Bondefanget i 45 minutters drivstoffkø…

Vi kom oss ned i en heisrunde… og det i en relativt liten fransk hotelheis… med våre vanlige kofferter, bag, pose, vinkoffert mm… Ja ja, ikke reiser vi lett og det baller jo på seg underveis også… Det var et par som også ville med i 3 etasje… de bare så inn og sa: «We don`t think so…»

At de har intelligente kryss her i Reims ble behørlig registrert da bilen ble hentet i parkeringshuset, og det ble en liten kjøretur rundt kvartalet for å komme til hotellet… Det som ikke er så intelligent med mange franske lyskryss, er at lysene er plassert slik at når du står helt fremst, ser du ikke lyset på trafikklyset uten å måtte bøye deg langt frem… det står nemlig ofte kun på den siden der bilen stopper…

Trafikklys
Fransk trafikklys, lys oppe og lite lys nede…

For å hjelpe på med dette problemet har de mange steder satt på et lite ekstra trafikklys nede på trafikklyset, slik at bilen som står nærme ser det lille lyset…  Alene i bilen, lite trafikk, da var det greit å stoppe en billengde før krysset slik at det var lettere å se når trafikklyset skiftet fra rødt til grønt… Men det grønne lyset lot vente på seg… i laaaang tid… og selv om det var lite trafikk, er det ikke greit å kjøre på rødt lys… Og det er her det intelligente trafikklyset kommer inn… det viste seg at så fort man kjørte helt frem til krysset… ja, da registrerte det at noen ventet og skiftet da rimelig fort til grønt… Var det ingen bil helt fremme ved krysset var det ingen grunn til å skifte til grønt… Så det var derfor det var et lite kamera på toppen av trafikklyset…  

Vel pakket, bar det i vei og det var (heldigvis!) lite trafikk ut av Reims, og på den vanlige plassen ble det bråstopp, med rygging,(dette kan vi… ) rett foran politihovedkvarteret… og et kjapt fil-bytte… Problemet er at TomTom er noget upresis akkurat her… det kommer to-tre bytt, hold til høyre, venstre på rappen og siste veiledning fra TomTom kommer etter at filbyttet er mulig… Bare en ting å si ¤#»#¤%/&/, men men det var som sagt lite trafikk…og rygging er vi gode på.

Amerikanske momument Bastogne
Det Amerikanske monument i Bastogne

Vi valgte å ta turen gjennom Ardennene, og tok en stopp i Bastogne i Belgia.  Der var vi innom Bastogne War Museum.  Bastogne er kjent for kamper under 2. verdenskrig ,da tysker satte i gang sin siste store offensiv gjennom Ardennene. Museet opplyser selv at: «The new museum route of Bastogne War Museum offers a modern memorial center and interactive context of the causes, events and consequences of the Second World War through the prism of the Battle of the Bulge.» Det ble litt vel usammenhengende, litt for mye «historiefortelling» knyttet til 4 enkeltpersoner

Rester kan brukes til så mangt
Rester kan brukes til så mangt

som ga lite sammenheng – og ikke minst litt lite om hendelsene rundt Bastogne og litt for mye om 2. verdenskrig generelt… Men men, det var veldig moderne… med 3D og greier… Monumentet var det i alle fall størrelse på… Men så er det jo også amerikansk…

Vel over grensen til Luxembourg tok vi av på til en bensinstasjon for å tanke… Ikke at det var kritisk, men det skulle ha blitt med tanken… for det var en stoooooor tabbe… Faktisk en mega-giga stor tabbe….Fordi.. før vi rakk å gjør noe til eller fra, sto vi i en vanvittig kø som sto i 5-6 felt og når du først hadde kommet inn var den ingen vei ut – bortsett fra gjennom pumpekøen… Det var biler foran, på sidene og bak… Man skulle tro at det var bensinrasjonering og ryktet hadde spredd seg om at her var det en bensinstasjon med bensin, eller om det hadde vært i Norge; ekstra billig bensin… DET TOK 45 MINUTTER!!!! eller som vi sa &%¤#»#¤% og /Y%¤##¤%, for ikke å glemme ??=)*^;§!!!

