Road Trip 2013 – Provence – Side 2

18. juli 2013

Slutt på fransk gourmetmat, nå er det pølser og sauerkraut…

Ja da, det var enten å forlate Frankrike eller å kjøpe henger. Vi valgte å reise til Heidelberg… Det gikk nå greit å pakke bilen, bortsett fra at bagasjen vår nå ligger i baksetet. Skal ikke si hva som ligger helt bakerst… Bortsett fra skittentøy da…

Turen ut av byen gikk greit og vi hadde lagt inn et lite stopp i Verdun for å se på litt historie fra 1. verdenskrig – slaget om Verdun. Vi var innom en fransk krigskirkegård og det gjorde inntrykk å se de uendelige rekkene med kors. Deretter tok vi turen innom byen Verdun og besøkte La Citadelle souterraine de Verdun. Her var det laget en utstilling der du blir kjørt rundt med elektriske vogner. Det var 7 grader der og turen tok 30 minutter, attpåtil presterte de å ha en vifte til å blåse kald vind på oss – det skulle illustrere at vi fløy… Hele opplegget var muligens flott da det ble lagd for 30 år siden???, men de hadde klart å skusle bort en enestående sjanse til å virkelig lage et fint opplegg med et fort, tuneller og en enestående historie.. En del av turen var to videoer av en angivelig stabskonferanse – som var direkte tåpelig…

Logistikken var også ubehjelpelig… Vi sto og ventet for hver vogn tok kun 9 stykker. Det var ikke noen vits å kartlegge hvilket språk deltakerne hadde – for så å dele ut audioenhetene med rett språk slik at alt var klart når vognen kom… Neida, først sette seg, så spørre, så finne audioapparatene, så dele dem ut, så kjøre av gårde… Og headsettene var så talentløse at du måtte sitte og trykke dem inn i øret, ellers ble lyden overdøvd av den franske talen – som var rimelig høy… Absolutt ikke verdt prisen og turen, men men… Bortsett fra dette var også skiltingen, både inne i byen og rundt, en historie for seg selv…

Om slaget sa en fransk løytnant, som senere ble drept, i sin dagbok 23. mai 1916: «Humanity is mad. It must be mad to do what it is doing. What a massacre! What scenes of horror and carnage! I cannot find words to translate my impressions. Hell cannot be so terrible. Men are mad!» De offisielle tapstallene ligger på 714.231 drepte og sårede, 377.231 på fransk side og 337 000 på tysk side. Moderne anslag antar at de totale tallene var nesten en million.

Ute i marken hadde vi en stopp på en rasteplass, og der satt det et fransk par og spiste, og delte en flaske vin i lag… ja ja, hadde de nå bare kun tatt livet av seg selv og ikke andre når de kjører gale…

Tyske politiblier er ikke som i Norge... Litt høyere klasse... — Tyske politiblier er ikke som i Norge… Litt høyere klasse i Heidelberg…

Men, men turen gikk videre. Neste stopp var et outlett TheStyle Roppenheim som ligger ikke uventet i Roppenheim i Frankrike, 5 minutter unna grensen. Der har det bygd opp et megasvært handlesenter med merkevarebutikker ute på et jorde. Det var nok mest for Thea og Rebecca… Og så hadde nok Eva trengt noe mer inspirerende handleselskap, noen måtte jo bli igjen og passe bilen…

Så vi dro videre for å komme oss til Heidelberg.

Heidelberg er virkelig en koselig by. Hotellet vårt, Hotel Goldene Rose, ligger 30 meter fra den sentrale gågaten i Heidelberg. Hotellet har også egen parkering – og heldigvis parkerer hotellet bilen for deg… for der er det trangt. Men ingenting er bedre enn å levere bilen og la dem ta seg av resten. Det er såpass trangt at da vi stoppet utenfor hotellet i den lille trange gaten, var det ikke helt enkelt å komme forbi med sykkel…

Vi tok en tur ut i gågaten og byen, og det er et yrende liv her. Utrolig med skikkelige butikker, Eva har allerede plottet de få hun IKKE skal innom i morgen… Masse av koselig serveringssteder og gatemusikanter, folk, liv og røre. Tyskerne kan dette med å lage bysentra som virkelig utnytter turistpotensialet… Nå blir det sagt om Heidelberg at det er en av Tysklands mest romantiske byer – og det er vel ikke uten grunn at det årlig kommer over 3 millioner turister. Etter en mimretur i Paris må vel et besøk i Tysklands mest romantiske by være en god oppfølger?

Maten i dag ble selvsagt sauerkraut og tyske pølser…

Dette er flommålinger... — Dette er flommålinger…

Og så har de jo hatt en del flommer i Heidelberg – og da snakker jeg om skikkelige flommer… Det ser du på målingene/markeringene på det ene brokaret.

Her kunne vi nok ha brukt flere dager, men vi skal kun ha to netter her. Nå kan dette kanskje bli en rallartur i fremtiden, hvem vet???

Så hva har vi lært i dag da?

Franske mygg kan gi noen utrolige stikk… Lenge leve Fenistil og andre kløestillende kremer..
Du bør kle deg etter anvisningen på infotavla utenfor, før du går sommerkledd inn i 7 grader…
Sommerkledd og 7 grader gir en fantastisk forkjølelse…
Infobrosjyrer varmer lite, men tar av for den verste trekken…
Det er faktisk mulig å lage noe utrolig dårlig, ut av noe med et utrolig potensiale… Om du bare forsøker godt nok…
Alle trailerne er fortsatt på plass i Tyskland…
Tysk hotell-høflighet: Velkomst-flaske med vann på rommet: «Hjertelig velkommen – 2 Euro takk…»
I morgen kan bli en svært utfordrende og kostbar dag… Heldigvis er det nok av steder å sitte og ta livet med ro…

17. juli 2013

Mimretur til Paris

Vi gjorde det nok litt enklere... — Vi gjorde det nok litt enklere…

For nesten 22 år siden giftet vi oss i Paris og siden vi nå engang var i nærområdet, fant vi ut av at i dag lot vi champagne være champagne og heller brukte dagen til å mimre om den gangen vi virkelig hadde bruk for – og drakk champagne i Paris.

Siden togstasjonen kun ligger 3 minutter unna der vi bor, lot vi bilen stå og tok toget til Paris. I Paris var det bare å finne nærmeste Metro inn til «byen» og da var vi i gang.

