Lübeck – Hobbiten Testblogg

21. juli 2017

Etter 5 222 km – «Oppdrag utført» for «Champagne-ekspressen»…

Nå var siste feriedag kommet og det er tilbake til den grå hverdagen på byen, som en kjenning av oss i sin tid sa…

Pakkingen var kjapt gjort unna, det viktigste var en liten ekstrakontroll på antall flasker… det er jo litt greit å være nøyaktig om du skal diskutere med tollerne…

Vi hadde bestemt oss for et lite stopp på Skandinavia Park – og det er vel Ullared på steorider… Det ligger strategisk plassert rett ved motorveien E-45 5 km fra grensen til Danmark. Det er liten tvil om målgruppen all den tid de har nettside på norsk og alle prisene på dansk og i euro. Tror vel ikke vi hørte en eneste tysker… Vel i motsetning til det fleste danskene og en del nordmenn, kom vi ut derifra med noen få, men gode tilbudskjøp på både vin og ketcup (!) og etter litt «stuffing» av det innkjøpte og litt påfølgende finjustering av pakkingen, var det bare å legge i vei på den siste etappen.

Ellers har Evas innsiktsbitt nådd en uant størrelse… Det har nå passert størrelsen for imponerende… og gått over til å være rett og slett svært og digert… Kanskje litt spooky… Det går nesten rundt hele underarmen…og er på størrelse med en frokosttallerken…

Vi skal som den observante leseren husker, ta Color Line tilbake og den båten går først kl 2045 fra Hirtshals, så det var bare å ta livet med ro…

Turen gikk greit, ingen avlysning som vi har opplevd de siste gangene vi har reist med Fjord Line, og vi hadde i tillegg bestilt til rett dag… en uslåelig kombinasjon…

Og etter den sedvanlige ventingen i Kristiansand for å komme ut på veien, var det bare å ta turen hjemover… i norsk sommervær… Det regnet nesten hele veien hjem… så det er som det var da vi reiste, småkaldt og regnvær…

Og forresten, hvorfor bruke DAB-radio når man kan bruke nettradio via mobilen? Vi har på hele turen brukt nettradio via mobilen, og det har stort sett fungert meget bra. På strekket Kristiansand – Egersund var det full dekning hele veien. Så jeg tror de kan få ha bil DAB-radioene sine i fred…

Og dette var slutten på Road Trip 2017, en fin tur med mye kjøring, mange opplevelser, mye moro, masse inntrykk, og ikke minst varme, sol og sommer… Akkurat det siste satte vi ekstra pris på da vi kjørte i land i regnvær…

Og hva har vi så lært i dag da?

Nå skjønner vi hvorfor det var så mange biler med tilhenger…
Noen kjøpesentre er større enn andre…
Du skjønner at det er fullt i bilen når du sitter med plastposer ved bena
Enkelte ting er greit å være ferdig med… Som å reise på kveld og natt med trøtte og grinete små unger…
Tollvesenets kvoteapp er som alltid et lite ¤#»¤, men vi fikk da betalt det vi skulle denne gangen også…
Det er alltid et %¤?&%##» å finne bilen på fergedekket… og i tillegg et «»¤%% å komme inn i den når du først finner den…
Det er greit å kunne slå inn speilene… både av hensyn til speilene og av hensyn til andre som skal inn og forbi…
Kjør alltid til høyre når du skal ut av fergen…
Hold alltid, alltid til høyre når du skal ut av fergen…
Når du holder til venstre når du kjører ut av fergen, bruker du laaaang tid… 20 minutter på 50 meter…
Norsk sommer er norsk sommer…

20. juli 2017

En nedtur på oppturen…

I dag var dagen da vi skulle ta turen opp i kirketårnet til St. Petri… og det er ganske høyt… Faktisk 50 meter… Så vi forventet både svette og stølhet, men noe må man da ofre for utsikten…

