Med Nice kategori
Nesten uten klær på Sola…
Da var det tid for å pakke og ta turen hjemover, men det var først litt ut på dagen så da var det bare å ta frokosten på takterrassen, nyte kaffen, vente på baconet og jage duer…
Værmeldingen var 13 grader, overskyet med muligheter for regn – i Egersund… så var det jo bare å nye været i Firenze som jo var sol, sol og varmt… Og å benytte tiden frem til kl 1500 til byvandring, litt shopping, mat etc etc. Med andre ord, nesten som i går, i forgårs, dagen før det og dagen før det igjen…
Vi hadde fått med oss noen ekstra minner fra lørdagen, vel kanskje ikke så gode minner, men dog synlige og merkbare minner for flere av oss – og jammen fikk en oss ikke supplert litt denne dagen også… Hadde det ikke vært for vår gode reisevenn Fenistil, kunne det lett ha blitt en noe lengre dag… Hva er så Fenistil? Jo det er Gistaminovыh blocker H1-reseptorer. Den har anti-allergiske og kløestillende effekt. Reduserer økt kapillær permeabilitet, assosiert med allergiske reaksjoner. Når påføres huden reduserer kløe og irritasjon, Årsaken hud allergiske reaksjoner. Stoffet har også uttrykt Valium handling. Blokkerer virkningen av kininer, Den har en svak antikolinerg handling, Det kan føre til en svak sedativ effekt. For utvortes bruk fordi gel-baserte handlingen begynner i noen minutter, og når gjennom 1-4 Nei.»
Nå sier Felleskatalogen dette om fenistil: «Preparatene i oversikten nedenfor har ikke markedsføringstillatelse i Norge, og sikkerhet, kvalitet og effekt er ikke vurdert av Legemiddelverket. Forskriver har derfor et særlig ansvar for å sette seg inn i preparatet og bruken av det, før forskrivning til pasient.» I EU er det heldigvis enkelt, forskriver og forbruker er den samme for Fenistil.. Om ikke annet er dette et vektig argument for et EU-medlemskap… På den andre siden, taler den &¤»##?) myggen sterkt mot et EU-medlemskap… Ja for de har definitivt mygg i Firenze, ikke så mange kanskje, men mange nok…
Og Fenistil? Aldri en tur uten!!! Det første bekjentskapet var for øvrig i Jerusalem etter en hotellnatt der man åpenbart ikke hadde vært alene den natten… Et lite søk på bloggen, viser at Fenistil er vår venn og alltid med oss…
Nuvell… Det skjedde jo litt annet enn myggstikkpleie denne dagen. Vi var på bytur – og jammen traff vi ikke vår tiggervenn som skulte litt stygt på en av oss i dag også…, kanskje var han redd for litt plagsom konkurranse? Selv uten kopp…
Lunsjen tok vi på Trattorira da Venvenuto. Vi stoppet og kikket litt på menyen på utsiden, men før de inne rakk å ta turen ut for å sjanghaie oss, fikk vi jammen en anbefaling av to turistdamer som i det de passerte hevdet å være stamgjester der over en årrekke. En slik vektig anbefaling kunne man jo ikk bare overse, så da ble det lunsj der. Og damenes anbefaling stemte bra med Tripadvisors anmeldelser som har 48% Ypperlig og 36% Svært bra. Tiltredes.
Som den observante leser kanskje har registrert, så har vår kvinnelige reiseleder utmerket seg spesielt med en noe uortodoks samhandling med tvilsomme elementer her i Firenze. I dag ville derimot den mannlige reiseleder teste ærligheten til lokalbefolkning og turister, og la derfor igjen sekken med pass, penger, kamera mm på restauranten… Heldigvis var vår kvinnelige reiseleder noe mer skeptisk, kanskje basert på hennes dårlige erfaringer, og tok diskret sekken med og overlot den enda mer diskret til en reisekollega… Nå gikk det en liten stund, dog ikke så fryktelig lenge… men dog lenge nok… før reiselederen savnet sekken…
Og ikke viste vi at han var i stand til å uten tilløp hoppe en halvmeter opp i luften, snurre rundt 360 grader, konstatere at kona ikke hadde sekken, og lande klar i sprintposisjon. Hele seansen ble behørig akkompagnert av høylytte utsagn og gloser som jeg ikke tror vi skal ta med her… Han slapp forresten å springe tilbake…
På veien tilbake til hotellet passerte vi All’antico Vinaio – åpenbart en ekstremt populær plass med foccachia i alle varianter. Det var laaang kø der og det satt bokstavelig talt folk i alle gater omkring og spiste sandwicher. Et søk på Tripadvisor forteller at stedet har 18 838 anmeldelser hvorav 78% gir karakteren Ypperlig, 16% Svært bra, 3% Gjennomsnitt og 1% Dårlig. Det forklarer jo køen…
Da vi skulle hente bagasjen på hotellet registrerte vi at den rød løperen var tatt bort fra trappen. Vel rett nok hadde vi formelt sjekket ut, men de kunne da ha ventet til vi hadde hentet bagasjen…
Det ble to taxier ut til flyplassen da hotellet kunne opplyse at de to – 2 – maxitaxiene som fantes i Firenze enten var opptatt eller ikke på jobb på en søndag…
Fremme på flyplassen hadde vi god tid, litt vel god tid, men det skulle jo være fint utvalg med restauranter og barer så det burde være mulig å kose seg før flyet gikk… Innsjekkingen tok ellers litt lengre tid enn forventet da en i følget ikke fikk lov til å sjekke inn bagasjen via automat – vi burde ha tatt akkurat det signalet… I skranken måtte vi selvfølgelig levere alle pass og boardingkort, det er jammen ikke lett å få oversikt over hele 6 reisende når alle har hver sin koffert, og hvert sitt pass og boardingkort… Men det gikk da greit til slutt…
Vi hadde gjort litt research på forhånd om flyplassen og reisebyrået In-Italia sier dette om «Fasiliteter på flyplassen
Flyplassen har et fint utvalg av restauranter og barer både før og etter sikkerhetskontrollen. I tillegg kan du gjøre noen siste-liten-innkjøp i butikkene – de fleste ligger i andre etasje. I tillegg finner du alle fasilitetene man kan forvente av en moderne flyplass som vekselskontorer, minibanker og et postkontor. Det er ingen hoteller, men det er det til gjengjeld mange av inne i Firenze.»