Først tok vi en runde til La basilique du Sacré-Cœur som er et flott byggverk. Vi gikk opp og så at fra andre siden, kunne du slippe å gå opp da det er en liten kabelbane og køen for å komme opp var nok adskillig lengre enn det ville ta å gå trappene opp…

Opp til Sacré-Cœur - Tiltettelagt for rullestolbrukere og barnevogner... — Opp til Sacré-Cœur – Tiltettelagt for rullestolbrukere og barnevogner…

Så fant vi ut av at vi ville ha litt kaffe og kanskje en matbit, men den første plassen vi fant på Montmartre hadde stive priser og ingen kelner… Etter å ha vandret litt rundt, gikk vi ned fra høyden og fant et nytt sted. Der var prisene betydelig lavere og de hadde til og med en kelner… Problemet nå var at han var altfor opptatt med å prate med sine kompiser, så han hadde ikke tid til oss… Vi gikk videre. Tok Metroen og endte opp i området rundt Notre-Dame de Paris. Der hadde de både mat, kelnere som både var hyggelige, snakket engelske, var oppmerksomme og hyggelige – med andre ord en sikker vinner…

Etterpå vandret vi bort til Notre-Dame de Paris og kikket, vi hadde egentlig tenkt oss inn, men køen sto i 150 meter i solen og siden vi nå engang hadde vært innom der, holdt det med bildene fra den forrige Paris-turen.

Nå hadde vi også tenkt oss innom den lille koselige restauranten der vi spiste vår bryllupsmiddag – og en del andre middager… Le Petel i Rue de la Petel. Den var dessverre lagt ned i januar i 2013, så vi var litt for sent ute, og det var jo synd. Heldigvis hadde vi sjekket opp dette før vi reiste, slik at det ikke ble en skikkelig bomtur for den ligger litt utenfor sentrum.

Så vi vandret langs Seinen – og det var godt og varmt… Og der holder de på med å lage badestrand langs bredden, virkelig en god ide!

Vi fikk med oss Place de la Concorde og vandret nedover Avenue des Champs-Élysées. Begge plassene var det full rigging for siste etappe i Tour de France 2013. Så nå har vi fått med oss to løyper av Tour de France…

Leif fikk også handlet litt på Avenue des Champs-Élysées, men ikke alle stedene han ville…, mens Eva ikke fant noe, dvs som feriebudsjettet ville tåle og banken akseptere… Vi rundet av med Triumbuen før vi tok Metroen til Eifeltårnet. Også der var køen i lengste laget, så vi nøyde oss også der med å ta det fra nedsiden, vi har jo som tidligere nevnt bildene fra 1991… En kaffe og vann til begge kostet kjappe 100 kr… men må man så må man, og da snakke vi ikke bare om inntak… Så da var det bare å finne en ny Metro og bruke dagskortet vårt – som gir ubegrenset bruk av Metroen for 11 Euro.

På veien til Metroen var det nummeret før Egersund fikk en ny enkemann… Det var en kryssing ved en stooor rundkjøring, der kryssingen for fotgjengere var delt i to deler – med to ulike lyssignaler – som selvfølgelig ikke er koordinert og for sikkerhets skyld heller ikke plassert på linje. Du måtte med altså kikke til høyre for den ene delen av kryssingen og til venstre for den andre delen – selvfølgelig helt logisk når du kjenner systemet… og ser det helt klart og tydelig… Hun som kom i rimelig god fart ut fra rundkjøringen på grønt… hoppet i allefall såpass at hun måtte ha lagd bulk i taket…

Det kunne lett ha blitt en ny enke i Egersund også, for det er nå engang ikke noen god ide å stoppe i gaten, selv om det kun er en parkeringsfil – for å lese kartet… Han som kom ut av samme rundkjøring, men på den andre siden ga nå tydelig uttrykk for noe… på fransk… kunne vi høre gjennom det åpne bilvinduet… det hørte vi fordi han ikke kjørte så fort… heldigvis…

Det var med andre ord, virkelig tid for å finne en metro… Sånn går det når man har blitt vant til søvnige franske småbyer og landsbyer… Storbyen krever tilvenning…

Heldigvis gikk turen tilbake greit… helt til Epernay.

Der var det bare å avslutte med middag på La Fine Bulle som også ligger rett utenf0r døren der vi bor… Og etter en liten tur innom champagnebutikken for å få med oss litt av den champagnen vi nettopp hadde drukket, var det bingetid…

Så hva har vi lært i dag da?

Det er ikke alle som driver innen turisme i Paris som trenger kunder…
Det er varmt og mye folk i Paris i juli, men absolutt verdt en tur for det…
Menn finner også noe å shoppe på Avenue des Champs-Élysées…
Å krysse gater i Paris kan være ekstremsport på høyt plan… Fjellklatrere, ta dere et stev…
Nå må vi få kjøpt en henger… eller komme oss ut av Frankrike…
Disney butikken på Avenue des Champs-Élysées har bare barnestørrelser for menn i allefall… Disappointed…

16. juli 2013

Champagne og fransk bondekost

Frokosten begynte med at det kom enda et norsk par ned for å spise – og jammen dukket det ikke opp enda et norsk par. Så vi var tre norske par av 4 mulige – og de var like overrasket da de kom og så en bil med norske skilter stå i gården. Verden er som kjent ikke stor, ei venninne av Eva hadde også vært i Chablis samtidig som oss – dog uten at vi møttes da, men hva har man Facebook til?

Men før vi kom så langt som til frokost hadde vi tatt en dusj, og den dusjen er såpass avanserte at uansett hva Leif skrudde på – for å skru av vannet, kom det vann i alle retninger; ovenfra, fra siden, fra midten etc etc, og det vannet var til en forandring kaldt… Heldigvis kom Eva til unnsetningen…

Nuvel, hva gjør man når man er i champagnedistriktet? Jo man tar selvfølgelig turen til Avenue de Champagne og besøker champagnekjellerne – og de er mange, lange og store…

Vi bestemte oss for Moët & Chandon, gikk dit når de åpnet og bestilte en tur til kl. 1100. Som damen sa; Det er best å bestille… Og det er det jo, særlig i turistsesongen og når man vil ha engelsk guiding, men vi fikk som sagt til kl. 1100 og det var jo ikke dårlig. Vi gikk tilbake til hotellet og tok på oss litt mer klær, for temperaturen ligger på rundt 11 grader i champagnekjelleren og det er jo noe kjølig, spesielt nå som man har blitt godt vant… Fordelen med å bo sentralt: det er stort sett 5 min til hotellet uansett hvor du er i byen.