Kirkeklokkene fra 1942 - St. Marien — Kirkeklokkene fra 1942 – St. Marien

Vi tok nå først en tur i St. Marien og en ting skal de ha de som bygger – og bygget – kirker på kontinentet, de likte at det var høyt under taket.. om ikke i overført betydning så bokstavelig talt… Det er noen vanvittige høyder i disse katedralene og kirkene. Denne kirken var i likhet med mye annet i Lübeck gjenoppbygget etter at engelskmennene kom på luftig besøk i 1942 og takket for sist, Coventry ble vel nevnt i denne sammenhengen …

Så hele kirken her var gjenoppbygget, mer eller mindre fra skratch… De hadde en fin utstilling som visste prosessen og disse rammene med utstilling var vel 3-4 meter høye – og det er noen av de du ser under orgelet her… Så derfor dette med høyde under taket…

Det viste seg at de jammen hadde marked her i Lübeck også… kontrasten til et skikkelig fransk marked er, for å si det pent…, meget stor… Her er det sperrebånd og biler, og myndige frauer, kort sagt ordnede forhold…

Kirker i Lubeck — Her ligger kirkene vegg i vegg…

En kopp kaffe utsatte turen i høyden ytterligere litt… Men, men det er nå siste dagen, så vi tok sats og gikk til St. Petri og fant inngangen til tårnet. Her oppdaget vi at det var en tysk-kinesisk skoleavslutning av et eller annet slag, masse fint folk! Vi lurte litt på om vi skulle markere den norske nobelkomiteen og det tomme setet… men fant ut av at det neppe ville bli satt pris på… og det var vel litt overkant også – så vi valgte den norske regjeringsstrategien… «Den absolutte tystnaden…» og listet oss til betalingen for tårnutsikten…

Der ventet det oss en overraskelse… Det var rett nok en trapp, men kun en… resten av turen gikk med heis! I et kirketårn!!! Det ble nedtur i oppturen til utsikten… Vi som hadde psyket oss skikkelig opp til all trappegåingen… og så var det mer trapper opp til rommet på hotellet…

Lunsjen tok vi i dag som i går, på en vietnamesisk restaurant og det var skikkelig god mat med mye smak – og når de skrev (spicy) bak sausen… så mente de det… Det ble faktisk mer svette her enn av turen i kirketårnet… Men som sagt god var den…

Resten av dagen ble brukt i byen – på litt av ingenting… slikt som du gjør når du er på bytur… Vel det var en time med skikkelig regn, men da vi en liten hvil på hotellet så det var greit nok, ellers var det litt regn da vi gikk ut igjen, men ikke såpass at vi brukte paraplyene – og da så… Men… det er tydelig at vi nærmer oss den norske sommeren… Heldigvis er det fortsatt godt og varmt – og fortsatt shorts- og sandalvær…

Akkurat det har jo sin pris… Eva har fått en insektsbitt som hun fikk i går, da var det på størrelse med et kronestykke, i kveld har det økt til størrelsen av en håndflate… en stoor håndflate…

Siste middagen tok vi på hotellet. Og der hadde vi fått en voucher som ga oss 10% på hele middagen mm, noe som ble utnyttet til fulle… Nei da, det ble det vanlige… Vi betalte og skulle til å ta kvelden, da vi oppdaget at de hadde glemt å trekke fra voucheren – og å endre dette var åpenbart meget komplisert, så de ga oss et tilbud vi ikke kunne si nei til… fritt valg i baren for begge… så da ble det litt lengre…

Og hva har vi så lært i dag da?