45 minutter for å fylle diesel???? Aldri mer fylle drivstoff i Luxembourg, med mindre det er kritisk og/eller med mindre det er en oversiktlig innkjøring… Forresten… ikke var det spesielt billig heller…

Rytterstatue av keiser Wilhelm I
37 meter høy rytterstatue av keiser Wilhelm I på Deutsches Eck

Resten av turen gikk greit og vi kom oss til Koblenz. Her bor vi i 9 etasje på Mercure Hotel Koblenz med utsikt til Rhinen. Koblenz er der hvor elven Mosel munner ut i elven Rhinen på stedet de kaller Deutsches Eck.

En byvandring før vi tok kvelden gjorde det klart at vi skal nok klare å fylle tiden her… Tyskerne er litt flinkere til profilere og kapitalisere på turistene… Kanskje et lite elvecruise?

Deutsches Eck - Mosel renner ut i Rhinen
Deutsches Eck – Mosel renner ut i Rhinen

Og nå var det slutt på champagnen da vi tok pizza… det ble øl… man er da i Tyskland…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det finnes intelligente lyskryss og mindre intelligente sjåfører..
  • Enkelte veier ut av Reims er en %¤##…
  • Enkelte museum blir litt vel moderne – eller vi blir litt gamle…
  • Aldri aldri aldri fylle drivstoff i Luxembourg… 
  • Øl er øl, men bare champagne er champagne…

På kryss og tvers…

les Halles du Boulingrin
les Halles du Boulingrin
les Halles du Boulingrin
les Halles du Boulingrin

Når man er i Frankrike forsøker vi alltid å få med oss de lokale markedene og lørdag var det besøk på mathallen les Halles du Boulingrin. Her var det salg av mat inne i hallen, men også noe utenfor. Selv om det var mye å se på, er dette ikke helt i toppen av ulike markeder… Men sånn er det gjerne i større byer… Markedene taper for de store kjedene…

Skorstein Reims
Skikkelig skorstein… Litt utfordringer med feiing kanskje…

Det ble også litt tid til en siste byvandring i Reims og det er alltid noe nytt å se på…

Nuvel, da dette var unnagjort, var det tilbake til Champagnedistriktet og ta for oss områder og landsbyer vi ikke hadde vært i og jammen også noen vi hadde vært i…

Først var utfordringer å komme seg ut av Reims… og denne gangen klarte vi det uten æresrunder og uten å rygge… rett foran politihovedkvarteret…

les Halles du Boulingrin
les Halles du Boulingrin

Vi stoppet på et ganske butikk – om du kan kalle det en butikk, senter er nok mer dekende…. I allefall så hadde Leclerk flere kasser enn alle matbutikkene i Egersund til sammen… 

Ut på tur i Champagnedistriktet traff vi på Route Touristique du Champagne  uansett hvor vi kjørte, sånn føltes det i alle fall – så vi har nok vært på mesteparten av den i området Reims, men det går jo også andre steder – så vi har kanskje en jobb å gjøre her…

Eller gikk dagen mye som i går… og vi håper at vi har plass til bagasjen også når vi skal videre… Og ja vi toller alt over kvoten…

Den ene plassen vi var på fikk vi bare to flasker, de foran oss tok de to siste kassene… Og noen andre foran alle oss hadde åpenbart gjort storinnkjøp for det sto 15-20 kasser med reservert-lapp i inngangen, så det var nok en god dag for vinbonden…

Middagen bekreftet igjen at det er av til litt spennende å bestille… denne gangen hadde vi klart å avbestille vannet vi bestilte før vinen… men antagelig var det noe i den lange utlegningen på fransk under vinbestillingen som vi svarte feil på… men men c’est la vie…

Morgendager tar oss til Koblenz i Tyskland, så det var litt pakking på kvelden – og nå har vi fått egen vinkoffert… Vi hadde kjøpte en koffert i den tro at den var størrelsen mindre enn de vi hadde – og det var den visuelt sett, men kun en cm eller to i begge ender… Uansett er det en perfekt vinkoffert til alle løsflaskene, det vil si de som ikke er i kasser…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det er marked og det er marked…
  • Det er faktisk mulig å kjøre ut av Reims uten å ta en æresrunde eller rygge i en to-felts enviskjørt gate…
  • Champagnetur er gøy…
  • Problemet med å kunne litt fransk… er at de tror du kan mye og snakker like fort som de pleier… med litt ulikt resultat…
  • Egen vinkoffert er praktisk…

Du vet at du er i Champagne når du har smakt 3 før kl 12…

Vindruer
Neste champagne….