Vi tok en Grand Vintage 2004 versjon av turen, dvs selve turen er jo lik for alle, forskjellen i pris er hva du skal prøvesmake… Men hva pokker, hvor ofte er det man drikker dyr champagne?

Det er 110 kilometer med champagnekjellere under Épernay og mer enn 200 millioner flasker med champagne som venter på å bli poppet, og i 1950 var det til og med et billøp i huset Mercier – og det uten å knuse en eneste flaske… Vel, vi tok nå gåturen ned 30 meter under bakken i kalkkjellerne/tunellene, de har også tuneller 10 og 20 meter under bakken…

Der fikk vi omvisning og forklaring på hvordan champagnen blir lagd og lagret, for så å avslutte med hvordan den drikkes – og det var her billettene våre kom inn. Vi fikk to svært gode glass med champagne, en hvit og en rosè. Begge var fortreffelige og det bare viser at man må jo bare kjøpe god nok champagne – så liker til og med Leif den.

Etter turen var det tid for lunsj og den tok vi på La Cave à Champagne som ligger rett over gaten for der vi bor. Vi bestilte en regional rett fra Marne-distriktet og det var skikkelig fransk bondekost; poteter, saltkjøtt, grove pølser, kål, løk i ett – og den var tung og mektig, god var den også. Heldigvis kunne vi skylle den ned med? Champagne og det hjalp jo litt…

Etter dette var det jo bare å rusle over gaten for nå var det tid for en liten «time på benken» og vente på at den verste varmen ga seg, som sagt vi begynner å komme inn i rytmen…

Så ble det etter hvert litt mer byvandring og ikke minste en tur i parken hvor vi fant oss en benk i skyggen og betraktet livet, parken og folkene – kort sagt gjøre absolutt ingen ting, vel bortsett fra å spise en stooor italiensk is fra butikken som ligger? Rett utenfor døren vår…

Kveldsmaten tok vi, noe sent på Cook`In. Her blander de fransk og thailandsk mat, og også dette kan trygt anbefales.

Så hva har vi lært i dag da?

Nordmenn er overalt…
Noen dusjer må man ha sykepleieutdanning med tilleggsutdanning for å kunne håndtere…
Champagne er krevende…
Det er også /&¤(=?)/& mygg her i Épernay – det er vel champagnen som tiltrekker dem…
De sedvanlige hodene som kirken her er utsmykket med er milde og smiler – det må være champagnen som gjør det… Vanligvis er de sinte og ser fryktelig skumle ut…

15. juli 2013

Litt Champagne kanske?

Ja i dag var det adjø til Chablis, men først litt frokost. Vertinnen vår viste oss hvor hun hadde vært i Norge og jammen hadde hun vært innom Gudvangen og Lærdal, på sin ferd fra Bergen til Hallingdal, verden ikke stor…

Siden vi hadde sen innsjekk Épernay og det ikke er mer enn 2 timers kjøring dit, hadde vi lagt opp til litt program i Chablis før vi reiste videre. Vi begynte med å handle litt vin hos vertskapet, deretter gikk vi på vinsmaking og vinhandling hos Fevre. Iom at den butikken lå på andre siden av gaten, var jo det relativt greit å få unnagjort. Så var det bare å sette seg i bilen og kjøre rundt i distriktet, det gjorde vi i et par timer og rakk også et besøk på vingården til Brocard – et besøk som ble relativt kostbart… Men desto hyggeligere… Nuvel, man er da på ferie, og nå kan ferien gjenoppleves maaaange ganger i løpet av tiden som kommer.

Det er nå spesielt å kjøre rundt mellom alle vinmarkene og der vingårdene ligger tett som hagel…

Etter hvert ble det tid for å sette kursen mot Épernay. Siden vi hadde ekstra god tid la vi inn på TomTom at vi skulle unngå bomstasjoner, dermed kjørte vi utenom alle motorveiene. Det ble dermed en dag i den franske landsbygdas tegn, og hvor mange landsbyer vi kjørte igjennom talte vi ikke, men det var en del…

Rundkjøring på å Eie? — Utsmyking på rundkjøringen på Eie?

Vi har tatt en del bilder av ulike rundkjøringer til ære for Arnt Olav Klippenberg. Nå fikk vi ikke tatt bilde av den utenfor Orange (på N7) som kanskje er noe slikt Arnt Olav tenker seg på Eie? Heldigvis fant vi den på nettet… Men kanskje denne med matjessild eller jomfrusild istedenfor druer?

Det var også rundkjøringer med vei i gjennom(!), med parkeringsplass på indre del – men uten mulighet til å komme til eller fra, med blomsterbiler,champagneflaske og ikke minste med skog (!) på for å nevne noen… Kort sagt et godt utvalg… Iom at Arnt Olav nettopp har vært i Frankrike, er det jo lett å skjønne hvor inspirasjonen kommer fra…

Vi stoppet i en landsby underveis der vi kjøpte brød hos bakeren og ost på butikken. Dette ble lunsjen i en annen landsby ,der vi fant et sted med benker og rett over gata var huset til Danton – fra den franske revolusjonen.

Nå ja, vi kom etter hvert til Champagnedistriktet som er, ganske riktig, mest kjent for produksjon av champagne. Igjen ble de vidstrakte kornåkrene avløst av endeløse vinranker. Virkelig noe å se frem til… men vi brukt anledningen til å se oss godt om i distriktet, mens vi ennå kjører bil…

Vi hadde forresten et lite stopp underveis for å fotografere en valmueåker i full blomst. Vi stoppet i veikanten og det var ikke en bil i sikte bak oss så langt vi kunne se – og det var laaaangt. Men åpenbart ikke langt nok for franskmannen som kom andre veien og ga tydelig uttrykk for hva han mente om slike turister… Stoppe midt i veien for å fotografere blomster??? Tullinger… Mye kan åpenbart sies med litt godt uttrykt kroppsspråk i 90 kmt…

Da vi nærmet oss stedet vil skulle bo i Épernay, hadde de elskverdig nok sperret av veien vi skulle kjøre på pga veiarbeid og da vi passerte hospitalet for 3 gang , ga vi blaffen i TomTom og kjørte et stykke for å komme ut på andre siden av veiarbeidene. Nå hjalp det selvfølgelig at vi 3 gangen fulgte skiltingen på omkjøringen…

