Stikkord: Ferie

Da var det tid for å pakke og ta turen hjemover, men det var først litt ut på dagen så da var det bare å ta frokosten på takterrassen, nyte kaffen, vente på baconet og jage duer…

Værmeldingen var 13 grader, overskyet med muligheter for regn – i Egersund… så var det jo bare å nye været i Firenze som jo var sol, sol og varmt… Og å benytte tiden frem til kl 1500 til byvandring, litt shopping, mat etc etc. Med andre ord, nesten som i går, i forgårs, dagen før det og dagen før det igjen…

Vi hadde fått med oss noen ekstra minner fra lørdagen, vel kanskje ikke så gode minner, men dog synlige og merkbare minner for flere av oss – og jammen fikk en oss ikke supplert litt denne dagen også… Hadde det ikke vært for vår gode reisevenn Fenistil, kunne det lett ha blitt en noe lengre dag… Hva er så Fenistil? Jo det er Gistaminovыh blocker H1-reseptorer. Den har anti-allergiske og kløestillende effekt. Reduserer økt kapillær permeabilitet, assosiert med allergiske reaksjoner. Når påføres huden reduserer kløe og irritasjon, Årsaken hud allergiske reaksjoner. Stoffet har også uttrykt Valium handling. Blokkerer virkningen av kininer, Den har en svak antikolinerg handling, Det kan føre til en svak sedativ effekt. For utvortes bruk fordi gel-baserte handlingen begynner i noen minutter, og når gjennom 1-4 Nei.»

Nå sier Felleskatalogen dette om fenistil: «Preparatene i oversikten nedenfor har ikke markedsføringstillatelse i Norge, og sikkerhet, kvalitet og effekt er ikke vurdert av Legemiddelverket. Forskriver har derfor et særlig ansvar for å sette seg inn i preparatet og bruken av det, før forskrivning til pasient.»  I EU er det heldigvis enkelt, forskriver og forbruker er den samme for Fenistil.. Om ikke annet er dette et vektig argument for et EU-medlemskap… På den andre siden, taler den &¤»##?) myggen sterkt mot et EU-medlemskap… Ja for de har definitivt mygg i Firenze, ikke så mange kanskje, men mange nok…

Og Fenistil? Aldri en tur uten!!! Det første bekjentskapet var for øvrig i Jerusalem etter en hotellnatt der man åpenbart ikke hadde vært alene den natten… Et lite søk på bloggen, viser at Fenistil er vår venn og alltid med oss… 

Nuvell…  Det skjedde jo litt annet enn myggstikkpleie denne dagen. Vi var på bytur – og jammen traff vi ikke vår tiggervenn som skulte litt stygt på en av oss i dag også…, kanskje var han redd for litt plagsom konkurranse? Selv uten kopp…

Lunsjen tok vi på Trattorira da Venvenuto. Vi stoppet og kikket litt på menyen på utsiden, men før de inne rakk å ta turen ut for å sjanghaie oss, fikk vi jammen en anbefaling av to turistdamer som i det de passerte hevdet å være stamgjester der over en årrekke. En slik vektig anbefaling kunne man jo ikk bare overse, så da ble det lunsj der. Og damenes anbefaling stemte bra med Tripadvisors anmeldelser som har 48% Ypperlig og 36% Svært bra. Tiltredes.

Som den observante leser kanskje har registrert, så har vår kvinnelige reiseleder utmerket seg spesielt med en noe uortodoks samhandling med tvilsomme elementer her i Firenze. I dag ville derimot den mannlige reiseleder teste ærligheten til lokalbefolkning og turister, og la derfor igjen sekken med pass, penger, kamera mm på restauranten… Heldigvis var vår kvinnelige reiseleder noe mer skeptisk, kanskje basert på hennes dårlige erfaringer, og tok diskret sekken med og overlot den enda mer diskret til en reisekollega… Nå gikk det en liten stund, dog ikke så fryktelig lenge… men dog lenge nok… før reiselederen savnet sekken…

Og ikke viste vi at han var i stand til å uten tilløp hoppe en halvmeter opp i luften, snurre rundt 360 grader, konstatere at kona ikke hadde sekken, og lande klar i sprintposisjon. Hele seansen ble behørig akkompagnert av høylytte utsagn og gloser som jeg ikke tror vi skal ta med her… Han slapp forresten å springe tilbake…

På veien tilbake til hotellet passerte vi All’antico Vinaio – åpenbart en ekstremt populær plass med foccachia i alle varianter. Det var laaang kø der og det satt bokstavelig talt folk i alle gater omkring og spiste sandwicher. Et søk på Tripadvisor forteller at stedet har 18 838 anmeldelser hvorav 78% gir karakteren Ypperlig, 16% Svært bra, 3% Gjennomsnitt og 1% Dårlig. Det forklarer jo køen…