Overskriften forteller vel alt… Det er selvfølgelig problematisk når man skal kjøre bil og har nulltoleranse for fyllekjøring… Sukk… men det er mulig for sjåføren å så vidt smake på champagnen – som en ekte vinsmaker… Dvs uten å svelge… Okei da… ekteskapet er fullt av kompromisser…

Utsikt mot Reims
Utsikt mot Reims

Og jammen traff vi ikke noen tyskere som var godt kjent i neste stoppested, som er Koblenz og de kunne gi oss gode tips… Og ikke minst lærte vi oss å uttale det rett – de skjønte ikke hvor vi skulle før vi fikk sagt det et par ganger… og de sa «Ahh Koblenz…» Vel vel, det er vel litt som en franskmann sa da han hørte en tale på fransk av den norske ambassadøren i Paris… «Pussig hvor mye norsk ligner på fransk…»

Nå var utfordringen først å komme seg ut av Reims… og når det er tre stykker som alle har formeninger om veivalg – så kan det gi noen utfordringer… Tre stykker, for det er en sjåfør og en co-sjåfør – og Liv fra TomTom som også har formeninger om veivalget… Men etter den sedvanlige «æresrunden», kom vi oss ut av Reims og var klar for en champagnedag på landsbygda, eller som det heter her; «sur la campagne»…

Nasjonaldag monument
Nasjonaldag monument

Vi hadde kjøpt ekte piknik-lunch: baguett, ost, skinke og tomat, før vi forlot Reims så vi var klar for det meste… 14. juli er jo nasjonaldag her og mye er stengt denne dagen. Vi var ellers klar for å komme over ulike markeringer – og det gjorde vi også… Ordfører, kommunestyre, musikkorps og brannfolkene var den formelle delen så vidt vi kunne bedømme og forstå… og det er jo ikke like enkelt… men men, vi sjanser og tar det på erfaringen…

Picnic ved elva Marne Damery
Picnic ved elva Marne Damery

Lunchen tok vi i Damery ved elven Marne, og jammen oppdaget vi ikke en liten kafe, når vi vandret videre etter lunchen slik at vi også fikk kaffe og … Ja ja, vi trenger jo ikke ta med alle detaljer…

Som sagt var mye stengt, men heldigvis ikke alt, så vi fikk nå gjort det vi skulle – og det var å handle champagne… 

Spøkelsehus
Eva falt for dette spøkelsehuset…

Ellers gikk nå dagen med til å kjøre på kryss og tvers utenfor hovedveiene… gjennom den ene landsbyen etter den andre, inn  trange gater, smågater som viste seg å være på blindveier, i 90-soner der det burde ha vært 30 og 30 soner der det kunne ha vært 90… Oppe i dalsiden, først på den ene siden, den andre siden tok vi på returen… 

Katedralen i Reims
Katedralen i Reims tatt på laaang avstand. Det er da du skjønner hvor stor den er… Tatt fra Chapelle Saint-Lié de Ville-Dommange 8-10 km unna

Og det er krigskirkegårder har fra La grande guerre 1914-1918; britiske, franske, tyske, italienske, the commonwealth for å nevne noen.  Vi stoppet på et minnesmerke som ligger på en høyde og utkikkspunkt, Chapelle Saint-Lié de Ville-Dommange som er en høyde der du virkelig skjønner det taktiske begrepet «overhøyde». Kapellet manglet en «normal inngang», noe vi først forsto etter å ha gått noen runder og så at det faktisk manglet en bygningsdel…

Og selv om det ble mye bilkjøring ble det også en del gåing – i dag også…

Dagen ble selvfølgelig avsluttet med «le champagne d’aujourd’hui» etter at bilen var parkert og dagens flaske hadde vært på kjøling…

Og hva har så lært i dag da?

  • Noen ganger er tre er for mye…
  • Høyre og venstre er lett å blande… sånn i farten… heldigvis går det ann å rygge… det er da høytidsdag med lite trafikk….
  • Koblenz og Koblenz… er ikke helt det samme…
  • Det er alltid en landsby…
  • Det er utrolig mye champagne her…
  • Det er utrolig mange veier her…
  • Noen ganger skjønner du verdien av overhøyde bedre enn andre…

Nasjonaldagen

Champagnemarker
Champagnemarker

Dagen i dag begynte trangt… Vi skulle ha bilen ut av hotellgarasjen og det var en øvelse med små marginer… Og selvfølgelig var det 3 biler som skulle ut samtidig… men de hotellansatte som hadde bil nr 2 lot oss gå først og vi gjorde som bil nr. 1 og rygget inn, det gikk jo for så vidt greit, bortsett fra at det var en liten øvelse å trykke på etasjeknappen når du rygget inn… heldigvis er Eva myk… Det er litt vanskelig å tolke om heisen er i bevegelse når du sitter inne i en bil… og etter litt prøving, venting og feiling… kom vi opp en etasje og kunne ta til på Champagneturen vår.

