Dagen i dag har stått i Romas tegn. Først la vi i vei på en times biltur til Pont du Gard. Dette er en gammel romersk vannviadukt som antagelig ble bygget 60 år f.kr. Forresten hva holdt vi i Norge på med da?? Du kan si hva du vil om romerne, men bygge kunne de… Den er i tre høyder og er rett og slett imponerende. Det var godt lagt til rette med god parkeringsplass, servering mm så vi led nesten ingen nød. Nesten fordi det var varmt – usigelig varmt… Bedre ble det jo ikke av at vi gikk opp til utkikkspunktet slik at vi fikk se akvedukten på avstand fra høyden, og da vi også gikk opp til topp av akvedukten, da var vi på kokenivå…
Hadde vi visst bedre og gjort bedre research i forkant, så hadde vi sett at det var tilrettelagt for bading der, og faktisk mange som gikk dit nettopp for å bade og leie kano på elven… Men altså ikke oss, i etterkant husket vi jo på at mesteparten av badetøyet lå bak i bilen… Nå ja ikke badedrakten til Eva, men så varmt som det var tror jeg ikke det hadde hatt noen betydning – for henne i allefall… Men mye vann og en solid is hjalp godt på.
Og da forsikringsselskapet ringte og sa at vi bare kunne bestille ny frontrute der vi kunne, var jo den saken for så vidt grei også. Helt grei ble den da jeg sjekket med NAFs veihjelp og de sa at det ikke var noe problem å kjøre med den. Dette ble i tillegg bekreftet av Pål hos Bøgh Hafsø der jeg ringte og bestilte time i august for ny frontrute når vi kom hjem. Ja ja, alt er jo så enkelt når du bare kan det…
Nå hadde vi ikke helt planlagt resten av dagen, men siden vi var på de kantene fant vi ut at vi skulle ta turen til byen Nîmes. På vei ut lo vi litt av bilen som skulle ut samtidig med oss og som åpenbart ikke hadde skjønt det med at du måtte betale parkering og inngangsbillett i en og samme operasjon – og det var bokstavelig talt billetten til veien ut.. Heldigvis sto vi i den andre filen og han kunne rygge ut da det heller ikke var noen andre biler bak ham. Ha, ha… godt det ikke var på motorveien…
Nîmes var en halvtimes kjøretur unna, så vi la inn byen på TomTom og ble guidet inn til byen. Etter hvert som vi nærmet oss byen fant vi ut at vi kanskje skulle ha gjort litt bedre research her også… Vi viste ikke egentlig hva vi skulle der, bortsett fra å ha mat og se på den gamle bydelen. Nuvel TomTom guidet oss inn i smale smug og litt rare gater og etter hvert skrudde vi av, og satset på at vi ville klare resten selv. Det var jo bare å finne et sted å parkere… Vel, tror dere ikke vi kjørte rett på et parkeringshus der vi kjørte ned under jorden… Ikke så varmt der… Hvorfor var nå det et poeng? Jo da, da vi startet opp på Pont du Gard viste temperaturmåleren i bilen 39 grader og det var ute… Rattet var så varmt at det var litt ubehagelig, svart bil er åpenbart ikke tingen i solen… Nå var vi for så vidt klar over det da vi har opplevd bilen varm i Norge, men ikke så varm… Air condition på bilen må vel være noe av det beste som er oppfunnet etter hjulet…
Etter å ha parkert, gikk vi ut og oppdaget til vår store glede at vi bokstavelig talt hadde parkert under turistinformasjonen, torget, amfiteateret og i utkanten av den gamle bydelen. Vi kunne altså ikke ha funnet et bedre sted – og hadde antagelig aldri funnet det dersom vi hadde planlagt alt…
Så var det mat, men hva tror dere klokken var? Jo den var «Manger – fini» – kun kaker til kaffen-servering inntil middagsserveringen begynner noen timer senere, i allefall i de to første stedene. Men på det tredje stedet kunne vi meske oss i biff med tilbehør – og da var situasjonen under kontroll.
Så da ble det byvandring og besøk på Amfiteatret, enda et romersk bygg av imponerende kvalitet. Det blir stadig brukt til konserter og andre arrangementer. Nå var det fortsatt varmt, men vi klatret rundt det beste vi kunne og da vi hadde fått med oss det meste, var det bare å legge turen hjemover – i en lunken bil…
Franskmennene har et system med bomstasjoner der du først trekker en billett før du kjører ut på motorveien og bruker den når du kjører ut og da betaler du for den avstanden du har kjørt. Da vi kom til en bomstasjon og skulle betale, måtte også vi rygge ut feil fil, vi hadde kjørt inn i filen for de som har brikke… og da kommer man ingen vei, dersom man har noen bak seg. Og med den trafikken og køene på de andre filene, var det åpenbart noen som passet på oss for det kom ingen bak oss – før vi hadde klart å rygge ut og sto på halvtolv og ventet på at noen skulle slippe oss inn i køen… Vel fremme i automaten virket ikke billetten… tross gjentatte forsøk – og temperaturen steg lit både hos de bak oss og inne i bilen, men da vi sluttet å prøve oss med parkeringsbilletten fra Nîmes – ja da gikk alt så mye bedre…
Av en eller annen årsak tok TomTom oss hjem en litt annen vei, dette på tross av at vi delvis kjørte på den samme motorveien som vi kjørte på da vi kom til Carpentras. Vel vel tenkte vi, vi kommer nå alltids tilbake til hotellet, så vi lot det stå til – og bra var det. Vi hadde snakket om at vi måtte stoppe ved en solsikkeåker da vi kjørte til Pont du Gard, dette da vi kjørte ut på tur. Jammen gikk ikke den nye og ukjente ruten rett forbi solsikkeåkre så det holdt – og attpåtil nesten forbi Châteauneuf du Pape. Dette var jo et poeng siden vi hadde snakket om at vi måtte ta et vinbesøk – og nå vet vi hvor vi skal gjøre akkurat det. Vinflasken vi begynte på i går og fortsatte på i dag er fra? Jo da Châteauneuf du Pape…
Så hva har vi lært i dag da?
- Litt resarch er ikke av veien…
- Å kjøre i vei uten litt research er heller ikke av veien…
- Ikke le av andre som ikke har skjønt det med billetter og automater…
- Følg med på hvor du kjører…
- Franske billettautomater er ikke lettlurte…
- TomTom er en luring… Solsikker og Châteauneuf du Pape, må være et tegn …