In-Italia sier bla dette om seg selv: «Hos In-Italia setter vi vår ære i å formidle vår kunnskap om Italia videre til våre kunder. (..) Som kunde hos In-Italia får du en unik veiledning av høyutdannede reisekonsulenter med mange års erfaring med italiensk kultur, landets severdigheter og opplevelsesmuligheter. »
Vel, vi vil bare hilse til reisekonsulent Lino på In-Italia og si at ingen av dere kan noengang ha tatt flyet fra Firenze eller vært på utreisedelen… Det fine utvalget av restauranter var en blanding av en – 1 – kombinert kafeteria og kiosk, ikke så fryktelig ulikt innenlandsdelen på Frankfurt flyplass – og det er ingen kompliment… Hvis reisene dere selger er like kvalitetssikret som flyplassomtalen så… nei vi stopper der…
Selvfølgelig var vi forsinket fra Firenze og regnet derfor med at bagasjen neppe ville slå følge med oss da det var knapt med tid på Schiphol, men jammen klarte ikke flyet å ta igjen forsinkelsen slik at vi landet på tiden! Igjen var vi heldige, dokket på Gate 24 og skulle videre fra Gate 36.
Returen gikk også bra bortsett fra en ultrafrekk pensjonistkar som ikke helt hadde forstått prinsippet med kø og bare gikk bort og stilte seg foran hele boardingkøen… Nå skal det jo sies at det kan være litt vanskelig å skjønne hvorfor folk ikke utnytter plassen helt – Det var jo ledig helt fremst og mye folk bakover… Traff for øvrig igjen pensjonisten i tax-freen på Sola og hadde veldig lyst til å nevne dette med køprinsipper for kona, som ikke var å se fremst i køen, slik at hun kunne ta litt voksenopplæring, men «man kommer da fra et møblert hjem»…
Etter den obligatoriske kvotehandelen, ikke miljøkvoter…, gjenstod det kun å takke for følget og en fin tur med god reiseledelse!!!
Åh ja, bagasjen… Nå fikk vi en koffert pr par og det er jo en samlet sett en treffprosent på 50, dog en treffprosent på 0 når det gjelder damenes kofferter… Nå slapp vi å fylle ut skjema på skjema manuelt, det fikset damen bak skranken noe mer smidig enn i Firenze… Og… det er jo ellers litt ironisk at problemet med bagasjen begge veiene var i Nederland og ikke i Italia…
Vel hva har vi så lært i dag da?
- Fenistil er vår venn…
- Kanskje ikke så lurt å kjøre full ærlighetstest med alle pass, penger, kamera mm…
- Noen er mer spenstige enn forventet…
- Klesskiftene i bagasjerommet er antagelig godt dokumentert all den tid rommet var kameraovervåket…
- Man bør ikke opptre foran kamera uten en avtale om prosenter for eventuelle nettinntekter…
- Firenze har kun to maxitaxier… like mange som Egersund…
- Definisjonen av fint utvalg av restauranter og barer er åpenbart gjenstand for tolkinger…
- De høyt utdannede reisekonsulentene i In-Italia tar enten bil, tog eller buss når de reiser fra Firenze, men aldri fly…
- Hvorfor ikke utnytte plassen maksimalt når det er ledig plass helt fremst i køen?
- Godt at man er fra et møblert hjem…
- Bagasje på tur, aldri sur…
- Nå kan vi rapportere tapt bagasje, både muntlig og skriftlig…
Siste oppdatering
Bagasjen kom til rette ut på kveldingen på mandag, rett nok etter en del lovnader og beklagelser… Og jammen fikk vi ikke med oss litt reiseanbefalinger av han som leverte bagasjen som var vel kjent i området…
En rolig dag i Firenze
Ja dagen i dag var behagelig, rolig og varm, med andre ord; ingen dramatikk, kun vaaaaarmt…
Etter frokost tok vi en tur til katedralen, litt tidlig i den tro og håp om at det var mindre kø der da. Jau da det kan du tro… Det var ikke mindre kø der da. Køen strakte seg langs hele langsiden og halveis på den ene kortsiden. Og det var et utall av cruiseships-grupper, alle behørelig merket og med en leder med skilt som ble holdt høyt.
Det var hjelpeskilt langs køen. På den det ene var det markert 1 time og 3o minutter til du var fremme…. sukk og dobbeltsukk, men det gikk bare 5 minutter til du var fremme ved neste skilt; 30 minutter til du var fremme… Til gjengjeld stemte det ganske godt.
Katedralen var lufting, det var høyt under taket, men man kan være enig i mange kommentarer om at den er mer imponerende på utsiden enn på innsiden, kuppelen unntatt selvfølgelig!!!
Tårnet ble det ikke tid til, laaang kø og en avsindig mengde med trappetrinn gjorde det valget enkelt…
Ellers ble det byvandring, litt mat, is og drikke, og ikke minst leting etter de perfekte barnebarngavene… Røpes det for mye nå? Tja… På det ene stedet som vi tok som basekamp, og som var rimelig dyrt og med dårlig utvalg, var kelneren et lite stykke for seg… Grinete og litt sur, enda surere ble han da vi gikk og ikke spiste der!
Det er nok å bruke penger på her i Firenze om du skulle ha litt vel mye til overs, både på gull og glitter, og ikke minst på Prada etc etc… Veske til 50 000? Ikke noe problem…
Ellers ble det en runde og to på takterrassen, både før middag og med middag. Maten på La Scaletta er meget bra. Restauranten er liten og koselig, og ikke minste er det en uovertruffen service: Og det er virkelig noe som gjør en stor forskjell når det gjelder en restaurant.
På takterrassen var det et amerikansk par fra Ohio som umiddelbart vekte stoooor begeistring hos en i følget. Dette da vedkommende har en «greie» på filmen «Broene i Madison County«. Begeistringen for Ohio kjølnet jo litt da de kunne fortelle at Madison County ligger i Iowa…
Kort sagt har det vært en rolig dag. Uten dramatikk og slik en dag i Italia skal være; rolig og avslappet, god vin og god mat.