Da vi skulle hente bagasjen på hotellet registrerte vi at den rød løperen var tatt bort fra trappen. Vel rett nok hadde vi formelt sjekket ut, men de kunne da ha ventet til vi hadde hentet bagasjen…

Det ble to taxier ut til flyplassen da hotellet kunne opplyse at de to – 2 – maxitaxiene som fantes i Firenze enten var opptatt eller ikke på jobb på en søndag…

Fremme på flyplassen hadde vi god tid, litt vel god tid, men det skulle jo være fint utvalg med restauranter og barer så det burde være mulig å kose seg før flyet gikk… Innsjekkingen tok ellers litt lengre tid enn forventet da en i følget ikke fikk lov til å sjekke inn bagasjen via automat – vi burde ha tatt akkurat det signalet…  I skranken måtte vi selvfølgelig levere alle pass og boardingkort, det er jammen ikke lett å få oversikt over hele 6 reisende når alle har hver sin koffert, og hvert sitt pass og boardingkort… Men det gikk da greit til slutt…

Vi hadde gjort litt research på forhånd om flyplassen og reisebyrået In-Italia sier dette om «Fasiliteter på flyplassen
Flyplassen har et fint utvalg av restauranter og barer både før og etter sikkerhetskontrollen. I tillegg kan du gjøre noen siste-liten-innkjøp i butikkene – de fleste ligger i andre etasje. I tillegg finner du alle fasilitetene man kan forvente av en moderne flyplass som vekselskontorer, minibanker og et postkontor. Det er ingen hoteller, men det er det til gjengjeld mange av inne i Firenze.»

In-Italia sier bla dette om seg selv: «Hos In-Italia setter vi vår ære i å formidle vår kunnskap om Italia videre til våre kunder. (..) Som kunde hos In-Italia får du en unik veiledning av høyutdannede reisekonsulenter med mange års erfaring med italiensk kultur, landets severdigheter og opplevelsesmuligheter. »

Vel, vi vil bare hilse til reisekonsulent Lino på In-Italia og si at ingen av dere kan noengang ha tatt flyet fra Firenze eller vært på utreisedelen… Det fine utvalget av restauranter var en blanding av en – 1 – kombinert kafeteria og kiosk, ikke så fryktelig ulikt innenlandsdelen på Frankfurt flyplass – og det er ingen kompliment… Hvis reisene dere selger er like kvalitetssikret som flyplassomtalen så… nei vi stopper der…

Selvfølgelig var vi forsinket fra Firenze og regnet derfor med at bagasjen neppe ville slå følge med oss da det var knapt med tid på Schiphol, men jammen klarte ikke flyet å ta igjen forsinkelsen slik at vi landet på tiden! Igjen var vi heldige, dokket på Gate 24 og skulle videre fra Gate 36.

Returen gikk også bra bortsett fra en ultrafrekk pensjonistkar som ikke helt hadde forstått prinsippet med kø og bare gikk bort og stilte seg foran hele boardingkøen… Nå skal det jo sies at det kan være litt vanskelig å skjønne hvorfor folk ikke utnytter plassen helt – Det var jo ledig helt fremst og mye folk bakover… Traff for øvrig igjen pensjonisten i tax-freen på Sola og hadde veldig lyst til å nevne dette med køprinsipper for kona, som ikke var å se fremst i køen, slik at hun kunne ta litt voksenopplæring, men «man kommer da fra et møblert hjem»… 

Etter den obligatoriske kvotehandelen, ikke miljøkvoter…, gjenstod det kun å takke for følget og en fin tur med god reiseledelse!!!

Åh ja, bagasjen… Nå fikk vi en koffert pr par og det er jo en samlet sett en treffprosent på 50, dog en treffprosent på 0 når det gjelder damenes kofferter… Nå slapp vi å fylle ut skjema på skjema manuelt, det fikset damen bak skranken noe mer smidig enn i Firenze… Og… det er jo ellers litt ironisk at problemet med bagasjen begge veiene var i Nederland og ikke i Italia…

Vel hva har vi så lært i dag da?

