Kategori: Nice 2016

I dag skulle turen gå til Monaco, kjent for sitt casino og manglende skatteoppkreverkontor… Vi hadde best

emt oss for ikke å «gamble» med turen og ba derfor hotellet om å ordne med billetter til båten som går fra Nice til Monaco. Det klarte de ikke, for det kom aldri noen billetter på epost…men bil klarte de å bestille og den sto klar kl 0845, dvs de obligatoriske forsinkelsen var selvfølgelig der, men men…

Før vi kom så langt, måtte vi bare konstatere at noen gjester er mer kranglete enn andre, og jammen er det noen i gjengen som også er mer kranglete enn andre… Vedkommende skulle på død og liv skulle ta parti med den kranglete gjesten som ville spise der det ikke var lov å spise…

Den observante leser husker fra gårdsdagens innlegg at episoden ved frokosten med rå egg, egg som egentlig var ment for kokken. Det ble i dag hevdet hardnakket at det ikke var et arbeidsuhell… men utelukkende et problemet med at det manglet kakao… til det rå egget og at det derfor ikke ble spist… Jo da… den tror vi på…

Og mens vi er inne på gårdsdagen. Det har blitt kommentert at det antagelig ikke er helt tilfeldig med en uteglemt episode i går. Det henvises til episoden der en av oss klart og tydelig meddelte at «vi» (noe som vel og merke en solobeslutning…) ikke skulle ha en drink til før vi gikk for å spise, med begrunnelsen: «nokon må ta ansvar….», for så å ombestemme seg kjappere enn enkelte klarer å si «to Mojito til»… Forsvaret for snuepisoden var at vedkommende åpent måtte erkjenne at «Jeg kan motstå alt unntatt fristelser…», og «kan vise endringsvilje og endringskompetanse på ein utmerka måte»

Nuvel, turen til havnen gikk helt greit, sjåføren snakket godt engelsk og delt villig synspunkter på likt og ulikt. Vel fremme i havnen slapp han oss av rett utenfor billettkontoret – som var åpent og båten lå der også; dette gikk jo bra… Vel litt urolige ble vi da vi så et skilt med avgang kl 1100, men vi gikk med godt mot til damen i billettboden  og skulle ha billetter til dagens tur… noe som ganske kjapt ble avklart ikke var mulig – da båten ikke gikk denne dagen!!! Den gikk kun tre dager i uken og altså ikke i dag… Så da sto vi der i havnen, rådville og ganske langt fra det meste og uten noen båttur i sikte… Men før vi fikk bestemt oss for hva vi nå skulle gjøre, kom jammen sjåføren tilbake i full fart, veivende med en stokk som noen hadde glemt igjen i bilen… For å gjøre en lang historie kort, det ble biltur og ikke båttur til Monaco, og det at turen ikke gikk på hovedveien var kun en bonus. Og jammen klarte ikke sjåføren å overtale oss til å ta en biltur til St. Tropez i morgen…

Vi ble sluppet av i sentrum i Monaco, rett utenfor en bilbutikk og det var en bilbutikk av en litt annen klasse enn det vi har i Okkaby… Porsche og Ferrari, og tror du ikke at en McLaren parkerte mens vi sto og summet oss? Vi fikk for øvrig også med oss både Lotus, Bentley og Rolls Royce i løpet av dagen…

Etter litt trasking, supplert med en hardnakket påstand om at der hvor det var svømmebasseng i havnen, hadde det vært et fotballstadion tidligere, det må i så fall ha vært en ballbinge….  fikk vi gått om bord på en turistbuss, en slik «hopp on, hopp off» som sto der med nødblinken i veikanten, litt flaks skal man da ha – og da ble det en rundtur. Det var jo guiding med de utdelte hodetelefonene, men det var så dårlig lyd at det bare var sporadisk mulig å forstå hva som ble sagt, men andre ord helt normalt for slike busser…