Grusvei start
Joda… det burde ha ringt noen bjeller… Men for pokker man har da 4×4… Hovedveien er helt øverst i bildet, under skogkanten…

Vi skulle ut i Champagneskogen og distriktet, og hadde selvfølgelig lagt inn en adresse på GPS’en og det gikk greit… vel ikke helt greit ut av byen, det ble en liten æresrunde, men hva pokker – man er da på ferie og har god tid…

Etter hvert kom vi ut på landet og kjørte på D22 da Liv ville at vi skulle ta av til høyre… Nå har vi vært innom mange landsbyer og reagerte derfor ikke på «Ta av til høyre», men etter hvert ble det veien mindre og dårligere… og til slutt koblet vi inn 4-hjulstrekket… Endelig fikk vi skikkelig bruk for 4×4… Vi var da på en traktorvei ute på et jorde med vinranker på begge sider… og hadde vi ikke hatt en SUV med firehjulstrekk hadde vi nok blitt stående midt ute på jordet… Bonden lurte nok hva /%## en turistbil gjorde ute på jordet hans….

Grusvei
Slutten av veien – og dette er den fine delen…

NÅ skjønner vi hvorfor trailere fra Polen og Litauen står fast i Jøssingfjord – de kjører på GPS… Vel vi kom oss nå inn på D22 igjen etter litt klatring og en skarp 180 graders sving…

Champagneskog
Champagneskog

Etter hvert fant vi stedet vi skulle på, en informasjonshus for nasjonalparken og det var bokstavelig talt midt ute i skogen og vi hørte at det var folk i huset da vi kom inn, men så ingen… først da vi gikk møtte vi en dame og hun reagerte faktisk ikke i det hele tatt på at det var noen der, nesten som det skulle være helt vanlig… Ja særlig…

Korking på gamlemåten
Korking på gamlemåten

Resten av dagen gikk med til å kjøre rundt i Champagne-distriktet, innom små landsbyer helt utenfor allfar vei. Det ble selvfølgelig Champagnestopp underveis og la oss bare si det sånn; det var til nytte for begge parter…

Vi endte opp i Epernay der vi var i 2013, vi mimret litt, spiste litt og tok turen tilbake… fortsatt gjennom små landsbyer og helt utenfor allfarvei…

Medaljeutdeling Reims
Medaljeutdeling Reims

Det var nå 13. juli og det er dagen før nasjonaldagen her i Frankrike og da det skjer mye feiring på kvelden – så også her i Reim. Vi gikk til parken der det skulle skje, og fikk med oss dekorering av soldater, offiser, politifolk og en hund… alle fikk medaljer… Så var det parade med soldater, militære kjøretøy, brannfolk, Sivilforsvar, ambulanser, leger og Røde Kors. 

Nå var det konsert før fyrverkeriet, men vi var nok 30 år for sent ute som målgruppe her… så vi gikk til byen og spiste middag… og siden det var dagen før dagen, ble det bla sverdfisk… Restauranten hadde for anledningen trykt egen meny for dagen… med bilde av fisken på 26 kg og 4 ansatte som holdt den…

Lysshow på katedralen i Reims
Lysshow på katedralen i Reims

Kvelden ble rundet av med lysshow på katedralen og fyrverkeri 180 grader bak, det ble en øvelse i seg selv å prøve å få med seg begge delene… Det var ca. 30 minutter med fyrverkeri… bare nevner det..

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Sjekk alltid hvilken vei du skal kjøre inn i en bilheis… spesielt om du er alene… Det kan det være litt kritisk om du ikke skal bli stående der og vente på at noen andre trykke på heiseknappen…
  • Skal du opp, er det greit å trykke på rett knapp… 
  • Påkjøringsfelt er dårlig egnet som avkjøringsfelt…
  • Det kan være greit å legge inn på GPS’en «Unngå grusveier…» – på den andre siden kan du fort gå glipp av mye moro…
  • Noen ganger er det greit med god bakkeklaring på bilen og 4×4…
  • Det er mange spennende champagneflasker utenfor allfar vei…
  • Ha alltid med tørkepapir/toalettpapir eller våtserviett når du er på tur, du vet aldri når du får bruk for det….
  • Fransk nasjonaldag er noe annerledes enn 17. mai…
  • Franskmennene kan dette med fyrverkeri…
Typisk landsbygaten
Typisk landsbygaten
Hundefører og hund med medalje
Hundefører og hund med medalje
Fanebærer Reims
Veteranfanebærer Reims