Vi må huske å sette på «Ikke forstyrr» på hotelldøren… Damen som sjekker om alt kaffe og the er ok, er åpenbart tidlig på den… Men vi fikk da det obligatoriske to posene med vingummibamser…
Tyskerne kan dette med gjenoppbygging…
I noen kirker er det høyt under taket… I allefall fysisk… Det er jo en katolsk kirke…
Tysk marked er ikke det samme som fransk marked…
Det finnes faktisk kirketårn med heis…
Vi nærmer oss norsk sommer…
(spicy) betyr virkelig spicy…
Noen ganger får du et tilbud du ikke kan si nei til…
Vi har insektbitt… og vi har insektbitt…

19. juli 2017

En rolig dag i Lübeck

Dette ble en rolig dag, byvandring, butikker, kirker, kikking på det ene og det andre…

Nyte solen, se på folk…

Bare avbrutt av mat, kaffe og kaker…

Vi tok bla kaffe der de hadde eget kaffebrenneri og den kaffen var god…

Dagen ble avsluttet med panoramautsikt til lyn og tordenvær, og regnvær… Det nærmer seg ferieslutt og tilvenning til norsk sommer…

Og hva har vi så lært i dag da?

Det kan være greit å koordinere dette med å låse hotellromdøren… Hjelper lite at en låser når den andre låser opp i den tro at det låses… Forresten… ikke om vi vet om det hjelper å låse en hotellromdør overfor de som skal ordne rommet…
Det kan være greit å sette ut skiltet «Ikke forstyr» når du står litt sent opp og er midt i dusjingen…
Tysk frokost er bedre enn fransk frokost… sånn er det bare…
Det er alltid en kirke å se på…
De kan dette med kaker og marsipan her i Lübeck…

Lykken er å ha egne seter i kirken – med egen lås og låsbart salmebokskap i front…

18. juli 2017

På tur igjen…

Vi var enig i at vi burde ha hatt en dag til i Koblenz, tre overnattinger gir to hele dager og det er Koblenz absolutt verdt, men kanskje en annen gang…

Ellers var det bare å pakke bilen og komme seg avgårde for det var en 6 timers biltur til Lübeck. Og ja vi hadde skrudd av Bluetooth-høytaleren før vi kjørte avgårde… så det ble ikke noen biip-biip-biip… denne gangen…

Så dagen var stort sett en kjedelig bildag… ørkesløse kilometer med tysk autobahn med høy skog på begge sider, tidvis avbrutt av bebyggelse og en bro over et dalføre eller en elv…

Turen ble avbrutt av en matstopp på en, naturlig nok, tysk veikro der maten var usedvanlig god og der de hadde en usedvanlig avansert do… Doringen roterte og roterte med vasking mm…

Vi la også inn et lite stopp i Kirchweyhe som er en liten by i kommunen Weyhe utenfor Bremen. Om du ikke har hørt om byen eller kommunen er ikke de så rart, tror ikke at det er så mange andre som heller har hørt om dem… Og hva skulle vi så der? Jo, vi måtte innom en skobutikk som det finnes et begrenset antall i Tyskland, men en i Koblenz og altså en ute i distriktet i Kirchweyhe… Hvis du lurer på hvorfor vi måtte innom en skobutikk??? Les hva vi lærte i går… Nå ble det ikke noen handel, men det er jo tanken og forsøket som teller…

Vi fikk oss uansett en fin tur ute på landbygda og det var jo et greit autobahn-avbrekk… Liv tok oss med på en tur som var litt utenom motorveiene, kan vi vel si… Det er et landbruksdistrikt og aldri har vi sett maisen stå så høyt… Så dette kan de…

I Kirchweyhe fikk vi fylt drivstoff og tok også en bilvask, for å bli kvitt noen kilo med insektrester med mer som har lagt seg på bilen, gjennom noen tusen kilometer… og den automatiske bilvasken var faktisk betjent… Helt sant…En kar tok i mot lappen og sprayet bilen med litt forskjellig, mens han tydelig ristet på hodet og var lettere sjokkert over bilens tilstand… Uansett ble den ble nå ren og pen når vi hadde vært gjennom bilvasken, og vi kunne kjøre gjennom den tyske småbyen uten å lage skandale eller gi folk noe å snakke om…

Vi ankom Lübeck med en litt mindre ren og pen bil, men fortsatt akseptabel standard og kunne kjøre inn i hotellets parkering, der vi hadde egen parkeringsplass med navn på… Det er jo litt ekstra gjevt…

Det er lov å kikke... — Det er lov å kikke…

Vi bor på Atlantic Hotel Lübeck og der har vi vært før, og det er ikke tilfeldig at vi kommer tilbake…

Og hva har vi så lært i dag da?