• Fenistil er vår venn…
• Kanskje ikke så lurt å kjøre full ærlighetstest med alle pass, penger, kamera mm…
• Noen er mer spenstige enn forventet…
• Klesskiftene i bagasjerommet er antagelig godt dokumentert all den tid rommet var kameraovervåket…
• Man bør ikke opptre foran kamera uten en avtale om prosenter for eventuelle nettinntekter…
• Firenze har kun to maxitaxier… like mange som Egersund…
• Definisjonen av fint utvalg av restauranter og barer er åpenbart gjenstand for tolkinger…
• De høyt utdannede reisekonsulentene i In-Italia tar enten bil, tog eller buss når de reiser fra Firenze, men aldri fly…
• Hvorfor ikke utnytte plassen maksimalt når det er ledig plass helt fremst i køen?
• Godt at man er fra et møblert hjem…
• Bagasje på tur, aldri sur… 
• Nå kan vi rapportere tapt bagasje, både muntlig og skriftlig…

Siste oppdatering
Bagasjen kom til rette ut på kveldingen på mandag, rett nok etter en del lovnader og beklagelser… Og jammen fikk vi ikke med oss litt reiseanbefalinger av han som leverte bagasjen som var vel kjent i området…

Ja dagen i dag var behagelig, rolig og varm, med andre ord; ingen dramatikk, kun vaaaaarmt…

Etter frokost tok vi en tur til katedralen, litt tidlig i den tro og håp om at det var mindre kø der da. Jau da det kan du tro… Det var ikke mindre kø der da. Køen strakte seg langs hele langsiden og halveis på den ene kortsiden. Og det var et utall av cruiseships-grupper, alle behørelig merket og med en leder med skilt som ble holdt høyt.

Det var hjelpeskilt langs køen. På den det ene var det markert 1 time og 3o minutter til du var fremme…. sukk og dobbeltsukk, men det gikk bare 5 minutter til du var fremme ved neste skilt; 30 minutter til du var fremme… Til gjengjeld stemte det ganske godt.

Katedralen var lufting, det var høyt under taket, men man kan være enig i mange kommentarer om at den er mer imponerende på utsiden enn på innsiden, kuppelen unntatt selvfølgelig!!!

Tårnet ble det ikke tid til, laaang kø og en avsindig mengde med trappetrinn gjorde det valget enkelt…

Ellers ble det byvandring, litt mat, is og drikke, og ikke minst leting etter de perfekte barnebarngavene… Røpes det for mye nå? Tja… På det ene stedet som vi tok som basekamp, og som var rimelig dyrt og med dårlig utvalg, var kelneren et lite stykke for seg… Grinete og litt sur, enda surere ble han da vi gikk og ikke spiste der!

Det er nok å bruke penger på her i Firenze om du skulle ha litt vel mye til overs, både på gull og glitter, og ikke minst på Prada etc etc… Veske til 50 000? Ikke noe problem…

Ellers  ble det en runde og to på takterrassen, både før middag og med middag. Maten på La Scaletta er meget bra. Restauranten er liten og koselig, og ikke minste er det en uovertruffen service: Og det er virkelig noe som gjør en stor forskjell når det gjelder en restaurant.

På takterrassen var det et amerikansk par fra Ohio som umiddelbart vekte stoooor begeistring hos en i følget. Dette da vedkommende har en «greie» på filmen «Broene i Madison County«. Begeistringen for Ohio kjølnet jo litt da de kunne fortelle at Madison County ligger i Iowa…

Kort sagt har det vært en rolig dag. Uten dramatikk og slik en dag i Italia skal være; rolig og avslappet, god vin og god mat.

Så hva har vi lært i dag da?

• Det er alltid kø i høysesongen på turistattraksjoner…
• Det kan være lurt å bestille billetter på forhånd til turistattraksjoner…
• Noen i følget slipper å bli stoppet av tiggere…
• Ohio, Iowa; whatever, same same, alt er over there…
• Noen har mer terrassefantasier enn andre…

Dagen begynte med fortsatt lite klær, vel og merke for de fleste av oss… og en god frokost. Vi kunne sitte inne og ut og da noen av oss kom til frokosten og fant de andre godt plassert inne, lurte vi på hvorfor vi ikke skulle sitte ute på takterassen. Jo da, det var enkelt og greit fordi det ikke var plass til alle 6 ved et bord ute, men… All den tid det heller ikke var plass til alle 6 på et bord inne, dukket jo spørsmålet opp igjen – og forble ubesvart… Men det var jo tidlig på morgen og folket hadde ikke fått kaffen enda…

Den ene reiselederen vår hadde fått kredittkortet sitt avvist og det var jo en dårlig start – spesielt fordi det til og med var i lysbryteren på hotellrommet… Det er da du vet at kredittverdigheten din er i stoooor fare… Den andre reiselederen hadde store problemer da hele klesskjemaet var i fare. Hva skulle hun nå gjøre når koffertene kom; bruke torsdagsantrekket på fredag og forskyve alle antrekkene, eller hoppe over torsdagsantrekket? Nei, vi har alle vårt og stri med og noen problemer er jo større enn andre…