I havnen ligger det jo båter som antagelig koster mer enn kommunens samlede budsjett over en 10-års periode, her var det ikke mange tresnekker og Pioner 10…

Det ble tid for å spise og kelneren på restauranten hadde rimelig kjapt registrert av vi var norske, dette ut i fra diskusjonen ved inngangsmenyen der en i følget ikke skulle ha fisk – og «fisk» det er norsk…

Ellers satt vi slik til at vi fikk godt med underholdning av en meget velvoksen måke som med jevne mellomrom enten tok et stupdykk og snappet maten ut av hendene på de som intetanende kom gående med mat i hånden/på papptallerken. Den alternative måkestrategien var å skremme dem slik at de mistet maten på bakken, resultatet ble jo det samme… Det var tydelig at dette var en godt innøvd taktikk og måken hadde sine steder der den satt og ventet på passende offer, alt i alt en meget proff gjennomføring med høy treffprosent! For unggutten som fikk snappet sin halvspiste hamburger ut av hånden og måpende betraktet sin tomme hånd, er det ikke sikkert hva som var verst; den stjålne hamburgeren eller gapskratten fra alle jentene han gikk i lag med…

Vi var litt bekymret for egen mat, men måken hadde åpenbart en stilltiende avtale med restauranten; jeg lar dine gjester i fred og du advarer ingen forbipasserende…

En i følget fikk jo øyenbrynet til kelneren til å heve seg litt da hun ville ha en cheeseburgen uten ost… og uten brød og salat også, og forresten ikke ta med det derre kjøttstykket i midten heller… Neida, det var ikke så ille, men en cheeseburger uten ost?? Enden på visa ble forresten en cheeseburger med ost…

 

Så gikk vi til toget. I følge maps.me skulle det være 736 meter, men en i følget påsto hardnakket at dette var de lengste 736 meterne vedkommende hadde gått…

Togstasjonen fant vi etter hvert inne i fjellet, billettmaskin også – med kun tekst på fransk… Ja det er jo sjeldent at det er turister i Monaco som reiser med toget… Etter noe venting kom vi oss på et godt fullt tog og fikk plass litt her og der – med litt ulik taktikk… Alt fra høflige spørsmål til mer direkte «Jeg setter meg her i setet ved siden av deg, enten i et tomt sete eller oppå din veske/dine handleposer…»

At noen av oss åpenbart har svært liten erfaring med å reise kollektivt, kommer klart frem da ikke bare trikken blir T-bane, men også toget ble T-bane…

Middagen spiste vi på L’Anis Etoile, litt tilfeldig valgt. Første alternativet var stengt, på det andre alternativet var døren «stengt» av en kjederøykende noe bister dame… Lang historie kort, stedet kan trygt anbefales. God mat, god service og rimelig mat er en svært god kombinasjon!

Under middagen ble vi underholdt av en i følget som skremte vettet av en hund og hundens eier, dog etter at hunden først hadde skremt vedkommende med litt bjeffing… Dette ble fulgt opp med litt logiske historier om en som skulle gifte seg med en som var død… eller noe sånt… vi fikk ikke helt tråden i den saken…

Så hva har vi lært i dag da?

• Selv om hotellet ringer og sjekker, kan det være at det går båt eller ikke… kanskje i dag, kanskje i morgen…
• Noen kan stå imot alt unntatt fristelser…
• Monaco? Tja… artig å ha vært der og sett galskapen…
• Prins Albert; ta en tur til Oslo og lær litt vakt og parade…
• Noen måker er mer kreative enn andre…
• Er en cheeseburger uten ost fortsatt en cheeseburger?
• Lurt å ta vare på bussbilletten sin… Ellers må vi gå… Det hjelper ikke at 5 av 6 har sin billett…
• Engelsk er oppskrytt, fransk er jo et verdensspråk som alle kan… spesielt togpassasjerer…
• Russiske togpassasjerer er utrolig flinke til å himle med øya…
• Ikke alle hundeeiere ser med blide øyne på at noen skremmer både dem og hunden deres…
• Ikke alle logiske historier er like logiske…