Det kan være greit å ha alle dippedutter, innstillinger med mer, klart før du kjører…
Å være konsentrert og oppmerksomhet er ikke nødvendigvis det samme…
Sterk kaffe, styrke dobbel-hoggorm, er en ubetinget suksessfaktor…
Det er alltid en trailer å kjøre forbi…
Det er alltid en nederlandsk campingvogn å kjøre forbi….
Du vet du er i Tyskland igjen når du blir forbikjørt i *****fart når du selv ligger i 140 km/t…
Det er alltid en BAM-bil som kjører forbi deg… (BMW, Audi, Mercedes..)
Vi må få på et N-merke på bilen… Da ser de tydelig at du er en turist når du må rygge… der det egentlig ikke skal rygges…
Det er litt ekstra gjevt å ha parkeringsplass med eget navn…

22. juli 2013

Da kom vi aldri til Ausfarth…

Marsipan og atter marsipan hos Niederegger siden 1806.

En litt for god frokost… Mer om hvorfor dette ble en «problem» litt senere…

Siste dag i Lübeck og i Tyskland, og nå gikk turen videre til La Mansion de Broch på Nord Sjælland. Men siden vi hadde booket fergen til kl 1415 hadde vi litt tid i Lübeck, og da var det jo primært en ting vi bare måtte ha med. For hva er Lübeck mest kjent for? Neida, ikke Hanseatene og gamle bygninger, men selvfølgelig marsipan.

Kaker - og dette er bare noe av utvalget hos Niederegger. — Kaker – og dette er bare noe av utvalget hos Niederegger.

Så da la vi turen innom Niederegger kafè og marsipanbutikk, og der skal jeg si de hadde utvalget… Ikke bare i marsipan, men også i kaker. Nå var vi der såpass tidlig etter frokosten at det ikke var plass til noen kaker – ja helt rett… Men det vi ikke fikk i kaker, ja det tok vi igjen i marsipan. Marsipanen de lager er meget god, ikke så søt og av og til litt kvalmende som norsk marsipan lett kan bli.

Etter å ha pakket marsipanen, ble det litt bytur før vi fant ut av at vi like godt kunne sette kursen til Danmark. – Siden vi hadde flex-billett og dermed skulle ha VIP-behandling og kunne endre billetten som vi ville, var ikke reservasjonen noen problem. Den var fleksibel, så vi la i vei…

Det viste seg også at de 2 milene faktisk var 7 mil… så det var godt vi hadde lagt inn litt ekstra slakk…

Og atter en gang kjørte vi forbi skilt etter skilt med Ausfarth, dit vi mang en gang hadde hatt lyst til å kjøre – for alle veier fører åpenbart til Ausfarth… Men selv om vi faktisk hadde prøvd å kjøre mot Ausfarth, mistet vi alltid sporet etter kort tid og TomTom var heller ikke til noen hjelp her… Så turen til Ausfarth må bli en annen gang…

Da vi kom til fergen, la vi oss selvfølgelig i VIP-filen. Den var ubemannet, men etter å ha sett i luken, var det bare å rygge bak til automaten. Der var det et hull til å stikke inn billetten, vel og merke om du hadde kjøpt den et eller annet sted – og ikke på nettet. For det de ikke hadde skrevet noe om, der de skrev at du måtte huske å skrive ut billetten….,var at billetten måtte ha samme format som et boardingkort for å kunne gå inn i automaten. Men vent, det var jo en liten skannesak der, men neida denne var kun til en egen brikke, så mye for VIP-innsjekkingen…