Så hva har vi lært i dag da?
- Det er alltid kø i høysesongen på turistattraksjoner…
- Det kan være lurt å bestille billetter på forhånd til turistattraksjoner…
- Noen i følget slipper å bli stoppet av tiggere…
- Ohio, Iowa; whatever, same same, alt er over there…
- Noen har mer terrassefantasier enn andre…
Dramatikk og gjengkonfrontasjon i Pisa…
Dagen i dag begynte bra. Vi hadde frokost på takterrassen – alle 6 ved et bord… Og det var jo virkelig hyggelig, å sitte ute – alle ved et bord…
Dagens plan var å ha en skjev dag i Pisa, det vil si ta en tur dit for å se på det Skjeve tårnet. Vi måtte ta to taxier dit, men det gikk jo fint, god plass var det også i begge taxiene. Man skjønner jo hvorfor de stort sett har små taxier her, det var en smyging og lirking rundt hjørner som bringer minner tilbake til en tur vi hadde i Frankrike der vi kjørte litt feil og havnet i et slikt område. Kun en ting å si: utfordrende…
Jernbanestasjonen i Firenze virker til å være betydelig større og ha mer folk og trafikk enn flyplassen, det myldret iallefall av folk der. Etter en del kløing i bakhode på vår eminente reiseleder, fikk vi billetter og jammen klarte vi ikke å komme på rett tog – og i Italia er dette viktig – på rett klasse. Dette var jo lovende…
Vel fremme i Pisa fikk reiselederne kjøpt bussbilletter også, og etter en del mer nøling mm, fant vi busstoppen – sammen med et utall av andre. Vi var åpenbart ikke de eneste som var på tårntur… Det kom en buss og vi gikk på, men da vi ble gjort oppmerksom på at denne bussen ikke til til tårnet, gikk vi og en del andre av bussen igjen – litt kaotisk, men det gikk jo greit, eller?
Vi kom frem og kom rett på der vi skulle til det Skjeve tårnet, fikk synfart litt, tatt bilder, med og uten selskap, selfies mm, med andre ord; vi var skikkelig turister med kamera på magen og obligatoriske tårn- og katedralbilder.
Men det var varmt der, meget varmt, over 30 grader, og klokken begynte å bli lunsjtid, så det var tid for påfyll av både mat og drikke, og andre nødvendigheter. En lunsj på en fortausrestaurant er jo alltid vellykket i Italia, så var også denne.
En i reisefølget fikk demonstrert at hans gentelmansfakter fortsatt var intakt, da ha overlot sin plass i skyggen til sin kone. Dette da solen faktisk hadde flyttet seg slik at hun ble sittende i solen. Med tanke på gårsdagens episoden med servering av vin til middagen, ble de to andre mannlige ektefellen, selvfølgelig på en subtil, diskret og høflig måte, oppfordret til å gjøre det samme… Noe de selvfølge sporenstreks gjorde…
Det som ikke var så vellykket, var at vi oppdaget at vår reiseleder hadde blitt frastjålet en lommebok fra sin veske. Og det med en ikke uvesentlig mengde med Euro som skulle brukes til noe viktig, som f,.eks shopping…
Dette på tross av at hun hadde tatt alle forholdsregler. Hun var oppmerksom, hadde vesken fremme på magen, i reim over skulderen, glidelåsen rett vei, men allikevel hadde noen klart å åpne den, nappe ut lommeboken og forsvinne uten at det ble merket. Selv om det var rimelig &%¤()&%¤, så må det jo innrømmes at det faktisk var litt imponerende også… Rekonstruksjonen konkluderte med at det var episoden med bussen der vi ble sendt ut av bussen igjen, som antagelig var åstedet. Vi kan jo bare lure på hvorfor akkurat hun ble plukket ut som offer…
På turen tilbake skulle vi også ta bussen og her var det enda mer kaotisk når bussen endelig kom, en masse folk begynte å gå inn foran og ikke minst bak, noe bussjåføren fikk stoppet. I dette kaoset hørte vi en dame som ga full lyd fra seg. Det viste seg at det var en jentegjeng som prøve å stjele fra ryggsekken hennes, men denne gangen ble de oppdaget. Antagelig var det samme gjengen som hadde vært i aksjon tidligere fordi en av dem hadde på seg et lett gjenkjennelig pannebånd – og dette ble gjenkjent av noen i den andre gjengen, vår gjeng altså… Vel vel, det var litt for lite å foreta en borgerarrest med skjerpet forhør, så vi tok bussen til stasjonen – med et godt grep på våre vesker og sekker, selv om den umiddelbare trusselen synes å være borte. Det kunne jo være tilfellet at de regnet med at reiselederen vår hadde fylt opp med kontanter igjen og at de ville prøve seg på et dakapo på henne, subsidiært på en av oss andre…
Tiden vi brukte på å vente på bussen, tok vi igjen med å springe til toget. Og igjen klarte vi å treffe rett tog, selv om vi nesten gikk av på feil stasjon da vi var nesten fremme…
Og togturen viser at man ikke kan stole på noen… Enkelte brukte togturen til å sove, mens andre prøvde å teste beredskapen på vedkommende som som… De er heldige… De er fortsatt med oss…
Denne gang tok vi en taxi tilbake til hotellet, og en var nok sertifisert for 6, men… De to i bagasjerommet var glade for at de ikke skulle så langt, de tre i baksetet satt så trangt at sikkerhetsbelte ikke var nødvendig – og forresten heller ikke mulig… Reiselederen vår derimot, han hadde det godt i framsete… Nå har vi prøvd opptil flere runder med dette og vi har nå funnet den optimale seteplasseringen… De krevde noen runder…
Kveldsmaten tok vi på på La Loggia som ligger på Piazzale Michelangelo. Her er det en flott utsikt over Firenze og solnedgangen fin om du svært opptatt av dette, her nevner vi ingen navn… For det er flere… Og så er det visstnok en statue av han derre Mikke-fyren…
Turen tilbake gikk i en taxi med plass til 6, kommentar unødvendig…
Hva har vi så lært i dag da?