Det ble en litt sen frokost – på hotellet… og den var mye mye bedre enn

Enkelt har nå skjønt hva som er kokkens egg og hvilke egg som ligger klar for selvplukk… men men, noen er kanske glad i rå egg…

Etter frokosten var det en tradisjonell dag… damene gikk på shopping og gutta gikk på tur… med småstopp på ulike vannhull mens vi vandret rundt litt utenfor allfar vei. Men først måtte vi jo få med oss markedet som var rett utenfor hotellet og oppover, nedover og sidelengs…

Det var skyfri himmel og godt og varmt – og en i følget var nok litt vell kaksi – som svenskene sier… Det ble lagt ut et bilde på Facebook med skyfri himmel og lett harselering av værmeldingen på Yr.no som viste regn i Nice…

Vel vel, være var bra… men på ettermiddagen kom regnet og da mener jeg regnet virkelig kom – med bulder og brak og store mengder…. Og værmeldingen på Yr.no? Jo den viste strålende sol… Det var såpass mye regn at hotellet plastret inngangen med håndklær… men mer om det senere…

Dagen gikk med til byvandring for noen og shopping for andre… Og etter hvert klarte vi å teame opp… stemningen hos enkelt var nok litt amper da den ene ektefellen fikk tilbakemelding om at hun ikke var hørbar på telefonen og ble bedt om å snakke høyere og høyere, noe som var forståelig for oss gutta iom at vi var ikke var så langt i fra… Det hadde jo sin bakgrunn i opptill flere tekstmeldinger og telefonsamtaler med ulike forsøk på å forklare den andre halvdelen om hvor man var… Vi har nå installert muligheten til å sende meldinger med karthenvisninger til hverandre… Det gjør livet mye enklere for alle parter… Spesielt siden ikke alle er like gode på å forklare hvor de er…

Etter en bedre lunsj var det enighet om at damene skulle gå i forveien, og det var en god løsning siden gutta brukte god tid og – kanskje ikke helt overraskende kom til hotellet først… Ja, men alle var glade og fornøyde – og da så…

Hotellet har takterrasse med servering – i slutten av juni… Men det er jo bar i førsteetasje – og da så….

Stemningen var god og humøret høyt, noen var åpenbart FIFA-inspirert siden hun ga  et halvlitersglasset med øl et skikkelig spark…, det va selvfølgelig ikke hennes eget… Men men, siden vi var alene var det jo bare å finne et nytt sted å sitte – et sted som var mindre ølvått…

Samme person hadde jo flere logiske resonementer, vel de var vel litt vanskelig å følge for oss andre, selv om vi gjorde tapre og helhjertede forsøk… Så akkurat begrepet logisk kan antagelig diskuteres… selv om det hardnakket ble hevdet av hun som sto bak… For som det ble sagt: Det er jo ikke like lett å si det når man ikke husker det… eller Det er jo greit med havet når man skal ta båt… Det er jo heller ikke like lett å fortelle om hva Erling Svendsen skriver om når man ikke husker det, men mye lettere å huske det når man finner det å nettet… Og alt dette var før hennes første vinglass… jo da…

Vel vel, det ble en pause og i denne regnet det – kraftig… akkompagnert av lyn og bulder og brak… og det regnet fortsatt da vi møttes i baren kl 1930 – og vi måtte faktisk vente to Mojitos før vi kunne gå til restauranten der vi skulle spise…

Det var jo fredag og baren/rerestaurantenadde engasjert en egen dj, musikken var nok 30 år for sent for oss… selv om et par, dvs damen åpenbart ble inspirert av den noe ungdommelige musikken og ble litt amorøs… og det var etter kun et glass med hvitvin… Opplegget med dj’en var nok litt mislykket iom at mesteparten av gjestene skrudde ned på lyden på sine høreapparater og ikke kom ut pga regnet og målgruppen åpenbart holdt seg hjemme pga regnet…

