Det var en kjøredag i dag, fra Gent til Bayeux i Normandie i Frankrike. Det ble noen kilometer i bil, ikke minste fordi vi valgte å kjøre langs kysten gjennom småbyer og landsbyer, bokstavelig talt på landet… Den ene 50-sonen etter den andre, men det er nå greit å se litt annet enn kun motorveier.
Bayaux
Bayeux virker som en trivelig liten by, Det er mye turister her; masse amerikanere, og faktisk også både nordmenn, dansker og svensker… Vel, vel det får vel går greit det da…
Her er mye å se på, både i byen og ikke minst i området rundt. Vi skal være her i 6 dager og har dette som et utgangspunkt for turer både her og der. Det blir nok ikke problemer med å fylle dagene, om ikke annet har det både calvados og pommeau og mye god mat…
Og hva har vi så lært i dag da?
Noen franskmenn står på rettighetene sine når de har forkjørsrett, ingen respekt for turister på (bær) tur…
Det er alltid en bobil foran oss…
Det er ikke alltid like enkelt å gjøre som Liv sier; «ta en usving» eller «snu når det er mulig»…
Det er vel ikke så mye å si om dagen i dag heller. Vel litt blir det da, men kort sagt en dag der vi gjorde minst mulig på mest mulig tid – eller ferie som det kalles…
Gravensten slott
Det ble et lite borgbesøk, eller som det heter Gravensteen-slottet – Slott er vel strengt tatt å ta litt i, men kjekt var det… Det ligger midt i byen og 300m fra hotellet og det er jo greit. Godt lagt opp, utsikt var det, og en utstilling med tortur-instrumenter……. Giljotine var det også en av… Vel, vi har jo alle våre interesser, og dette er klar utenfor vårt nedslagsfelt… Synes ikke helt den amerikanske varianten med latter og moro på en utstilling med torturinstrumenter er helt tingen…
En av de mer kuriøse – og dramatiske… – hendelsene rundt slottet, er hendelsen 16. november 1949, da slottet ble okkupert av studenter i protest mot ølprisene og det faktum at politiets hvite hjelmer burde erstattes av blå kepis fordi de var vanskelige å skille fra postansatte og drosjesjåfører… !!!
En mini-armbrøst – du ser faktisk hvor liten den er. Det må være armbrøst-motstykket til 22 kaliber…
De hadde også en våpenutstilling av gamle våpen – noen mer praktisk enn andre og noen definitivt mer upraktiske enn andre… Og så har du har armbrøster og du har armbrøster… og så har du mini-armbrøser…. Kanskje en tidlig variant av belgisk dart?
Det var også en plakett til minne om en belgisk Sas skvadron ledet av Eddy Blondeel fra Gent – for de som har interesse av slikt… Ikke alltid så lett å se den grensen fra luften…
Lunsj ble det på matmarkedet Holy Food Marked, der vi gikk for malaysisk mat – ikke noe dumt valg det…
Ellers har dagen gått med til belgisk sjokolade, kaffe, se på livet, ta livet med ro etc etc… Livet er godt…
Middagen tok vi på Pampas Rodizio der konseptet er enkelt… Betal og spis så mye du orker… Det er noe vi kjenner igjen fra Brasil og det er fortsatt like bra… Maten kommer i en jevn strøm, helt til du sier stopp. Ikke bare kjøtt, men også reker og fisk, og for ikke å snakke om grillet ananas med sukker og kanel… Det er rett og slett bra!!!
Kvelden ble avsluttet med forberedelse til morgendagen, en modifisert panserbrief på rommet med papirkart – så nå er vi klar til morgendagens tur…
Så hva har vi da lært i dag da?