- Fagfolk er fagfolk, selv om de er noen /&%# kjeltringer…
- Ikke så greit å være opptatt på do med sitt, når lyset plutselig forsvinner…
- Fyrstikk, kruspersille, brannforsikring, branntomt, byggetillatelse mm, det er mangt å tenke på når man er på ferie…
- Godt er noen er våkne når man tar tog og skal av…
- Statuen av Michelango, Mikkellango er veldig fin, selv om kunstneren har en forbasket vanskelig navn…
- Man er ikke alene når man vil se en solnedgang i Firenze…
- Vi vet nå hvor alle amerikanerne og kineserne er, og det er ikke hjemme…
- Ja det er plass til 6 i en taxi…
Med klær i Firenze…
Dagen begynte med fortsatt lite klær, vel og merke for de fleste av oss… og en god frokost. Vi kunne sitte inne og ut og da noen av oss kom til frokosten og fant de andre godt plassert inne, lurte vi på hvorfor vi ikke skulle sitte ute på takterassen. Jo da, det var enkelt og greit fordi det ikke var plass til alle 6 ved et bord ute, men… All den tid det heller ikke var plass til alle 6 på et bord inne, dukket jo spørsmålet opp igjen – og forble ubesvart… Men det var jo tidlig på morgen og folket hadde ikke fått kaffen enda…
Den ene reiselederen vår hadde fått kredittkortet sitt avvist og det var jo en dårlig start – spesielt fordi det til og med var i lysbryteren på hotellrommet… Det er da du vet at kredittverdigheten din er i stoooor fare… Den andre reiselederen hadde store problemer da hele klesskjemaet var i fare. Hva skulle hun nå gjøre når koffertene kom; bruke torsdagsantrekket på fredag og forskyve alle antrekkene, eller hoppe over torsdagsantrekket? Nei, vi har alle vårt og stri med og noen problemer er jo større enn andre…
Gårsdagens blogginnlegg ble behørig kommentert; var det virkelig 97 trinn og var de kontrolltalt eller var det bare «fake news» diktet opp for å vise hvor flinke trappegjengere vi var? Og i tillegg viste det seg at en markant hendelse i går faktisk hadde falt ut…
På flyplassen når vi gikk fra flyet ble vår reiseleder observert hånd i hånd med en helt fremmed dame… Vel det viste seg jo kjapt hun også var helt fremmed for ham også, hun hadde bare falt for hans uimotståelige sjarm og grep etter hånden hans etter en liten selfirunde…. mest sannsynlig i den tro at det var hennes mann hun tok godt tak i… Vel vel episoden er analysert og diskutert, noen, skal ikke si hvem, holder en knapp på sjarmteorien, vi andre holder en knapp på feilteorien… Vi påpeker at damens dype rødfarge neppe kunne komme av for mye sol på den korte turen fra flyet og halveis inn på terminalen, noe som heftig blir bestridt av enkelte…. Nå ja, det var kanskje ikke helt som det står her… men historien blir bedre slik…
Dagen gikk ellers med til handling, kleshandling, veskehandling, skjerfhandling mm, vandring, spising, drikking etc etc; kort sagt det man gjør når man er i Italia… Vi fikk attpåtil og etterhvert koffertene pent levert på hotellrommet, kan det bli bedre?
Noen steder, som Ponte Vecchio, fikk litt mer «Åhh» og «Ai» enn andre, men når det var firesifrede eurotall på lappen ble det fast og bestemt, men nennsomt pushet på for å gå videre…
Lunch og basecamp ble i området Piazza della Signoria. Noen i følget klarte jo å more nabobordet stort til kledelig rødming, noen søker oppmerksomhet alle plasser de er, ikke noe å gjøre med det…
Vel bespist, var det dags for å være litt kulturell hadde en av reiselederne våre bestemt. Og lydig som vi andre er, fulgte vi på i den tro at reiselederen hadde gjort godt forarbeid, hun hadde jo jobbet hardt med brifingen på turen inn til Firenze… Vel, vi kom etterhvert dit vi skulle…. etter en liten omvei, sånn først 90 grader feil vei, så nye 90 grader feil vei og til slutt enda 90 grader feil vei… og så var vi endelig ved Basilica di Santa Maria del Fiore som er en katolsk katedral og erkebispesete i Firenze i Italia. Og… den er svær… Tror at kirken i Egersund hadde fått plass i inngangspartiet… Og denne ble bygd i perioden 1296 – 1472, på en tid det kanskje ikke så mange storslagne bygg i Norge…
Varmt er det, virkelig varmt, og om vi skulle synes det er for varmt, holder det å kikke på værmeldingen hjemme som sier 13 grader… Da er det helt greit med litt varme allikevel…
Og jammen ble det ikke til til et lite besøk på en utstilling om Leonardo Da Vinci, han er jo fra distriktet her. Og for en utrolig kapasitet han var.
Kvelden ble avsluttet på restauranten på hotellet Panorama Restaurant La Scaletta. Den har 99 anmeldelser hvorav 67 er Excellent og 22 Very Good – det skjønner vi. Utsøkt mat, fantastisk vin og god utsikt, og ikke minst servicen som var langt over det vi har opplevd tidligere… NÅ ja, hvert par fikk 500 Euro ekstra på regningen for Fantastic Service… Vi måtte kikke litt ekstra på regningen før latteren tok oss.
Så hva har vi lært i dag da?
- Det er 97 trinn opp til resepsjonen…
- Det er ikke greit å planlegge med frokost for 6… inne eller ute…
- Det er problematisk med et torsdagsantrekket på en fredag… og et fredagsantrekk på en lørdag…
- Santa Maria del Fiore er flott og stor, noe større enn det vi finner i Norge…
- Santa Maria del Fiore er svært synlig i bybildet i Firenze, men kan være litt vanskelig å finne… selv om man har tatt bilde av den…
- Leonardo Da Vinci hadde virkelig mye på gang…
- Bønner, bønner og bønner, og burka er litt kompliserte greier…
- Her i Firenze hilser man like mye på hverandre i byen som nordmenn hilser på hverandre når de er på tur i fjell, skog og mark…
-
Hotellrommet 6 m under taket… 
Hotellrommet 6 m under taket… 
Hotellrommet 6 m under taket…
Firenze – uten klær…
Da er vi i gang igjen, den årlige turen som denne gang går til Firenze.