Mojito og et par av de andre drinkene var for øvrig betraktelig bedre enn maten i går…

Det var jo litt problematisk å få alle inn i samme rytme slik at alle kunne gå samtidig, men etter hvert gikk jo det også og det ble tid for å gå. Han som gikk opp på rommet for å hente en paraply og en jakke angret for øvrig da han ikke rakk å få slått opp paraplyen helt og få tatt på jakken skikkelig før vi var fremme på rerestauranten. Heldigvis var det ikke langt til mellom restauranten og hotellet, noe jeg skal komme tilbake til…

Jaja, måltidet ble avsluttet i rene og nye klær for enkelte… det var jo heldigvis ikke langt til hotellet…

Hva har vi så lært i dag da?

• Egg er egg… men kokte egg er nå best…
• Det straffer seg å være litt kaksig…
• Det er ikke alltid man trenger mobil for å høre sin kjære…
• Logikk og logikk er ikke alltid logisk…
• Det er ikke nødvendig å bli for inspirert av Fifa og ungdommelig musikk…
• Man skal av og til være glad at man velger en resturant som ligger nært hotellet…
• Når man er dynket i rødvinn fra topp til langt ned på lårene, bokstavelig talt…, må man ikke bli overrasket over noen høye øyebryn når man innpasser hotellet gjennom en full resturant…
• Selv om noen sitter inne i lokalet, er det utrolig hvor langt man kan høre enkelte…

 

På marked langs trikkelinjen

Tidlig opp ble det, men ikke så tidlig som dette blitt om vi skulle ha startet fra Okkaby, og DET er nå virkelig en fin måte å starte turen og ikke minst dagen på.

Etter en kjapp tur bort å levere bagasjen, var det frokost på hotellet. God frokost var det også.

Boardingen på flyet til Oslo gikk helt greit, først i køen, så da så…

Det var boarding i begge ender av flyet, noe som selvfølgelig ga en god kø inne i flyet da noen i begge retninger selvfølgelig skulle forbi alle andre for å komme til sin plass. Noen hadde heller ikke kontroll på hvor de skulle sitte og begynte å lete etter dette – vel inne i flyet… Og så klarte å sette seg på feil rad… Det førte selvfølgelig til en viss irritasjon og oppgitthet hos enkelte i reisefølget som, selvfølgelig inne i seg selv, stille kommenterte «For en amatør!!!» Og deretter presterte å sette seg selv på feil plass…

Det viste seg etterhvert at av 6 i reisefølget, var det vel kun en eller to som klarte å sette seg på rett plass… Og vi var ikke alene… Det var en kombinasjon av morgentrøtthet, at en ekstern satte seg feil – noe som medførte at andre også tok feil plass, og feil rad… og at boardingkortene hadde «kuttet» litt av siste del av utskriften slik at en D ble til en C… Men heldigvis var det ikke et fullt fly, for da hadde det blitt enda mer omstokking…

Turen til Oslo gikk uten videre dramatikk, men etter landingen vi oss litt trim, vi landet nesten så langt unna som det var mulig til gaten vi skulle reise videre med, men bare nesten. Og ingenting er som litt morgentrim…

Trimturen ble for øvrig kun avbrutt av et lite forsøk på toalettbesøk på en HC-toalett. Forsøk fordi noen hadde glemt å låse døren… Nå var det heldigvis kun en hyperstresset småbarnsfar med to-tre unger – og som var midt i et bleieskift… Men la oss bare si det sånn, han så noe  forbauset og overrasket ut da døren gikk opp…

Og jada, jeg vet det er delte meningen om at andre kan bruke slik toaletter… Men hva vet du om årsaken?