Heldigvis var det ingen biler bak oss, så vi rygget og skulle til å prøve luken ved siden av, men siden mannen der satt med en tilsvarende utskrift som oss – der han også rygget fant vi ut at det tryggeste nok var å rygge langt tilbake, og stå i den manuelle køen… Der sto vi da og ventet, mens vi observerte den ene etter den andre som rygget ut av lukene – med sine selvutskrevne papirbilletter… Vi konkluderte tidligere at tyskerne kunne dette med organisering og logistikk, men det er åpenbart ingen regel uten unntak…

Men da vi først kom til luken fikk vi lov til å kjøre inn i VIP-feltet og sto dermed helt fremst i køen og var blant de første som fikk kjøre på og av ferjen… Så VIP var da litt ok allikevel…

Så da var det bare å kjøpe litt ekstra vin, de hadde et godt tax-free tilbud på fergen og vi hadde akkurat plass til noen flasker ekstra bak setet til Eva…

På plass hos Hage-damen... — På plass hos Hage-damen…

Og etter hvert kom vi frem til La Mansion de Broch i Vejby Strand der vi ble tatt godt i mot.

Og da gjensto det bare å rydde ut av bilen, pakke ut og sortere. Det dukket opp vinflasker overalt og antallet? Ja det er dessverre gradert informasjon…

Så hva har vi lært i dag da?

Marsipan er ikke bare marsipan…
VIP er ikke alltid VIP…
Ingen regel uten unntak – det er ikke alltid tyskerne kan dette med organisering og logistikk…
Det er alltid plass til et par ekstra flasker…
Det er utrolig hvor man finner nedpakkede vinflasker…
Tilgang til vaskemaskin er helt ok, det holdt akkurat…

21. juli 2013

Havnetur og byvandring

Frokosten har på hotellet er absolutt verdt å skryte av, og attpåtil har de virkelig skjønt dette med weekend – det er frokostservering helt frem til kl. 1400! Det kaller jeg service!

Da vi tok heisen ned til frokosten sto det en mann i heisen, og da vi kom inn snudde han seg brått slik at han ble stående med ryggen mot oss… Vi stusset jo litt over dette, men etter hvert skjønte vi at han bare utnyttet tiden maksimalt… det var nemlig speil i heisen… Det gjelder å få de siste hårstråene til å ligge perfekt når man går til frokost…

Hva gjør du i Lübeck en søndag? Vel, bortsett fra å sikre deg hårstråene ligger korrekt da… Jo da, du kikker på byen, livet og tar en rundtur på kanalene/havnen – og tar livet med ro… Og det er akkurat det vi har gjort i dag.

Båtturen var fin og man fikk med seg mye. Kapteinen ga fyldig kommentarer og guiding under hele turen – og det var sikkert både opplysende og innholdsrikt – for de som skjønner tysk…

Dagen og kvelden ble rundet av med en bedre middag, som vi tok her på hotellet på den eminente restaurant Salis. Både maten og servicen var meget bra – ville bare nevne det som et uttrykk for standarden vi nå har blitt vant til…

Det nærmer seg ellers slutten på hotel-delen av turen, og dette har vært en god avslutning i så måte. Nå venter vi bare på at neste stopp skal toppe dette. Vi har nemlig store forventninger til Broch’s Bed & Breakfast i Danmark, der vi skal være den neste uken. Dit kommer vi i morgen og ikke på tirsdag… som noen noe upresist kanskje har gitt inntrykk av på telefonen tidligere…

Men først er den noen timer i Lübeck der bla marsipan står på både «To Do» og «To Eat» listen…

Nå hva vi har vi så lært i dag da?

Når du står opp midt på natten, kan det være en fordel å skru på lyset… Særlig når skapet uten dør og gangen inn til toalettet ligger ved siden av hverandre…
Du skjønner du er på avveie når du går på kofferten din midt på natten… Og den ikke står i gangen inn til toalettet…
Utrolig hvor mye søl en kan lage av en «komplisert» tysk frokost-tepose…
Det er greit å være presis i sine besøksplaner…