Turen startet jo bra med at vi måtte returnere for å hente lommeboken til vår eminente sjåfør – som hadde valget med å enten returnere eller leve av lommepenger fra kona… Han valgte det første…
Fremme på Sola var det jo greit, bortsett fra en forsinkelse på 45 minutter, men det skulle gå bra på Schipol der vi hadde en god time å gå på, selv med forsinkelsen – og det gjorde det. Vel bortsett fra at vi ble stående litt ekstra på rullebanen og ventet enda litt ekstra i 20 minutter. Heldigvis gikk vi av på gate 24 og skulle til gate 36, så vi rakk flyet til Firenze med god margin, noe bagasjen vår ikke gjorde…
Akkurat det kostet oss en ekstra time i kø for å fylle ut først et skjema, så et nytt skjema, i tillegg til at damen bak disken også fylte ut minst et skjema. Det kunne jo ha vært litt kjappere om vi hadde fått muligheten til å fylle ut skjemaene, mens vi sto i kø og ventet, men vi er da i Italia…. Vi ble jo litt urolig da vi så hvor fremtredende plass skranken «Lost and Found» hadde, det har vi aldri sett før, men vi skjønte jo som sagt hvorfor…
Stemningen gikk jo forresten etterhvert fra lett deprimert til lettere euforisk da vilkårene i reiseforsikringen gikk opp for den kvinnelige delen av selskapet…
På turen inn til Firenze fikk vi briefing av den kvinnelige reiselederen. Hun hadde brukt imponerende med tid og ressurser for å kunne gi oss en skikkelig og utfyllende oppdatering på Firenze. Godt forberedt med egne briefark! Så nå vet vi at:
- Firenze ble grunnlagt 58 år før Kristus,
- at de ikke feiret jul de første 58 årene,
- at byen er regionhovedstaden i Toscana,
- at det er 450 000 innbyggere her.
- Det er en elv her.
Og ellers ikke så mye mer… Jo forresten, det var noe med gammel kopi av en statue som står et annet sted, lagd av en kar som het Mikkelang, Micelelangelo, Miche et eller annet…. Og vi skal se på en masse gamle bygninger, bla annet den fjerde største katedralen i verden! Så da så…
Hotellet vi bor på er Hotel La Salettca. Det ligger meget sentralt, men er litt uvanlig. Inngangen er i et portrom og vi trodde først at inngangen var den store trappen, men det var inn i den lille gangen ved siden av den store trappen – og resepsjonen ligger i 3 etasje – 97 trappetrinn opp… Du kan ta heisen, den tar 2 stk på en god dag. Heldigvis hadde vi ikke med oss kofferter, da hadde den måttet gå maaaange ganger… om alle skulle ha tatt heisen…
Det er imidlertid en meget koselig hotell, selv om vi måtte ha guide for å finne rommet – det er jo litt av sjarmen. Her er det mye trapper, krinker og kroker, faktisk det eneste hotellrommet der vi har egen trapp og 6 meter under taket på rommet vårt… Og det er ikke tull en gang…
Vel, vel… vi brukte jo ikke lang tid på å pakke ut, så det bar ut for å finne noen klær mm. De flest av oss var jo kledd for en god Vestlands junidag, dvs godt kledd… og det er varmt her i Firenze. Derfor var det behov litt klær, undertøy mm.
Å finne klær her, var definitivt en prøvelse. For det først var det 3 av oss som definitivt ikke var spesielt lystne på å handle klær…. Gjett hvem… I tillegg er jo ingen av oss størrelse MS – Micro Small som de aller fleste klesplaggene her synes å være…
Nå tok reiselederen vår ansvar og sørget for skikkelig kleshandling – bare synd det kun var til ham selv… Ut over dette ble det lite med kleskjøp, noe ble det, men det var lite – reiseforsikring eller ikke. Her måtte det prioriteres – og det var mat!
Så da ble det jo middag på en liten basecamp som en i reisefølget hadde funnet, mens andre prøvde seg på kleshandling. Her ble det god mat, fin vin, høy stemning og eminent service.
Kvelden ble da avsluttet på takterrassen til Hotell La Scaletta der vi som sagt bor, et godt valg. Og som det ble sagt; «Når vi ikke har klær, er det ikke vits å legge seg tidlig allikevel…»
I morgen blir det mye gammelt… Det skal være mye av det her i Firenze!
Så hva har vi lært i dag da?
- Retur eller lommepenger, valget er enkelt…
- Det går alltid et fly, men kanskje litt sent…
- Noen forbereder seg mer enn andre til guiderollen…
- Klær eller mat, det er valget – og det er lett…
- Bagasjen er på tur – kanskje helt på egenhånd…
- Lofoten, Ofoten, Helgeland, Nord-Norge… Same same… ikke lett å vite hvor folk er fra…
Nesten en båttur til Moncao…
I dag skulle turen gå til Monaco, kjent for sitt casino og manglende skatteoppkreverkontor… Vi hadde best
emt oss for ikke å «gamble» med turen og ba derfor hotellet om å ordne med billetter til båten som går fra Nice til Monaco. Det klarte de ikke, for det kom aldri noen billetter på epost…men bil klarte de å bestille og den sto klar kl 0845, dvs de obligatoriske forsinkelsen var selvfølgelig der, men men…
Før vi kom så langt, måtte vi bare konstatere at noen gjester er mer kranglete enn andre, og jammen er det noen i gjengen som også er mer kranglete enn andre… Vedkommende skulle på død og liv skulle ta parti med den kranglete gjesten som ville spise der det ikke var lov å spise…
Den observante leser husker fra gårdsdagens innlegg at episoden ved frokosten med rå egg, egg som egentlig var ment for kokken. Det ble i dag hevdet hardnakket at det ikke var et arbeidsuhell… men utelukkende et problemet med at det manglet kakao… til det rå egget og at det derfor ikke ble spist… Jo da… den tror vi på…
Og mens vi er inne på gårdsdagen. Det har blitt kommentert at det antagelig ikke er helt tilfeldig med en uteglemt episode i går. Det henvises til episoden der en av oss klart og tydelig meddelte at «vi» (noe som vel og merke en solobeslutning…) ikke skulle ha en drink til før vi gikk for å spise, med begrunnelsen: «nokon må ta ansvar….», for så å ombestemme seg kjappere enn enkelte klarer å si «to Mojito til»… Forsvaret for snuepisoden var at vedkommende åpent måtte erkjenne at «Jeg kan motstå alt unntatt fristelser…», og «kan vise endringsvilje og endringskompetanse på ein utmerka måte»