Så kom vi inn på Avenue de Champagne og skjønte at vi virkelig var på rett spor, vi fant et parkeringshus, gikk ut og drakk kaffe, men fant ut at en fullastet norsk feriebil kanskje ikke er så lurt å parkere hvor som helst, det hadde jo vært forsmedelig å måtte ta turen en gang til for å handle all vinen på nytt… Så vi la i vei med TomTom på, og fant frem til området vårt. Etter et par obligatoriske runder i rundkjøringen og noen runder rundt kvartalet, parkerte vi og gikk det siste stykket. Det viste seg at vi hadde passert det flere ganger, men skiltingen er diskret og gaten enveiskjørt med mye trafikk så var ikke bare bare å kjøre langsomt for å se på husene. Vi bor på et B&B som heter L’interface – og det ligger sentralt, virkelig sentralt. Vi fikk nå rom og fikk parkert i gården. Der som andre steder der det er snakk om parkering, har ikke franskmennene kastet bort plassen på dauplass på sidene, men det gikk nå greit. Vi etablerte oss og gikk sporenstreks på byen for å gjøre oss kjent.

Vi vandret byen rundt og var bla innom turistinformasjonen, der de hadde en flott inngang, med en &%#¤ dørstopper midt i… Den var i veien både på vei inn og på vei ut, nesten litt som Hovmesteren og grevinnen…

Etter hvert ble vi litt sultne og fant til slutt et sted der vi kunne få noe å drikke mens vi gjorde litt research for å finne «spise-området» byen. Vi var tydeligvis i feil del av byen, så da var det jo greit å sette seg ned for å gjøre en liten kartstudie, supplert med en liten iPad-oppdatering på Lonely Planet og The Rough Guide for Frankrike. For å komme i rett stemning gikk vi selvfølgelig på champagnen – bare en liten flaske…

Den første aha-opplevelsen var at den restauranten vi holdt på å inn i før vi satte oss ned, var en av de som var anbefalt i guidebøkene. Den andre – og kanskje noe større overraskelsen – var at gaten vi så etter var gaten der vi bor… Joda helt rett… Nå var jo valget enkelt, tilbake til rommet, for så å gå ut på gaten og finne et sted å spise… Og det gjorde vi…

Så hva har vi lært i dag da?

Franske rundkjøringer kommer i alle varianter…
Gårdsbesøk i Frankrike er mer krevende enn i Norge…
Vi bare MÅ ha en henger…
Rundt og rundt er rett og slett bare rundt og rundt…
En kartstudie og litt forberedelse kan være greit… Men er for feiginger…
Vi får nå alltid mat…

14. juli 2013

Marked i Chablis

Jo da, det er søndagsmarked her. Det oppdaget vi i dag tidlig og var glad vi var tidlig ute, slik at vi fikk med oss en del før alle turistene kom og det ble rimelig godt med folk der. Selv om vi har vært på en del marked nå, er det mye likt og svært mye ulikt også. Det er jo helt tydelig at et marked her er først og fremst for lokalbefolkningen, her får du kjøpt det meste – selv om hovedtyngden er mat og klær. Det er også et sted for å møtes og utveksle siste nytt, det er sånt man får med seg når man er der tidlig og kan se litt. Utover dagen var det svært mange turister også, og da blir det så mye folk at du mister alle de små nyansene…

Vi ruslet rundt, handlet litt, satt og hang på en fortauskafe, ruslet litt mer, spiste litt, drakk litt – og sånn gikk nå dagen…

På en uteservering satt det et eldre par. Hun og Eva kom i samtale rundt hatter, som de begge hadde, og damen spurte hvor vi var fra og da Eva svarte «Norway» svarte damen: «Snakker du norsk?» Det viste seg at hun hadde jobbet i en brennevinsbutikk i en havn da hun var 12 år – og det var lenge siden – og hadde hatt mange ærend til de norske båtene… Ytterlig kommentar er vel unødvendig…

Det ble også tid til å rusle rundt i Chablis og som GJJ kommenterte, det går ikke ann å kjede seg i Chablis – og det er jammen rett. Her kunne vi ha brukt laaang tid – og enda litt mer tid… Og enda ha vi ikke brukt bilen – av naturlige grunner… Selvfølgelig det at den også trenger hvile…

Hvile hadde også vi, sånn litt etter stengetid, det vil si etter kl 1430… Så vi lærer jo etter hvert vi også… Opp tidlig, handle, en solid lunsj, hvile og så middag ut på kvelden… Det er nok sånn livet er her og det lever vi godt med – bare vi husker å spise før «lunsj-stengetid»…

Middagen tok vi på Le Bistrot Des Grands Crus. All den tid at Grand Cru er en kvalitetsbetegnelse for vin fra Chablis, er det vel egentlig unødvendig å kommentere at vinen var meeeeget bra… At den ligger på andre siden av gaten der vi bor er jo heller ingen ulempe… selv om det ikke akkurat var nødvendig… Men det er jo greit også å utforske nærområdet…

I morgen skal vi bruke noen timer i Chablis, vi har fortsatt en del produsenter igjen…, før vi reiser videre til Epernay som regnes som hovedstaden i Champagne-distriktet… Ja da, dette kan gøy… eller kanskje man skal si: Enda mer gøy… Og snart må vi vel kjøpe tilhenger – vi kan ha med oss 27 liter vin hver… Vi har sett noen snerte små hengere…

Så hva har vi lært i dag da?

Vi begynner å få taket på intuitiv fransk… og håper at det vi forstår er det de sier…
Alltid greit å ha klærne på rett vei…
Du skal ikke undervurdere elegante eldre damer med hatt… De kan ha jobbet på de mest utrolige plassene…
Det er ikke alltid at franske forsøk på bestillinger fungerer…
Vi er ikke alene… Også andre som også forsøkte seg på å bestille på fransk, måtte ha en gjennomgang av bestillingen på engelsk…
Franske åpningstider, dvs de som er slått opp i butikken, er i beste fall veiledende – ofte villedende… Her må det mer jobbing for å knekke koden…
Hvordan rulle ned de utvendige gardinene på badet…
Andebryst med spagetti og solbærsaus i kombinasjon med ny hvit skjorte –ugrei kombinasjon…
Når prøverommet er lasterommet i en kassabil og det mangler speil – er kamera greit å ha…

13. juli 2013

På plass i Chablis.