Sykkelstiene er merket med rød asfalt… og der kommer det faktisk sykler… I god fart…
Ikke alle gatemusikanter fortjener noen slanter…
Noen gatemusikanter fortjener faktisk å vernes fra seg selv…
Noen gatemusikanter burde bli betalt for å slutte…
Pineau des Charentes er godt dere…
De kan lage Caipirinha i Gent også…
Det er mulig, men vanskelig, å si stopp til mer kjøtt selv når det kommer rett fra grillen…
En Giljotin, praktisk utstyr med en sekk til å samle opp hoder framme…Kan nok være trangt i toppetasjen…
Tja hva kan vi si om dagen i dag da? Vel, det var byvandring, litt shopping, litt kaffe og litt mat ble det også tid til. For ikke å glemme en liten kanaltur også.
Holy Food Marked
Dagen begynte med kirkebesøk, en tur på et loppemarked og ikke minst en tur på Holy Food Marked som et matmarked i Baudelo Kapellet fra 16 århundre Baudelo Chapel. De hadde paradisisk mat, lovet himmelske matopplevelser og ikke minst har de Holy Water Gin. Her snakker vi virkelig om gjenbruk… Kanskje ikke like populært alle steder, men men…
Katedral Saint Bavo – Lurer på hvordan de skifter lyspærer her…
Ellers er jo Gent en flott by, det er ikke annet å si enn det. Alltid noe å se på rundt neste hjørne, alltid en kafe, bar eller restaurant om det er et behov. Og i Gent, alltid en kirke rundt neste hjørne…. Her Saint Bavo Cathedral
Som sagt tidligere, Gent kan virkelig anbefales!
Nå var ikke alle butikkene åpne, det er jo søndag, men tilstrekkelig med butikker var åpne slik at vi ikke led noen nød – ei heller MasterCard… Så nå blir standarden hevet noen hakk i heimen når vi skal spise, linservietter og linbrikker under tallerkenene, miljøvennlig og tilbake til slik det var da vi var nygifte…
Lunsjen tok vi på en kinarestaurant og der var maten god og antagelig litt mer kinesisk enn i Egersund… Og ikke minst var hun som serverte oss på servicesiden og ikke bare om maten, men om det meste. Da vi gikk, kom hun etter fordi hun så at vi gikk i feil retning – ikke mot sentrum, men den andre veien. Nå var vi på rett vei, men hyggelig var det jo at hun fulgte oss opp. Hun hadde jo rett i at det ikke var så mye å se på dit vi gikk, bortsett fra en spesiell butikk vi hadde sett i går.
Minste huset i byen…
Det ble også tid til en båttur på kanalene. Det er ikke så omfattende som i Amsterdam, men det ble nå 40 minutter med tur litt frem og tilbake… Og så var det guiding på tre forskjellige språk på dårlig lydanlegg, men været var nå fint og det er som sagt mye å se på, og noe fikk vi da med oss… Ikke minst det minste huset i Gent… Kanskje det var det minste som ble igjen i arveoppgjøret til minsten…
Du kan jo ikke annet enn å ta sjansen på god BBQ grillmat når restauranten heter The Sticky Fingers og ligger i Schuurkenstraat, i Skurkegata…. Så det ble middag der. Det var virkelig god mat – og ikke minst myyyye av den, ikke ofte vi ikke klarer å spise opp – og det på tross av iherdige forsøk… Og ja fingrene ble sticky, vi sier bare en ting; Spare Ribs…
Og hva har vi så lært i dag da…
Fuktighetskrem funker dårlig som håndsåpe…
Sett aldri pumpeflaske med håndkrem på håndvasken…
Når to gjør samme feil, da er det ikke bare feil på feil, men feil et eller annet sted…
Utrolig hvor mye du kan utveksle av smal talk i heisen fra lobbyen til 2 etasje…
Det er åpenbart ikke like lett for en resepsjonist å få med seg hva en kineser heter når han skal ha ført noe på rommet, men hun spurte jo om navnet og det fikk hun… flere ganger… mange ganger… Romnr er lettere…
At hotellsafen ikke virker nå du skal ha ting inn i den er nå greit nok…
At hotellsafen ikke virker når du har ting ut av den er ikke så greit…
De hørte ikke på oss igår da vi sa at batteriene på hotellsafen måtte skiftes…
Hvorfor i alle dager har de merket hotellsafen med «Advarsel – Fare for kvelning»??? Hvem har med hamsteren sin på ferie??? Annet er det ikke mulig å få inn dere…
Ikke kirke, men bytårnet The Belfry. Noe for Egersund?Engelen Gabriel med gassmaske… Hvorfor druknet i dårlig lyd på kanalturen…LItt ulik byggestil på et og samme bygg…
I dag var det Bremerhaven og så gikk turen videre til Gent.