Nuvel, turen til havnen gikk helt greit, sjåføren snakket godt engelsk og delt villig synspunkter på likt og ulikt. Vel fremme i havnen slapp han oss av rett utenfor billettkontoret – som var åpent og båten lå der også; dette gikk jo bra… Vel litt urolige ble vi da vi så et skilt med avgang kl 1100, men vi gikk med godt mot til damen i billettboden og skulle ha billetter til dagens tur… noe som ganske kjapt ble avklart ikke var mulig – da båten ikke gikk denne dagen!!! Den gikk kun tre dager i uken og altså ikke i dag… Så da sto vi der i havnen, rådville og ganske langt fra det meste og uten noen båttur i sikte… Men før vi fikk bestemt oss for hva vi nå skulle gjøre, kom jammen sjåføren tilbake i full fart, veivende med en stokk som noen hadde glemt igjen i bilen… For å gjøre en lang historie kort, det ble biltur og ikke båttur til Monaco, og det at turen ikke gikk på hovedveien var kun en bonus. Og jammen klarte ikke sjåføren å overtale oss til å ta en biltur til St. Tropez i morgen…
Vi ble sluppet av i sentrum i Monaco, rett utenfor en bilbutikk og det var en bilbutikk av en litt annen klasse enn det vi har i Okkaby… Porsche og Ferrari, og tror du ikke at en McLaren parkerte mens vi sto og summet oss? Vi fikk for øvrig også med oss både Lotus, Bentley og Rolls Royce i løpet av dagen…
Etter litt trasking, supplert med en hardnakket påstand om at der hvor det var svømmebasseng i havnen, hadde det vært et fotballstadion tidligere, det må i så fall ha vært en ballbinge…. fikk vi gått om bord på en turistbuss, en slik «hopp on, hopp off» som sto der med nødblinken i veikanten, litt flaks skal man da ha – og da ble det en rundtur. Det var jo guiding med de utdelte hodetelefonene, men det var så dårlig lyd at det bare var sporadisk mulig å forstå hva som ble sagt, men andre ord helt normalt for slike busser…
I havnen ligger det jo båter som antagelig koster mer enn kommunens samlede budsjett over en 10-års periode, her var det ikke mange tresnekker og Pioner 10…
Vi hoppet av på slottet og fikk med oss en vaktavløsning der. Nå ja… det var vel ok, men all den tid det er med en gammel gardist og vaktkommandør på Slottet, kunne vi konstatere at det gjøres bedre i Oslo… med andre ord, ikke helt HM Kongens Garde standard.
Det ble tid for å spise og kelneren på restauranten hadde rimelig kjapt registrert av vi var norske, dette ut i fra diskusjonen ved inngangsmenyen der en i følget ikke skulle ha fisk – og «fisk» det er norsk…
Ellers satt vi slik til at vi fikk godt med underholdning av en meget velvoksen måke som med jevne mellomrom enten tok et stupdykk og snappet maten ut av hendene på de som intetanende kom gående med mat i hånden/på papptallerken. Den alternative måkestrategien var å skremme dem slik at de mistet maten på bakken, resultatet ble jo det samme… Det var tydelig at dette var en godt innøvd taktikk og måken hadde sine steder der den satt og ventet på passende offer, alt i alt en meget proff gjennomføring med høy treffprosent! For unggutten som fikk snappet sin halvspiste hamburger ut av hånden og måpende betraktet sin tomme hånd, er det ikke sikkert hva som var verst; den stjålne hamburgeren eller gapskratten fra alle jentene han gikk i lag med…
Vi var litt bekymret for egen mat, men måken hadde åpenbart en stilltiende avtale med restauranten; jeg lar dine gjester i fred og du advarer ingen forbipasserende…
En i følget fikk jo øyenbrynet til kelneren til å heve seg litt da hun ville ha en cheeseburgen uten ost… og uten brød og salat også, og forresten ikke ta med det derre kjøttstykket i midten heller… Neida, det var ikke så ille, men en cheeseburger uten ost?? Enden på visa ble forresten en cheeseburger med ost…
Så gikk vi til toget. I følge maps.me skulle det være 736 meter, men en i følget påsto hardnakket at dette var de lengste 736 meterne vedkommende hadde gått…
Togstasjonen fant vi etter hvert inne i fjellet, billettmaskin også – med kun tekst på fransk… Ja det er jo sjeldent at det er turister i Monaco som reiser med toget… Etter noe venting kom vi oss på et godt fullt tog og fikk plass litt her og der – med litt ulik taktikk… Alt fra høflige spørsmål til mer direkte «Jeg setter meg her i setet ved siden av deg, enten i et tomt sete eller oppå din veske/dine handleposer…»
At noen av oss åpenbart har svært liten erfaring med å reise kollektivt, kommer klart frem da ikke bare trikken blir T-bane, men også toget ble T-bane…
Middagen spiste vi på L’Anis Etoile, litt tilfeldig valgt. Første alternativet var stengt, på det andre alternativet var døren «stengt» av en kjederøykende noe bister dame… Lang historie kort, stedet kan trygt anbefales. God mat, god service og rimelig mat er en svært god kombinasjon!
Under middagen ble vi underholdt av en i følget som skremte vettet av en hund og hundens eier, dog etter at hunden først hadde skremt vedkommende med litt bjeffing… Dette ble fulgt opp med litt logiske historier om en som skulle gifte seg med en som var død… eller noe sånt… vi fikk ikke helt tråden i den saken…
Så hva har vi lært i dag da?
- Selv om hotellet ringer og sjekker, kan det være at det går båt eller ikke… kanskje i dag, kanskje i morgen…
- Noen kan stå imot alt unntatt fristelser…
- Monaco? Tja… artig å ha vært der og sett galskapen…
- Prins Albert; ta en tur til Oslo og lær litt vakt og parade…
- Noen måker er mer kreative enn andre…
- Er en cheeseburger uten ost fortsatt en cheeseburger?