Det er en ca 5 timers kjøretur fra Carpentras til Chablis, så vi sto opp til vanlig tid og fikk bilen på plass til kl. 1000. Det har vi helt glemt å si noe om – bilparkeringen… Systemet er slik at vi setter bilen utenfor hotellet og leverer nøkkelen og de parkerer den, utrolig greit – litt sånn som det er på amerikanske filmer på luksushoteller…Når vi skal ha bilen bare gir vi beskjed om når vi ønsker den på plass utenfor hotellet – Herlig….

Vel, det tok jo litt tid å bære ned alt sammen for det blir jo bare mer og mer… Da jeg kom med to trillekofferter og en sekk på ryggen til resepsjonen, og skulle ut døren, sto det tre karer der, sånn halvveis i veien og gjorde ikke noe alvorlig tegn til å flytte på seg mer enn absolutt nødvendig – og å tenke at det kunne være en ide å hjelpe med døren var åpenbart en helt ukjent tanke, men det gikk nå greit å komme ut. De karene var kledd i tighte sykkelklær og var nok slike «Tour de France – wannabees» – og de var selvfølgelig (?) norske… Det er en overgang her nede for franskmennene er faktisk utrolig høflige, alltid et «Bon jour eller bon soir» og «Au revoir» når man går, akkurat slike ting er vi nordmenn nå ikke så flinke på. Da jeg gikk ut for siste gang og leverte nøkkelen på disken i resepsjonen, var som de eier hotellet litt opptatt på bakrommet, men kom straks ute etter oss for å si adjø – som jeg sa de er hyggelige og høflige her… i allefall de franske…

Det er i morgen Tour de France passerer Carpentras- distriktet og da står alt på hodet, mens vi drikker chablis i Chablis… Hver sine interesser…

Før vi utpasserte Carpentras måtte vi ha et lite stopp for å kjøpe litt motorolje, og det gjorde vi på vårt supermarked – og jeg kan love at dette tok litt mer tide enn beregnet… Det er åpenbart svært mange varianter av fransk motorolje og akkurat det er ikke noe man ønsker å kjøpe og bruke feil av – det kan fort bli en – bokstavelig talt – bråstopp om man bommer på dette…

Turen gikk greit, noe tendenser til kø var det, men ingenting mot hva det var i motsatt retning. Der var det mye trafikk og tidvis ikke bare tendenser til kø, men laaaannge køer. Vi var glade at vi reiste rett vei… Men dere vet, egen lykke er bra, men andre ulykke er heller ikke å forakte…

Da vi nærmet oss Chablis, skjønte vi at vi virkelig var på vei ut på landet. Kornåkrer og skog så langt øyet kunne se, pent landskap – men ikke et hus å se noe sted… Temperaturen er noe lavere enn i Carpentras, men ikke mye, og solsikkeåkrene er heller ikke kommet like langt i blomstringen, ikke helt gule ennå. Men vi skal nok klare oss for det…

Vi fant nå frem til der vi skal bo, midt i Chabis hos Chambres d’ Hotes du Farbourg St-Pierre som er et «bed and breakfast». De har også egen vin og er en av de 157 produsenten som finnes her. Vi ble tatt godt i mot av vertskapet, men deres engelsk var dårligere enn vår fransk… Men det er utrolig hva man kan forstå når man legger godviljen til. De hadde til og med vært i Norge for noen år siden – om vi forsto det helt rett.

Etter å ha fått parkert bilen, etablert oss i Pauline som er det rommet vårt heter, så bar det av sted med litt landsbyvandring og vi startet på med smakingen. Vi tok en liten kontakt til vår bondevenn i Egersund, og har fått anbefalt produsenten Brocard, noe som passet bra da vi satt på andre siden av gaten og tok oss et glass chablis da vi fikk meldingen. Vi skal også ta en tur innom kooperativet. Middagen tok vi på Le Syracuse og det var et godt valg, både på mat og vin… Vi har nå bare 154 produsenter igjen…

De har også nasjonaldagsfest her i kveld, siden deres nasjonaldag er i morgen. Vi er jo litt spente på om det også skjer noe i morgen eller om de tar den helt ut i kveld… For kvelden ble avsluttet med et skikkelig og spektakulært fyrverkeri, det er altså ikke bare «Okka-by» som har byfyrverkeri… Her varte det minst 3 ganger så lang tid…

Så hva har vi så lært i dag da?

Det er burde faktisk være mulig å være høflig selv om du er nordmann i kondomdress…
Det er godt å kjøre mot strømmen….
Det er utrolig hva man kan forstå om bare godviljen er tilstede…
Det er utrolig hvor stor godvilje man får om man bare starter med å beklage at ens fransk dessverre er helt katastrofal – selvfølgelig på fransk…

12. juli 2013

Marked i Carpentras.

I dag har vi hatt en kjørefri dag. Det har vært marked i Carpentras og det er et av det største i distriktet. Kun en ting å si og det er at dette er noe man må ha med seg. Vi fikk kjøpt krydder, olivenolje, bonbon (drops), karameller, skjorter, ringer – det skulle vel være det… Men det kunne ha vært mye mye mer…

Tiden gikk med til å vandre rundt og se på livet, sjekke ut ulike ting og tang, ta en kaffe, et glass vin, litt mat… Ahh livet er godt…

Heldigvis ligger hotellet såpass nærme at det bare var å rusle bort til hotellet og legge fra seg ting og tang.

Nå har det vært en litt sløv dag, vi har kun gått i 4 timer…

Lunsjen tok vi på en plass som ligger rett ved inngangen til gågaten og 2 minutter fra hotellet. Vi bestilte «Plate du jour» som er dagens rett. Det vi skjønte var at det var noe fisk med «nokko attåt»… Så vi bestilte og tok for sikkerhets skyld et bilde av menyen for å sjekke ut hva vi spiste… Det viste seg å være torsk med spelt-risotto og fritert squash med blomst, og det var rett og slett godt…

Krydder Carpentras — Krydder i mange varianter

Ellers har vi tatt det litt med ro i ettermiddag, middagen ble nok en gang kamskjell mm på La Petit Fontaine et meget godt valg. Toppet med en Chateau Mont-Redon fra Châteauneuf-du-Pape. Kort sagt et laaant måltid med god mat og god service noe også det fremkommer på TripAdvisor, her er vi enig med dommen der. Det var en hel del reserverte bord er og etter hvert vi la vi merke til at det sto reservert på den ene siden av skiltet og bildet av en fisk og skrei de norvège på andre siden… Ja ja, nå ble det bare kamskjell på oss…

I morgen er det tilbake på veien igjen. Da skal vi til Chablis der vi skal bo på en vingård…

Så hva har vi da lært i dag da?