Boardingen på flyet til Nice gikk ikke fullt så bra. Langt fremme i køen sto en av oss, men da hans kort ble skannet gikk det i rødt… og resten av reisefølget ble etterhvert samlet ved skranken og måtte levere sine boardingpass som damen åpenbart gjorde et eller annet med, da det var en uhorvelig masse klikking før hun ville slippe oss ombord, men men vi kom da med…

Det er mye fint og bra med Frankrike, men de er nok ikke like godt kjent for effektivitet som sine naboer i Tyskland, noe som ei heller var tilfellet ved ankomst på flyplassen…

Første varsel kom da vi tok rulletrappen opp og inn i terminalbygningen og bokstavelig talt endte opp i en kø – en kø startet der rulletrappen sluttet… og som ble fortløpende matet, eller mer korrekt stuvet, med folk som fortløpende kom opp rulletrappen… Ytterligere kommentarer er vel unødvendig…

Det var masse folk da det åpenbart var flere fly som kom samtidig, du verden det var nok en overraskelse… Så de to som sto og «sjekket» passene, hadde virkelig nok å gjøre… vi andre bare ventet og ventet… og ventet… Dette var jo nesten som å være på Heathrow der vi sto i kø for å komme til køen som ledet frem til passkøen, for deretter å gå til køen til sikkerhetskontrollen, eller for å være mer eksakt – køen for å komme til denne køen…

Mens vi ventet kunne vi lese diverse oppslag om det ene og andre; om hva vi kunne og ikke kunne ta med oss inn i Frankrike, dvs vi kunne ha lest det om vi hadde kunnet lese fransk…

Vi gikk til bånd 2 for å finne bagasjen da det sto på tavlen at vår bagasje skulle komme der. Vel fremme ved bagasjebåndet ankom vi i trygg forvisning om at bagasjen ville ligge klar til avhenting iom at vi hadde brukt så lang tid før vi kom så langt. Ha, særlig… Dette var selvfølgelig feil… Det er jo ikke bare bare å håndtere at det kommer opptil flere flere fly samtidig på en flyplass…

Mens vi ventet der, så vi stadig at noen gikk til neste bånd – og da fulgte resten etter… og så tilbake igjen… Etterhvert kom det en dame og ropte noe på fransk – som ingen skjønte – men alle forsto at hun pekte på et helt annet bånd… og så gikk vi ditt igjen… De son har sett filmen Selskapsreisen vil nok kjenne igjen noe derifra… Men etterhvert kom jammen bagasjen også…

Noen i reisefølget hadde selvfølgelig brukt ventetiden til å gå på toalettet, mens enkelte i reisefølget åpenbart ikke ville gjøre dette før førstemann hadde fått sin bagasje – ukjent av hvilken grunn… Resultatet var i allefall at de to som hadde gått til taxikøen og kommet helt frem, måtte gå ut og stille seg helt bak igjen… Men etter en del venting fikk vi jammen en taxi med plass til alle sammen – helt utrolig…

Vi bor på L’ Hôtel Monsigny Nice. Et helt greit hotel, og som vi var heldig å få plass på da det skal være EM fotballkamp her i Nice på søndag, og da kommer det en del folk hit… Heisen på hotellet er for øvrig som alle franske hotellheiser, ikke bare liten, men ekstremt liten… Det var plass til to med bagasje, men bare såvidt, bare såvidt…

Iom at vi hadde hatt en tidlig frokost og reist med Norwegian, var vi etterhvert ganske sultne. Så etter innsjekk, gikk gikk kjapt ut for å spise, klokken var tross alt ca 1500.