Musée de la Reddition – slutten på 2. verdenskrig

Hotellet er jo helt ok, men det er det første hotellet vi har vært på der de som jobber i resepsjonen helt konsekvent ikke ser deg – eller ser opp når vi kommer inn. Og det er uavhengig av om det er en eller tre der, om det er oss eller andre… Nesten som det er en del av hotel-policyen… 

HQ SACEUR Reims
HQ SACEUR Reims

Det var på tide å være litt kulturelle i dag, så turen gikk først til Musée de la Reddition som er der generaloberst Jodl undertegner den betingelsesløse kapitulasjonen 7. mai 1945, i det som var hovedkvarteret (HQ) til general Dwight D. Eisenhower, Supreme Allied Commander in Europe (SACEUR). Det var dette som ble slutten på 2. verdenskrig.

Kapitulasjons - Musée de la Reddition
Kapitulasjonen

Det kan være på sin plass med litt repetisjon av historien… og litt oppklaring angående feiring av fredsdag og 7. mai, 8. mai og 9. mai… Hvorfor feieres 8. mai som frigjøringsdagen når tyskerne signerte 7. mai? Og hvorfor feier russerne frigjøringsdag 9. mai? Vel her er svarene…

Den 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz og ledet av generaloberst Jodl et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag.

Tyskernes kapitulasjon - Musée de la Reddition
Tyskernes kapitulasjon signert versjon.

Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter i Berlin, og dette aksepterte de andre allierte av politiske årsaker og derfor ble den en ny runde 8. mai kl 23:30. Da dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. Pga ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato.

I HQ SACEUR Reims står operasjonsrommet som det var 7. mai 1945. For en som har hatt i overkant av tid i ulike operasjonsrom var det av spesiell interesse å se dette ops-rommet… Og se hvordan de klarte seg i 1945, uten data mm…

Opsrom (SACEUR)
Opsrom (SACEUR)
Opsrom (SACEUR)
Opsrom (SACEUR)

 

 

 

 

Palais du Tau
Skal vi fyre i peisen i kveld, kjære? 

På veien tilbake ble det en tur innom Tau-palasset, eller som det heter her Palais du Tau, og som tidligere var bispesete. Sammen med Klosterkirken Saint-Remi og Notre-Dame de Reims er den ett verdensarvsted på UNESCOs liste, så det måtte vi jo også få med oss – kulturelle som vi er… Spesielt siden Eva er fra Aurland der det også har noe på samme liste…

Og for en peis de har der… den er det jammen dimensjoner over…

Statue fra Palais du Tau
En hest…

Og det må jo bare sies… det er ikke alle statuer som er like… hva skal vi si? Vel-proporsjonerte…Kan være samme kunstner som har lagd hestekoppen vår…

Resten av dagen gikk med til det samme som i går…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • De finnes faktisk en som jobber på hotellet som kan og vil hilse på gjestene sine…
  • Vi har de som smilende selger champagne og er hyggelige…. og vi har de som selger champagne og ser ut som de er på straffarbeid i butikken… og ikke kan se et lyspunkt…
  • Nå vet vi hva vi skal gjøre, og hva vi ikke skal gjøre, når vi kommer på hotellrommet med champagne…
  • Nå vet vi hvor høyt en flaske champagne kan sprute…
  • Nå vet vi også hvor mye en flaske champagne spruter etter å ha blitt båret pent gjennom byen… to glass…
  • Det kan av og til være interessant å se hvilken mat man har bestilt…
Rådhuset i Reims
I serien eksempler på ulike rådhus… Bare nevner det…

Atter en dag i Reims

Om dagen i dag er det ikke så mye å si…

Vel litt da…

Byvandring, kafe, champagne, god mat, kaffe, se på folk… Nyte livet på Place Drouet d’Erlon…

Place Drouet d'Erlon
Livet på Place Drouet d’Erlon
Place Drouet d'Erlon
Livet på Place Drouet d’Erlon

 

 

 

 

 