Ta bilde av menyen og finn ut av hva du har spist…
En sløv dag i Frankrike er ikke det samme som en sløv dag hjemme…
Hvor pokker kommer alle posene fra, vi hadde da ikke så mye da vi kom…
Hva skulle vi ha gjort uten iPhone-ordbok app’en…

Det er ikke bare å se, men å lukte også... — Det er ikke bare å se, men å lukte også…

11. juli 2013

Byen Avignon og landsbyen Venasque.

Fransk karusell i Avignon i to etasjer - med fransk utsmykking... — Fransk karusell i Avignon i to etasjer – med fransk utsmykking…

Atter en dag med farting. Tidlige avgårde til byen Avignon, en tur som ikke gikk helt i henhold til… Vel det gikk fint å finne frem dit, men parkering var noe mer komplisert. Første forsøk gjorde at vi havnet litt langt fra sentrum, rett nok gratisparkering, men ute i det fri i stekende sol – og det er vi som tidligere nevnt ikke så glad i. Så vi snudde og kjørte inn mot sentrum igjen, hva skal man si? Ikke det at vi kjørte oss bort, men det er nå en gang en stooooor fordel å holde seg i rett fil og ikke mot kjøreretningen… Vel da denne lille detaljen kjapt var korrigert, kjørte vi rett på et underjordisk parkeringsanlegg, Parking de l’Oratoire, – med utgang rett i den gamle bydelen. Så alt i alt – og tross alt, må man jo si at det var en grei start… Den kunne ha vært verre…

Avignon er et gammelt pavesete – og der pavene periodevis hadde en livsstil som ikke anses som «pavelige»… Paveslottet var nå stort og flott, og som mange andre steder av historisk karakter i aktiv bruk til konserter, teaterforestillinger og kongresser. Dette hadde nok ikke gått i Norge, da hadde vi nok hatt riksantikvaren på nakken før vi hadde rukket å si «Hva om vi bruker…». De har også en gammel halv (!) bro som er meget kjent for den franske sangen «Sur le pont d’Avignon».

Så etter å ha gjort unna de obligatoriske besøkene ble det brukt mye tid på byvandring, spise mat, spise is, drikke kaffe og bare se på livet. Vi stusset ikke så rent lite over den totalt absurde og absolutt enorme mengdene med plakatoppslag, som rett nok ikke var klistret opp, men hengt opp. For det var plakater absolutt over alt, høyt og lavt. I tillegg var det jo også en hel del rare mennesker i bybildet og mange som hadde små opptredener og opptog, og jo da – det var selvfølgelig en festival her også… Teaterfestivalen er etter hvert blitt stedet du må være i Provence og som du må få med deg – dersom du vel og merke er teaterinteressert, har interesse for eksperimentelt teater og ikke minst skjønner fransk… Et eller annet sted på veien her datt vi nok av, antagelig fransken… Det var også en stadig strøm av folk som delte ut brosjyrer, da vi spiste isen vår på en uterestaurant på torget, tror jeg vi fikk 10-12 på bordet vårt. Siden vi ikke snakket fransk, fikk vi ikke med oss introduksjonene som alle de andre gjestene fikk, dvs en av dem snakket engelsk, og som den oppvakte leser kanskje allerede har skjønt, så var alle de små opptredene og opptogene små reklame stunt for ulike teaterforestillingene. Det samme var alle de ulike plakatoppslagene. Det var med andre ord et yrende liv og mye å bare sitte og se på…

På vei til Venasque — Venasque i det fjerne.

Etter hvert fant vi ut av at det var tid til å sette kursen til landsbyen Venasque som ligger 10 min fra Carpentras, der vi har base. Det gikk greit å finne frem til parkeringsanlegget og etter at vi – nok en gang – hadde fått testet ut at inngangsbilletter til ulike severdigheter ikke duger som parkeringsbillett – så gikk turen videre i en varm bil, men ikke kokvarm – og det er jo absolutt verdt noen kroner…

På vei ut av Avignon passerte vi tre syklister, heldigvis på vei inn til byen, for de syklet slik at de lagde en 2,5 km lang bilkø bak seg… De var åpenbart turister på en liten sykkeltur, kanskje de var vant til å kjøre traktor på Jæren? Der er det jo ikke uvanlig at man legger i vei i rushtiden og nekter å gi plass til noen som kommer bak – uansett hvor sakte men kjører…

Venasque er landsbyen vi fikk råd om ikke å besøke i helgen, fordi vi da neppe ville være de eneste turistene der. Vi parkerte utenfor byen og gikk de siste meterne opp og det var nok et greit valg, hadde det vært helg, hadde det nok vært et helt nødvendig valg… Landsbyen er akkurat slik man forestiller seg en fransk landsby skal være. Den ligger på en topp med utsikt og klorer seg fast i fjellsiden, den har borg og murer, trange gater, smug, små gatekafeer, kunstnere og gallerier, et torg og selvfølgelig en kirke. Ikke så ulikt Aiguèze som vi besøkte i går, men enda mindre og enda mer kompakt og enda finere.

Det er nok ikke uten grunn at det er mange kunstnere som har slått seg ned her, bare utsikten over dalen må jo være inspirerende. Og så har de virkelig gode moreller… De er også en gammel dåpskirke der det har vært religiøs aktivitet i alle fall tilbake til romertiden. Alt i alt en landsby som absolutt er verdt et besøk, men på en hverdag…

Så hva har vi lært i dag da?

Å kjøre mot kjøreretningen, er oppskrytt…
Man må jo ikke teste ut om reiseforsikringen gir valuta for pengene… Og man trenger jo heller ikke å bytte bil, bare fordi det er en sprekk i frontruten…
Er det noe som virker pussig, er det som regel alltid en festival…
Heller ikke i Avignon vil parkeringsautomater ta noe annet enn parkeringsbilletter…
Traktorførere fra Jæren reiser også på ferie…
Det er alltid en landsby som er verdt et besøk…
Det er mulig at TomTom viser korteste veien til hotellet i Carpentras, men hvorfor må det også være den smaaaaleste gaten???

10. juli 2013

Hulevandring og med påfølgende fjelltur og vinsafari.