Gårsdagens blogginnlegg ble behørig kommentert; var det virkelig 97 trinn og var de kontrolltalt eller var det bare «fake news» diktet opp for å vise hvor flinke trappegjengere vi var? Og i tillegg viste det seg at en markant hendelse i går faktisk hadde falt ut…

På flyplassen når vi gikk fra flyet ble vår reiseleder observert hånd i hånd med en helt fremmed dame… Vel det viste seg jo kjapt hun også var helt fremmed for ham også, hun hadde bare falt for hans uimotståelige sjarm og grep etter hånden hans etter en liten selfirunde…. mest sannsynlig i den tro at det var hennes mann hun tok godt tak i… Vel vel episoden er analysert og diskutert, noen, skal ikke si hvem, holder en knapp på sjarmteorien, vi andre holder en knapp på feilteorien… Vi påpeker at damens dype rødfarge neppe kunne komme av for mye sol på den korte turen fra flyet og halveis inn på terminalen, noe som heftig blir bestridt av enkelte…. Nå ja, det var kanskje ikke helt som det står her… men historien blir bedre slik…

Dagen gikk ellers med til handling, kleshandling, veskehandling, skjerfhandling mm, vandring, spising, drikking etc etc;  kort sagt det man gjør når man er i Italia… Vi fikk attpåtil og etterhvert koffertene pent levert på hotellrommet, kan det bli bedre?

Noen steder, som Ponte Vecchio, fikk litt mer «Åhh» og «Ai» enn andre, men når det var firesifrede eurotall på lappen ble det fast og bestemt, men nennsomt pushet på for å gå videre… 

Lunch og basecamp ble i området Piazza della Signoria.  Noen i følget klarte jo å more nabobordet stort til kledelig rødming, noen søker oppmerksomhet alle plasser de er, ikke noe å gjøre med det… 

Vel bespist, var det dags for å være litt kulturell hadde en av reiselederne våre bestemt. Og lydig som vi andre er, fulgte vi på i den tro at reiselederen hadde gjort godt forarbeid, hun hadde jo jobbet hardt med brifingen på turen inn til Firenze… Vel, vi kom etterhvert dit vi skulle…. etter en liten omvei, sånn først 90 grader feil vei, så nye 90 grader feil vei og til slutt enda 90 grader feil vei… og så var vi endelig ved Basilica di Santa Maria del Fiore som er en katolsk katedral og erkebispesete i Firenze i Italia. Og… den er svær… Tror at kirken i Egersund hadde fått plass i inngangspartiet… Og denne ble bygd i perioden 1296 – 1472, på en tid det kanskje ikke så mange storslagne bygg i Norge…

Varmt er det, virkelig varmt, og om vi skulle synes det er for varmt, holder det å kikke på værmeldingen hjemme som sier 13 grader… Da er det helt greit med litt varme allikevel…

Og jammen ble det ikke til til et lite besøk på en utstilling om Leonardo Da Vinci, han er jo fra distriktet her. Og for en utrolig kapasitet han var. 

Kvelden ble avsluttet på restauranten på hotellet Panorama Restaurant La Scaletta. Den har 99 anmeldelser hvorav 67 er Excellent og 22 Very Good – det skjønner vi.  Utsøkt mat, fantastisk vin og god utsikt, og ikke minst servicen som var langt over det vi har opplevd tidligere… NÅ ja, hvert par fikk 500 Euro ekstra på regningen for Fantastic Service…  Vi måtte kikke litt ekstra på regningen før latteren tok oss. 

Så hva har vi lært i dag da?

• Det er 97 trinn opp til resepsjonen…
• Det er ikke greit å planlegge med frokost for 6… inne eller ute…
• Det er problematisk med et torsdagsantrekket på en fredag… og et fredagsantrekk på en lørdag…
• Santa Maria del Fiore er flott og stor, noe større enn det vi finner i Norge… 
• Santa Maria del Fiore er svært synlig i bybildet i Firenze, men kan være litt vanskelig å finne… selv om man har tatt bilde av den…
• Leonardo Da Vinci hadde virkelig mye på gang…
• Bønner, bønner og bønner, og burka er litt kompliserte greier…
• Her i Firenze hilser man like mye på hverandre i byen som nordmenn hilser på hverandre når de er på tur i fjell, skog og mark…

Da er vi i gang igjen, den årlige turen som denne gang går til Firenze. 