Nå har flere av oss tidligere faktisk prøvd å få mat på denne tiden i denne delen av Frankrike, faktisk 10 juli 2013… Noe som du kan lese mer om i Hulevandring og med påfølgende fjelltur og vinsafari. Den gang som nå, var de aller fleste kjøkken stengt på ettermiddagen til ut på kvelden…

Der vi satt ved bordet, kom det faktisk forslag om å bli sittende og ta en øl og kose oss i varmen. Vel vel, dere kan se reaksjonen her…. Forslaget ble derfor umiddelbart frafalt og vi fant etterhvert en mellomting mellom et gatekjøkken og en cafe, vel mest et gatekjøkken, men maten smakte! Og alle fant etterhvert freden og roen…

Det ble for øvrig helt stille da to i følget var åpenlyst uenig i en sak – og det har aldri skjedd før… Bare synd at dette ikke ble dokumentert med video…

Så da ble det byvandring, med noen småstopp underveis. Damene rekognoserte åpenbart da det ikke ble noen butikkbesøk… Etter hvert kom vi helt ned til havet og da begynte det å bli tid for en retur av mange årsaker… Men hvor pokker er alle taxiene når man trenger dem… Så det ble trikken eller T-banen som enkelte tror det heter… Og det var jo en grei måte å reise på det også… «Klippekort» fikk vi kjøpt av en hjelpsom dame som så at vi slet med automaten, og lurte hun oss er det henne vel unt… Kortet virket i allefall og kostet ikke mer enn det på automaten.

Middagen tok vi på hotellet – og la oss bare si det slik… det blir med den ene gangen her… Pasta som erstatning for pommes frites er ikke alltid like vellykket… Vel vel, vi får håpe de ikke går tom i morgen også, ikke det at vi har tenkt å sjekke…

Det som imidlertid ble sjekket i løpet av natten var hvilket lys som plutselig kom på inne på hotelrommet – og det midt på natten. Det så jo ut som det kom fra skapet… Jøss enda en inngang til Narnia? Neida, bare en 3 cm «sprekk»/glipe mellom gulvet og døren ut i gangen… Så da noen kom inn i gangen og lyset i gangen automatisk skrudde seg på, ble det naturlig nok også litt ekstra lys inne i hotellrommet også… En mildest talt noe spesiell dørkonstruksjon…

Hva har vi så lært i dag da?

• Når man sjekker inn alle, er det åpenbart ikke lurt å registrere all bagasjen på førstemann – og ingen på resten…
• Det er jammen ikke alltid like lett å finne rett plass på flyet…
• Før man sukker for mye over andre, bør man i allefall finne rett plass selv…
• Når man finne en gjenglemt pc på flyet og tar den med frem til besetningen, er det faktisk ganske lurt å merke seg hvilket sete man fant den i…
• Franskmennene har noe å lære fra tyskerne i å organisere seg…
• Alltid lurt å gå på do før man legger ut på en taxitur…
• Alltid veldig lurt å sørge for at noen får mat før man legger ut på bytur…
• Noen kan faktisk være uenig…
• Det er faktisk, utrolig nok for enkelte, mulig å reise kollektivt…
• Pommes frites er bedre til biff enn pasta…
• Noen hoteller har litt spesielle dørkonstruksjoner for å få bedre ventilasjon enn andre…

Ja da, da er vi i gang igjen, denne gang går turen til Nice.

Siden flyet gikk tidlig på onsdag, og enkelte har tungt for å komme opp om morgen, valgte vi en overnatting på Scandic Stavanger Airport noen få meter fra Sola. Så turen gikk inn på kvelden for de fleste av oss, men noen måtte reise innover på ettermiddagen – og varme opp med shopping på Kvadrat og i Stavanger – mens de andre var på jobb… Jau jau…

En liten middag ble det også tid til på hotellet –  og det var middag nr 2 for noen av oss, men ikke alle… Og som medlem av Scandic, fikk vi utdelt en liten hotell-voucher på 50 kr som gir avslag på middagen. Du og du for noen fordeler dette programmet gir!

Det er ikke så mye å si om denne dagen, utover at jammen klarte alle å oppføre seg og det ble en tidlig kveld.

Hva har vi så lært i dag da?

• Oppvarming er viktig, ikke bare i sport, men også shopping…
• Hotell-voucher på 50 kr som gir avslag på middagen hjelper lite når den, som vanlig, blir liggende igjen i lommeboken…