I dag har vi vært nede i underverdenen, nærmere bestemt 125 m ned i hulene l’aven de Orgnac. Det var ca 730 trinn ned og det var verdt hvert eneste trinn. Helt fantastisk med stalaktitter og stalagmitter, det ene øyeblikket var mer wow enn det andre… Så dette var absolutt verdt bilturen på 1 t og 23 min! Hulene ble oppdaget i 1935 og del en er åpne for alle, del 2 krever at du er i god form for det er en tur på 4 timer og del 3 krever enda mer da det er en tur på 8 timer med tau og sikring i alle ender. Del 4 er steng for publikum og kun 8 personer(forskere og politikere) får lov til å besøke denne delen av hulene – i året!. Jeg tror at vi tok ca 120 bilder der nede, men det var ikke lov å bruke blitz, men lyssettingen var meget god. Vi gikk selvfølgelig i gruppen med engelsktalende guide for å få med oss detaljene.

Det var jo også litt kjølig der nede, 11 grader, men det er jo en gjennomsnittlig norsk sommerdag også… Vi som er vant til «norske sommertemperaturer» hadde kledd oss for anledningen, noe slett ikke alle hadde gjort…

Den siste delen av turen gikk forresten også på skikkelige «vestlandsveier av norsk riksveistandard», svingete og smale med liten plass til å møte en bobil… Så det var litt som hjemme tross alt… nå var vi også litt franske fordi vi bokstavelig talt parkerte i skogen – utenfor parkeringsplassen – hvorfor? «When in Rome, do as the Romans do!» Man må da ha skygge… og bilen var kun varm – som i Norge om vi hadde parkert i solen…

På veien opp til hulene, så vi for øvrig butikk som solgte lokale saker som vin, olivenolje etc etc og tenkte at den tar vi på returen… Særlig… Man stenger da uansett når det er lunsjtid… Kunder og turister? Pøhhh…

Vel, vel dette kunne vi nok få tak i et annet sted, her er det nok av steder å bruke pengene sine på…

Nå var ikke dagen over ennå, så vi la i vei på «lykke og fromme». Vi tok turen over Les gorges de l’Ardèche. Det er Europas svar på Grand Canyon, og går fra Vallon-Pont-d’Arc til Saint-Martin-d’Ardèche – og det var utrolig mange som tok kano/kajakk nedover hele elven. Du kunne åpenbart ta turen nedover og så kjørte de deg og kanoen/kajakken tilbake, og dette er fransk campingland. Det var campingplasser med godt med skog i tusentall… Men tilbake til turen, det er jo klart at er vi jo litt blaserte iom at Eva kommer fra Aurland og vi begge har bodd der noen år, men også dette var en flott tur – mye likt som å kjøre over fjellet til Lærdal, men med 16 utkikkspunkter. På veien fikk vi også med oss Pont d’Arc som er verdens største naturlige kalksteinsbru, 60 m bred og 54 m høy.

Da vi nærmet oss slutten var vi blitt godt sultne, og klokken var godt over 1500… På andre siden av elven så vi en middelalderby, og da vi i tillegg fant skilting til denne –med «Middelalder landsby», tenkte vi har må inn for å se og spise. Nå ja, ingen av delene skulle vise seg å være så enkelt. Vi hadde ikke på TomTom, da vi ikke ante hvor vi skulle, men var på skikkelig blåtur – så vi kjørte etter skiltingen… Det vil si prøvde å kjøre etter skiltingen… Etter å ha rotet oss inn i en annen landsby som vi måtte igjennom for å komme frem til den andre – der det stort sett kun var enveiskjøring og ekstremt smale gater, kom vi endelig frem til broen – som var smal, virkelig smal, men som heldigvis hadde lysregulering… Vel over kjørte vi først litt for langt, snudde og kjørte i retning landsbyen langs elven… Tabbe… Da var det bare å snu og kjøre ned på hovedveien der vi kom av broen – og se der: På den ene siden var det et skilt på ca 1,5* 2 m og på den andre siden et mer normalt veiskilt… Og da var det jo bare å følge plan A: «Følg skiltingen…» Og det gikk ikke mange meter før vi kom inn på samme veien vi hadde kjørt tidligere på dagen da vi var på vei til l’aven de Orgnac… Men da var vi på «feil side» og kunne ikke se noe annet enn et serverdighetsskilt – og de ligger jo like tett som vingårdene her nede…

Nuvel, da var vi fremme – men som vanlig for sent til å få mat. Nesten alle matbulene her stenger matserveringen mellom 1430 og 1800, eller noe sånn. Men lykken står den kjekke bi, i den tredje restauranten var Le Garçon, han så på oss og spurte «Chef?» Sjefen så opp fra sin mat, vurderte oss og sa «Salade ou Crêpes». Det kunne vi absolutt leve med… Crêpes er jo noe helt annet her nede enn hjemme, godt med alt mulig fyll.

Så da var tiden kommet til byvandring og litt lokal vinhandel… Og landsbyen det var Aiguèze. Virkelig det en forbinder med franske pittoreske landsbyer; gammel, en liten borg, et torg med uteservering, en petanquebane (bocciabane), masse små restauranter, smale smug etc etc – alt i alt et vellykket besøk.

Så da var det bare å gå tilbake til den opprinnelige planen og dra til Rastau som er en landsby, et vinområdet og der vi skulle kjøpe vin fra? Jo nettopp Rastau… Det ble gjort etter at vi måtte skru av TomTom fordi den ville, for øvrig ikke helt uvanlig, kjøre inn gjennom torget der det er innkjøring forbudt, men vi kom oss gjennom noen, igjen, meget smale gater før vi skrudde den av…

På veien hjem så vi noen fine skilt med olivenolje og tok derfor turen innom Beaumes-de-Venise. Der kjøpte vi olivenolje og Balcamico-eddik, «litt problematisk» å finne på tross av en hel del fine, men dog forvirrende skilt, men det gikk da til slutt…

Da var det retur og innom det samme supermarkedet vi var innom i går, hvorfor? Jo vi skulle ha noe av vinen der de hadde på tilbud – for den var god og billig…

Og hva har vi så lært i dag?