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det er maaaaaange typer champagne…
  • Veldig manaange….
  • Franskmennene kan dette med rundkjøringer…
Place Drouet d'Erlon
Rundkjøring med La Fontaine Subé på Place Drouet d’Erlon

Nesten rundt katedralen i Reims…

Nå var turen kommet til champagnedistriktet og det betyr Reims… Vi var godt fornøyd med at vi hentet bilen og parkerte rett utenfor døren i går kveld, ikke fullt så fornøyd da vi skulle ut fra parkeringsplassen og registrerte kjapt at en bil hadde parkert der en bil ikke skulle parkere slik at det ble noe tidkreven de og trangt å komme ut… vel de som måtte vente skjønte åpenbart problemet og tutet ikke…

Men vi kom oss avgårde med et godt pakket bagasjerom og registrerte etter hvert noen merkelige bip-bip-bip lyder… Etter hvert var begge enig i at den var der, rett nok av og på…. Var det mobilene? Nei. Ipad? Nei. Pc’en? Nei den ble skrudd av… Okei… det måtte være Bluetooth-høytaleren som nå var tom for strøm… og som selvfølgelig lå godt nedpakket i kofferten… som selvfølgelig lå nederst… Det var bare å finne et sted å parkere, pakke ut og finne den %¤#%& høytaleren og få den skrudd av… Heldigvis hadde vi ikke kommet ut på motorveien ennå så det å finne et stoppsted var noe enklere…

Ellers guidet LIv på TomTom oss fint og rolig guidet utenom den store trafikken i Paris – det var mye rødt der… og vi kom oss vel frem til Reims…

Og forresten… de som tror at bompenger er et særnorsk fenomen, ta dere et stev… og en tur til Frankrike…

Vel fremme skulle vi parkere i kjelleren på hotell Holiday Inn… og det var trangt ned i parkeringskjelleren. Lotusen foran oss tok den eneste parkeringsplassen som det gikk ann å parkere på uten å måtte bruke 2 timer med rugging frem og tilbake for å komme inn… for der hadde man nok også måttet krabbe ut av bilvinduet… Så vi tok bilheisen (!) ned i neste etasje… og den var nok mest beregnet for små, meget små, franske biler, ikke en Peugot 4008 – som faktisk ikke er noen stor bil… men med speilene tatt inn, gikk det greit…

Innsjekkingen tok litt lengre tid enn vanlig fordi vi måtte vente på et tysk ektepar som ikke kunne forstå og heller ikke ville akseptere at de måtte skrive under på «innsjekkingen»… Pourquoi? Why? Warum? gikk igjen, men etter at de hadde fått en egen kopi signerte de og vi  andre slapp til…

Katedralen i Reims
Katedralen i Reims

Så var det ut for å få litt mat… bare for å oppdage at vi hadde blitt tatt av «Mange fini»… her er det slik at kjøkkenene stenger mellom 1400-1900 sånn cirka… Vi hadde blitt litt bortskjemt i Normandie… Men etter et lite McDonaldsbesøk var blodsukkeret på et normalt og stabilt nivå… og det ble besøk i katedralen som selvfølgelig også heter  Notre-Dame, men her Notre-Dame de Reims… Imponerende og for en takhøyde, for noen glassvinduer…

Smilende engel katedralen i Reims
Smilende engel -katedralen i Reims

Og Eva fant en smilende engel… de er det ikke mange av… Den siste vi så var på kirken i Epernay som er nabobyen til Reims og som også en en champagneby… Tilfeldig? Neppe… Man kan jo bare lure på hvorfor det kun er i champagne-distriktet du finner smilende engler…

Vel ute bestemte vi oss for å ta en runde rundt katedralen… vi kom til første hjørne der vi ble avsporet av en champagne-butikk… Etter noen flasker med champagne, noen korker og  glass senere, hadde det selvfølgelig begynt å regne… og da var vi nødt til å søke tilflukt på en champagnebar… livet er hardt dere…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Parkering i Frankrike har sine utfordringer…
  • Enkelte strekninger er det mer bomstasjoner enn bensinstasjoner…
  • De sløser ikke med parkeringsplassen i Frankrike…
  • (Noen…) tyskere er og blir tyskere…
  • Blir du sittende fast i en bilheis… blir du også sittende fast i bilen…
  • «Mange fini» gjelder (fortsatt) i området her…
  • Det er ikke tilfeldig hvor du finner smilende engler på kirkene…
  • Vi kan stå i mot alt unntatt champagne…