- Lurt å ta vare på bussbilletten sin… Ellers må vi gå… Det hjelper ikke at 5 av 6 har sin billett…
- Engelsk er oppskrytt, fransk er jo et verdensspråk som alle kan… spesielt togpassasjerer…
- Russiske togpassasjerer er utrolig flinke til å himle med øya…
- Ikke alle hundeeiere ser med blide øyne på at noen skremmer både dem og hunden deres…
- Ikke alle logiske historier er like logiske…
Her lå det tidligere et fotballstadion… eller..
Litt shopping, basecamp og mye søl…
Det ble en litt sen frokost – på hotellet… og den var mye mye bedre enn
Enkelt har nå skjønt hva som er kokkens egg og hvilke egg som ligger klar for selvplukk… men men, noen er kanske glad i rå egg…
Etter frokosten var det en tradisjonell dag… damene gikk på shopping og gutta gikk på tur… med småstopp på ulike vannhull mens vi vandret rundt litt utenfor allfar vei. Men først måtte vi jo få med oss markedet som var rett utenfor hotellet og oppover, nedover og sidelengs…
Blå himmel – så lenge det varte…
Det var skyfri himmel og godt og varmt – og en i følget var nok litt vell kaksi – som svenskene sier… Det ble lagt ut et bilde på Facebook med skyfri himmel og lett harselering av værmeldingen på Yr.no som viste regn i Nice…
Og værmeldingen var sol…
Vel vel, være var bra… men på ettermiddagen kom regnet og da mener jeg regnet virkelig kom – med bulder og brak og store mengder…. Og værmeldingen på Yr.no? Jo den viste strålende sol… Det var såpass mye regn at hotellet plastret inngangen med håndklær… men mer om det senere…
Dagen gikk med til byvandring for noen og shopping for andre… Og etter hvert klarte vi å teame opp… stemningen hos enkelt var nok litt amper da den ene ektefellen fikk tilbakemelding om at hun ikke var hørbar på telefonen og ble bedt om å snakke høyere og høyere, noe som var forståelig for oss gutta iom at vi var ikke var så langt i fra… Det hadde jo sin bakgrunn i opptill flere tekstmeldinger og telefonsamtaler med ulike forsøk på å forklare den andre halvdelen om hvor man var… Vi har nå installert muligheten til å sende meldinger med karthenvisninger til hverandre… Det gjør livet mye enklere for alle parter… Spesielt siden ikke alle er like gode på å forklare hvor de er…
Etter en bedre lunsj var det enighet om at damene skulle gå i forveien, og det var en god løsning siden gutta brukte god tid og – kanskje ikke helt overraskende kom til hotellet først… Ja, men alle var glade og fornøyde – og da så…
Hotellet har takterrasse med servering – i slutten av juni… Men det er jo bar i førsteetasje – og da så….
Stemningen var god og humøret høyt, noen var åpenbart FIFA-inspirert siden hun ga et halvlitersglasset med øl et skikkelig spark…, det va selvfølgelig ikke hennes eget… Men men, siden vi var alene var det jo bare å finne et nytt sted å sitte – et sted som var mindre ølvått…
Samme person hadde jo flere logiske resonementer, vel de var vel litt vanskelig å følge for oss andre, selv om vi gjorde tapre og helhjertede forsøk… Så akkurat begrepet logisk kan antagelig diskuteres… selv om det hardnakket ble hevdet av hun som sto bak… For som det ble sagt: Det er jo ikke like lett å si det når man ikke husker det… eller Det er jo greit med havet når man skal ta båt… Det er jo heller ikke like lett å fortelle om hva Erling Svendsen skriver om når man ikke husker det, men mye lettere å huske det når man finner det å nettet… Og alt dette var før hennes første vinglass… jo da…
Vel vel, det ble en pause og i denne regnet det – kraftig… akkompagnert av lyn og bulder og brak… og det regnet fortsatt da vi møttes i baren kl 1930 – og vi måtte faktisk vente to Mojitos før vi kunne gå til restauranten der vi skulle spise…
Vel vi hadde en liten hvilepause og måtte Norstat reise en viss plass der det er betraktelig varmere enn her… Akkurat når noen hadde sovnet ringte de…. (/&%&#*?=(
Det var jo fredag og baren/rerestaurantenadde engasjert en egen dj, musikken var nok 30 år for sent for oss… selv om et par, dvs damen åpenbart ble inspirert av den noe ungdommelige musikken og ble litt amorøs… og det var etter kun et glass med hvitvin… Opplegget med dj’en var nok litt mislykket iom at mesteparten av gjestene skrudde ned på lyden på sine høreapparater og ikke kom ut pga regnet og målgruppen åpenbart holdt seg hjemme pga regnet…
Mojito og et par av de andre drinkene var for øvrig betraktelig bedre enn maten i går…
Det var jo litt problematisk å få alle inn i samme rytme slik at alle kunne gå samtidig, men etter hvert gikk jo det også og det ble tid for å gå. Han som gikk opp på rommet for å hente en paraply og en jakke angret for øvrig da han ikke rakk å få slått opp paraplyen helt og få tatt på jakken skikkelig før vi var fremme på rerestauranten. Heldigvis var det ikke langt til mellom restauranten og hotellet, noe jeg skal komme tilbake til…
Restauranten var La Boheme Bistro, liten, hyggelig og med betjening som snakket engelsk og som ga en liten ekstra opplevelse i seg selv. Vinen var også svært god og glassene store, skal for øvrig komme tilbake til akkurat dette punktet i neste avsnitt… Forrett og hovedrett, retter med mye grønnsaker og et lokalt preg. Porsjonene var rikelig og man kan forstå de som skrev i sin anmeldelse på Tripadvisor at dessert hadde de ikke plass til… Selv om det faktisk og utrolig nok ble bestilt to desserter til vårt bord – som sagt utrolig nok…
Maten var som sagt god og stemningen høy, så høy at den tidligere amorøse og ikke alltid like logiske damen, som for øvrig ikke hadde helt kontroll på hvor hun var, vel vel Italia, Afrika og Frankrike er jo så like – og så høres det jo så likt ut… Hun rundet av med noen direkte gris’et kommentarer, og godt inspirert av stemningen hennes bestemte naboen hennes for å grise enda litt mer… og sendte et stort og velfylt glass med rødvin over sin bolde ektemanns hvite linskjorte, bukse, kamera mm… Vel vel, heldigvis var det ikke langt til hotellet, men uheldigvis var glasset stort…
Jaja, måltidet ble avsluttet i rene og nye klær for enkelte… det var jo heldigvis ikke langt til hotellet…
Hva har vi så lært i dag da?