Bremerhaven er en kjekk by, mye å gjøre og se på om du har mindre unger og de er med… noe vi ikke har; verken små unger eller med…
Det ble litt vandring, en tur om bord i U-båten ‘Wilhelm Bauer’ Type XXI, U-2540. Det var det trangt – og enda hadde disse bedre plass enn i tidligere tyske ubåter, men de var 58 mann om bord. Og kun to toaletter…
U-båten ‘Wilhelm Bauer’ Type XXI, U-2540
Og trangt hadde også dyrene i en zoologisk have og akvarium det, det er noe med å se dyr som skulle ha sprunget rundt i det fri, innestengt i på et lite område, men men…
Iom at vi bor i Egersund og er over middels interessert i flomsikring, ble også flomdikene inspisert. Uten forkleinelse for Elveparken i Egersund, som er flomsikringsprosjektet som nå pågår der, så blir det litt smått i forhold…
Etter hvert gikk turen videre til Gent og denne gangen klarte vi å stoppe for å spise lunsj underveis, ikke dårlig til oss å være… Vel og merke etter første et mislykket forsøk… Det ble en avkjøring til en liten by og ikke langs motorveien, ikke dumt det heller… Nederlenderne kan ikke helt dette med veikroer i motsetning til tyskerne…
Og endelig kom vi til det punktet der det var varmere ute enn inne i bilen… Nå er det virkelig sommer og ferie…
Diket Afsluitdijk
Vi tok ikke raskeste rute, men tok en tur over diker og litt utenom hovedveien. Og nederlendernes diker og flomsikring er bare imponerende, dette er det dimensjoner over, og den kompetansen er kanskje noe resten av verden etter hvert vil få bruk for – i varierende grad… Og når vi snakker om dimensjoner; «flomvollen» Afsluitdijk som vi bla kjørte over, jo den har en 4 felts motorvei på toppen, er 32 km, 90 m bred og 7,5 m over havnivå. Som sagt, litt mer enn flomsikring hjemme i Eigersund kommune. Og nå skal de utbedre og forbedre den…
Gent
Vel fremme i Gent ble det innsjekk på Ghent Marriott Hotel og det virker bra. Får bare håpe det virker bedre enn hotellsafen… Vel, den ble nå fikset, mens vi tok en byvandring. Dette er en koselig by som virkelig kan anbefales – og det bare etter en kveldsrunde. Vi får se hva de neste dagene bringer! Det er så mange butikker som bare må besøkes… og restauranter som må prøves… Dette kan bli dyrt…
Når frottéen i badematten er så tykk at det gynger når du står på den, VET du det er kvalitet….
Vel hva har vi så lært i dag da?
Det var nok ikke bare bare å være ubåtmannskap under krigen…
Dyr hører hjemme i naturen…
Flomsikring enten det er i Bremerhaven eller Nederland, har litt større dimensjoner enn det vi er vant i til hjemme…
Det er helt greit å stoppe for å spise og ikke vente på neste og neste…
Gent er en flott by!!!
Det er billigere å ta en byvandring når butikkene er stengt…
Det er mulig å tilbringe mesteparten av dagen i bil og allikevel gå godt over 12 000 skritt…
Du har frotte og frotte og Marriott-frotte, det er ikke det samme…