Du kan ikke stole helt på tomtom…
Shorts, t-skjorte og sandaler egner seg ikke for temperaturer på 11 grader og hulevandring…
Mat og klokkeslett….
Å kjøre på «lykke og fromme» er slett ikke dumt

9. juli 2013

En romersk dag…

Dagen i dag har stått i Romas tegn. Først la vi i vei på en times biltur til Pont du Gard. Dette er en gammel romersk vannviadukt som antagelig ble bygget 60 år f.kr. Forresten hva holdt vi i Norge på med da?? Du kan si hva du vil om romerne, men bygge kunne de… Den er i tre høyder og er rett og slett imponerende. Det var godt lagt til rette med god parkeringsplass, servering mm så vi led nesten ingen nød. Nesten fordi det var varmt – usigelig varmt… Bedre ble det jo ikke av at vi gikk opp til utkikkspunktet slik at vi fikk se akvedukten på avstand fra høyden, og da vi også gikk opp til topp av akvedukten, da var vi på kokenivå…

Hadde vi visst bedre og gjort bedre research i forkant, så hadde vi sett at det var tilrettelagt for bading der, og faktisk mange som gikk dit nettopp for å bade og leie kano på elven… Men altså ikke oss, i etterkant husket vi jo på at mesteparten av badetøyet lå bak i bilen… Nå ja ikke badedrakten til Eva, men så varmt som det var tror jeg ikke det hadde hatt noen betydning – for henne i allefall… Men mye vann og en solid is hjalp godt på.

Det er dimensjoner på byggverket ont du Gard — Det er dimensjoner på byggverket

Og da forsikringsselskapet ringte og sa at vi bare kunne bestille ny frontrute der vi kunne, var jo den saken for så vidt grei også. Helt grei ble den da jeg sjekket med NAFs veihjelp og de sa at det ikke var noe problem å kjøre med den. Dette ble i tillegg bekreftet av Pål hos Bøgh Hafsø der jeg ringte og bestilte time i august for ny frontrute når vi kom hjem. Ja ja, alt er jo så enkelt når du bare kan det…

Nå hadde vi ikke helt planlagt resten av dagen, men siden vi var på de kantene fant vi ut at vi skulle ta turen til byen Nîmes. På vei ut lo vi litt av bilen som skulle ut samtidig med oss og som åpenbart ikke hadde skjønt det med at du måtte betale parkering og inngangsbillett i en og samme operasjon – og det var bokstavelig talt billetten til veien ut.. Heldigvis sto vi i den andre filen og han kunne rygge ut da det heller ikke var noen andre biler bak ham. Ha, ha… godt det ikke var på motorveien…

Nîmes var en halvtimes kjøretur unna, så vi la inn byen på TomTom og ble guidet inn til byen. Etter hvert som vi nærmet oss byen fant vi ut at vi kanskje skulle ha gjort litt bedre research her også… Vi viste ikke egentlig hva vi skulle der, bortsett fra å ha mat og se på den gamle bydelen. Nuvel TomTom guidet oss inn i smale smug og litt rare gater og etter hvert skrudde vi av, og satset på at vi ville klare resten selv. Det var jo bare å finne et sted å parkere… Vel, tror dere ikke vi kjørte rett på et parkeringshus der vi kjørte ned under jorden… Ikke så varmt der… Hvorfor var nå det et poeng? Jo da, da vi startet opp på Pont du Gard viste temperaturmåleren i bilen 39 grader og det var ute… Rattet var så varmt at det var litt ubehagelig, svart bil er åpenbart ikke tingen i solen… Nå var vi for så vidt klar over det da vi har opplevd bilen varm i Norge, men ikke så varm… Air condition på bilen må vel være noe av det beste som er oppfunnet etter hjulet…

Etter å ha parkert, gikk vi ut og oppdaget til vår store glede at vi bokstavelig talt hadde parkert under turistinformasjonen, torget, amfiteateret og i utkanten av den gamle bydelen. Vi kunne altså ikke ha funnet et bedre sted – og hadde antagelig aldri funnet det dersom vi hadde planlagt alt…

Så var det mat, men hva tror dere klokken var? Jo den var «Manger – fini» – kun kaker til kaffen-servering inntil middagsserveringen begynner noen timer senere, i allefall i de to første stedene. Men på det tredje stedet kunne vi meske oss i biff med tilbehør – og da var situasjonen under kontroll.

Så da ble det byvandring og besøk på Amfiteatret, enda et romersk bygg av imponerende kvalitet. Det blir stadig brukt til konserter og andre arrangementer. Nå var det fortsatt varmt, men vi klatret rundt det beste vi kunne og da vi hadde fått med oss det meste, var det bare å legge turen hjemover – i en lunken bil…

Franskmennene har et system med bomstasjoner der du først trekker en billett før du kjører ut på motorveien og bruker den når du kjører ut og da betaler du for den avstanden du har kjørt. Da vi kom til en bomstasjon og skulle betale, måtte også vi rygge ut feil fil, vi hadde kjørt inn i filen for de som har brikke… og da kommer man ingen vei, dersom man har noen bak seg. Og med den trafikken og køene på de andre filene, var det åpenbart noen som passet på oss for det kom ingen bak oss – før vi hadde klart å rygge ut og sto på halvtolv og ventet på at noen skulle slippe oss inn i køen… Vel fremme i automaten virket ikke billetten… tross gjentatte forsøk – og temperaturen steg lit både hos de bak oss og inne i bilen, men da vi sluttet å prøve oss med parkeringsbilletten fra Nîmes – ja da gikk alt så mye bedre…

Av en eller annen årsak tok TomTom oss hjem en litt annen vei, dette på tross av at vi delvis kjørte på den samme motorveien som vi kjørte på da vi kom til Carpentras. Vel vel tenkte vi, vi kommer nå alltids tilbake til hotellet, så vi lot det stå til – og bra var det. Vi hadde snakket om at vi måtte stoppe ved en solsikkeåker da vi kjørte til Pont du Gard, dette da vi kjørte ut på tur. Jammen gikk ikke den nye og ukjente ruten rett forbi solsikkeåkre så det holdt – og attpåtil nesten forbi Châteauneuf du Pape. Dette var jo et poeng siden vi hadde snakket om at vi måtte ta et vinbesøk – og nå vet vi hvor vi skal gjøre akkurat det. Vinflasken vi begynte på i går og fortsatte på i dag er fra? Jo da Châteauneuf du Pape…

Så hva har vi lært i dag da?

Litt resarch er ikke av veien…
Å kjøre i vei uten litt research er heller ikke av veien…
Ikke le av andre som ikke har skjønt det med billetter og automater…
Følg med på hvor du kjører…
Franske billettautomater er ikke lettlurte…
TomTom er en luring… Solsikker og Châteauneuf du Pape, må være et tegn …