teateret. Som Wikipedia sier det: «Anlegget ble bygget i det første århundre AD. Teateret er et av de best bevarte, med inntak scenevegg og tribuner. Anlegget er 103 m bredt, og 37 meter dypt, og kan ha rommet mellom 6 000 og 10 000 tilskuere. Den romerske provinsen Arausio ble grunnlag i 40 f.Kr. av legionærveteraner, og teateret hadde en betydelig rolle i det romerske samfunnet.» Og vår dom er uten tvil at dette var imponerende – og vi gjentar det gjerne; Du kan si hva du vil om romerne, men bygge kunne de. Iom at det ble en del klatring, var det greit at vi var der tidlig… ingen ting er som litt oppfrisket lærdom…
Et lite museumsbesøk, en del byvandring, litt mat og hatte- og paraplykjøp (!) ble det også tid til. Byen er absolutt verdt et besøk, men høydepunktet er nok Det romerske teateret.
Da vi skulle legge veien hjem, fant vi ut at vi måtte ta turen innom landsbyen Châteauneuf-du-Pape, kjent for sine viner og anbefalt av Liv, pendlervennen til Eva. På veien dit kjørte vi gjennom den ene vinmarken etter den andre og den ene vinprodusenten etter den andre. Et lite skilt fanget vår interesse The Wine Museum – Maison Brotte. Navnet virket kjent da vi hadde lest om det på nettet. Det er bare å merke seg stedet om du er i nærområdet. Det er et lite vinmuseum der du får se ulik redskap som har blitt brukt til å lage vin, historien om A.O.C som er kvalitetssystemet L’appellation d’origine contrôlée (AOC). Det er gratis inngang og god parkering, men det viktigste er at du blir møtt på en gjennomført profesjonell og hyggelig måte. At informasjonen i muséet også finnes på engelsk er jo ikke akkurat noen ulempe, nesten et must for de av oss som ikke skjønner alt av fransk, ja da vi skjønner noe, men alt for lite ennå.
De har også en brosjyre på engelsk som er verdt å laste ned, enten du skal dit eller ikke. Og i tillegg ligger det ute et lengre klipp på YouTube der Harry Karis er på besøk der. Noe å bruke tiden på mens man planlegger neste besøk i Châteauneuf-du-Pape mens man drikker god vin en mørk og kald dag i november…
Vi fikk også god og kyndig veiledning, igjen på engelsk, i både vinsmaking og selvfølgelig vinkjøp – så det er noen som har noe å glede seg til der hjemme i Norge en rallardag ut på høsten… Vi fikk med oss noen gode rødviner, hvitviner, dessertviner og en flaske med brennevin – og en rødvinsflaske som skal ligge i minste 5 år… Det blir for øvrig en tur på rødt nå vi kommer tilbake til gamlelandet.. Med man kan da ikke la litt toll ødelegge vingleden! Og kommer vi tilbake, lovet vi å ta med oss geiteost fra Underdal og det har vi tenkt å holde!
Turen hjemover gikk kjapt, gjennom solsikkeåkrer og vinmarker, men et lite stopp «hjemme» i Carpentras for å fylle bensin medførte et enda lengre stopp på et supermarked, E. Lecierc – og da snakker vi om et virkelig supert supermarked. Det var litt som OBS og Mega – gange 10 når det gjelder utvalg av mat, ost, vin, bakervarer etc etc (sukk, misunnelig – litt…) . Vi fikk oss en ny flaske med hetvin og litt ost til kvelden, en lite reisevannkoker (den andre ligger hjemme…) og 6 store vinglass slik at vi er vel forberedt… Mens vi var inne begynte det å regne, og det regnet så mye at det var vanskelig å snakke inne… Og iom at vi hadde klart å parkere på en av de få… parkeringsplassene ute – og ikke inne i parkeringshuset, var det ikke noe annet å gjøre enn sette seg ned å ta en liten matbit. På kafeen hadde der forresten slik dispenser som norske hoteller har til melk og juice, bare har var den større og til hvit og rød vin…
Så hva har vi lært i dag da?
Det er mye hyggeligere å kjøre utenom motorveiene…
Det er lurt å kjøre tidlig…
Alle franske inngangsbilletter er like, dessverre virker de bare en dag….som damen så hyggelig gjorde oss oppmerksom på…
Enda lurere å parkere under jorden – da er jo ikke bilen brennhet når man kommer tilbake…
Vinbesøk er dyrt, men verdt det…
Ja det kan regne her også… så mye at 30 meter er altfor langt om du ikke vil bli søkkvåt…
Det er lurt å parkere i parkeringshus – ikke bare når det er sol, men også når det er utsikt til regn…