Turen startet jo bra med at vi måtte returnere for å hente lommeboken til vår eminente sjåfør – som hadde valget med å enten returnere eller leve av lommepenger fra kona… Han valgte det første…

Fremme på Sola var det jo greit, bortsett fra en forsinkelse på 45 minutter, men det skulle gå bra på Schipol der vi hadde en god time å gå på, selv med forsinkelsen – og det gjorde det. Vel bortsett fra at vi ble stående litt ekstra på rullebanen og ventet enda litt ekstra i 20 minutter. Heldigvis gikk vi av på gate 24 og skulle til gate 36, så vi rakk flyet til Firenze med god margin, noe bagasjen vår ikke gjorde… 

Akkurat det kostet oss en ekstra time i kø for å fylle ut først et skjema, så et nytt skjema, i tillegg til at damen bak disken også fylte ut minst et skjema. Det kunne jo ha vært litt kjappere om vi hadde fått muligheten til å fylle ut skjemaene, mens vi sto i kø og ventet, men vi er da i Italia…. Vi ble jo litt urolig da vi så hvor fremtredende plass skranken «Lost and Found» hadde, det har vi aldri sett før, men vi skjønte jo som sagt hvorfor…

Stemningen gikk jo forresten etterhvert fra lett deprimert til lettere euforisk da vilkårene i reiseforsikringen gikk opp for den kvinnelige delen av selskapet…

På turen inn til Firenze fikk vi briefing av den kvinnelige reiselederen. Hun hadde brukt imponerende med tid og ressurser for å kunne gi oss en skikkelig og utfyllende oppdatering på Firenze. Godt forberedt med egne briefark! Så nå vet vi at:

• Firenze ble grunnlagt 58 år før Kristus,
• at de ikke feiret jul de første 58 årene,
• at byen er regionhovedstaden i Toscana,
• at det er 450 000 innbyggere her.
• Det er en elv her.

Og ellers ikke så mye mer… Jo forresten, det var noe med gammel kopi av en statue som står et annet sted, lagd av en kar som het Mikkelang, Micelelangelo, Miche et eller annet…. Og vi skal se på en masse gamle bygninger, bla annet den fjerde største katedralen i verden! Så da så…

Hotellet vi bor på er Hotel La Salettca. Det ligger meget sentralt, men er litt uvanlig. Inngangen er i et portrom og vi trodde først at inngangen var den store trappen, men det var inn i den lille gangen ved siden av den store trappen – og resepsjonen ligger i 3 etasje – 97 trappetrinn opp… Du kan ta heisen, den tar 2 stk på en god dag. Heldigvis hadde vi ikke med oss kofferter, da hadde den måttet gå maaaange ganger… om alle skulle ha tatt heisen…

Det er imidlertid en meget koselig hotell, selv om vi måtte ha guide for å finne rommet – det er jo litt av sjarmen. Her er det mye trapper, krinker og kroker, faktisk det eneste hotellrommet der vi har egen trapp og 6 meter under taket på rommet vårt… Og det er ikke tull en gang…

Vel, vel… vi brukte jo ikke lang tid på å pakke ut, så det bar ut for å finne noen klær mm. De flest av oss var jo kledd for en god Vestlands junidag, dvs godt kledd… og det er varmt her i Firenze. Derfor var det behov litt klær, undertøy mm.

Å finne klær her, var definitivt en prøvelse. For det først var det 3 av oss som definitivt ikke var spesielt lystne på å handle klær…. Gjett hvem… I tillegg er jo ingen av oss størrelse MS – Micro Small som de aller fleste klesplaggene her synes å være…

Nå tok reiselederen vår ansvar og sørget for skikkelig kleshandling – bare synd det kun var til ham selv… Ut over dette ble det lite med kleskjøp, noe ble det, men det var lite – reiseforsikring eller ikke. Her måtte det prioriteres – og det var mat!

Så da ble det jo middag på en liten basecamp som en i reisefølget hadde funnet, mens andre prøvde seg på kleshandling. Her ble det god mat, fin vin, høy stemning og eminent service.

Kvelden ble da avsluttet på takterrassen til Hotell La Scaletta der vi som sagt bor, et godt valg. Og som det ble sagt; «Når vi ikke har klær, er det ikke vits å legge seg tidlig allikevel…»

I morgen blir det mye gammelt… Det skal være mye av det her i Firenze!

Så hva har vi lært i dag da?

• Retur eller lommepenger, valget er enkelt…
• Det går alltid et fly, men kanskje litt sent…
• Noen forbereder seg mer enn andre til guiderollen…
• Klær eller mat, det er valget – og det er lett…
• Bagasjen er på tur – kanskje helt på egenhånd…
• Lofoten, Ofoten, Helgeland, Nord-Norge… Same same… ikke lett å vite hvor folk er fra…