- Egg er egg… men kokte egg er nå best…
- Det straffer seg å være litt kaksig…
- Det er ikke alltid man trenger mobil for å høre sin kjære…
- Logikk og logikk er ikke alltid logisk…
- Det er ikke nødvendig å bli for inspirert av Fifa og ungdommelig musikk…
- Man skal av og til være glad at man velger en resturant som ligger nært hotellet…
- Når man er dynket i rødvinn fra topp til langt ned på lårene, bokstavelig talt…, må man ikke bli overrasket over noen høye øyebryn når man innpasser hotellet gjennom en full resturant…
- Selv om noen sitter inne i lokalet, er det utrolig hvor langt man kan høre enkelte…
Et lite innendørsmarked, sjekk kjøttstykket det skjæres av
Et lite innendørsmarked
Et lite innendørsmarked
På marked langs trikkelinjen
På marked langs trikkelinjen
På marked langs trikkelinjen
På marked langs trikkelinjen
På marked langs trikkelinjen
Livet langs trikkelinjen
På marked langs trikkelinjen
På marked langs trikkelinjen
Fremme i Nice – etter litt kø…
Tidlig opp ble det, men ikke så tidlig som dette blitt om vi skulle ha startet fra Okkaby, og DET er nå virkelig en fin måte å starte turen og ikke minst dagen på.
Etter en kjapp tur bort å levere bagasjen, var det frokost på hotellet. God frokost var det også.
Boardingen på flyet til Oslo gikk helt greit, først i køen, så da så…
Det var boarding i begge ender av flyet, noe som selvfølgelig ga en god kø inne i flyet da noen i begge retninger selvfølgelig skulle forbi alle andre for å komme til sin plass. Noen hadde heller ikke kontroll på hvor de skulle sitte og begynte å lete etter dette – vel inne i flyet… Og så klarte å sette seg på feil rad… Det førte selvfølgelig til en viss irritasjon og oppgitthet hos enkelte i reisefølget som, selvfølgelig inne i seg selv, stille kommenterte «For en amatør!!!» Og deretter presterte å sette seg selv på feil plass…
Det viste seg etterhvert at av 6 i reisefølget, var det vel kun en eller to som klarte å sette seg på rett plass… Og vi var ikke alene… Det var en kombinasjon av morgentrøtthet, at en ekstern satte seg feil – noe som medførte at andre også tok feil plass, og feil rad… og at boardingkortene hadde «kuttet» litt av siste del av utskriften slik at en D ble til en C… Men heldigvis var det ikke et fullt fly, for da hadde det blitt enda mer omstokking…
Turen til Oslo gikk uten videre dramatikk, men etter landingen vi oss litt trim, vi landet nesten så langt unna som det var mulig til gaten vi skulle reise videre med, men bare nesten. Og ingenting er som litt morgentrim…
Trimturen ble for øvrig kun avbrutt av et lite forsøk på toalettbesøk på en HC-toalett. Forsøk fordi noen hadde glemt å låse døren… Nå var det heldigvis kun en hyperstresset småbarnsfar med to-tre unger – og som var midt i et bleieskift… Men la oss bare si det sånn, han så noe forbauset og overrasket ut da døren gikk opp…
Og jada, jeg vet det er delte meningen om at andre kan bruke slik toaletter… Men hva vet du om årsaken?
Boardingen på flyet til Nice gikk ikke fullt så bra. Langt fremme i køen sto en av oss, men da hans kort ble skannet gikk det i rødt… og resten av reisefølget ble etterhvert samlet ved skranken og måtte levere sine boardingpass som damen åpenbart gjorde et eller annet med, da det var en uhorvelig masse klikking før hun ville slippe oss ombord, men men vi kom da med…
Det er mye fint og bra med Frankrike, men de er nok ikke like godt kjent for effektivitet som sine naboer i Tyskland, noe som ei heller var tilfellet ved ankomst på flyplassen…
Første varsel kom da vi tok rulletrappen opp og inn i terminalbygningen og bokstavelig talt endte opp i en kø – en kø startet der rulletrappen sluttet… og som ble fortløpende matet, eller mer korrekt stuvet, med folk som fortløpende kom opp rulletrappen… Ytterligere kommentarer er vel unødvendig…
Det var masse folk da det åpenbart var flere fly som kom samtidig, du verden det var nok en overraskelse… Så de to som sto og «sjekket» passene, hadde virkelig nok å gjøre… vi andre bare ventet og ventet… og ventet… Dette var jo nesten som å være på Heathrow der vi sto i kø for å komme til køen som ledet frem til passkøen, for deretter å gå til køen til sikkerhetskontrollen, eller for å være mer eksakt – køen for å komme til denne køen…
Mens vi ventet kunne vi lese diverse oppslag om det ene og andre; om hva vi kunne og ikke kunne ta med oss inn i Frankrike, dvs vi kunne ha lest det om vi hadde kunnet lese fransk…
Vi gikk til bånd 2 for å finne bagasjen da det sto på tavlen at vår bagasje skulle komme der. Vel fremme ved bagasjebåndet ankom vi i trygg forvisning om at bagasjen ville ligge klar til avhenting iom at vi hadde brukt så lang tid før vi kom så langt. Ha, særlig… Dette var selvfølgelig feil… Det er jo ikke bare bare å håndtere at det kommer opptil flere flere fly samtidig på en flyplass…
Mens vi ventet der, så vi stadig at noen gikk til neste bånd – og da fulgte resten etter… og så tilbake igjen… Etterhvert kom det en dame og ropte noe på fransk – som ingen skjønte – men alle forsto at hun pekte på et helt annet bånd… og så gikk vi ditt igjen… De son har sett filmen Selskapsreisen vil nok kjenne igjen noe derifra… Men etterhvert kom jammen bagasjen også…
Noen i reisefølget hadde selvfølgelig brukt ventetiden til å gå på toalettet, mens enkelte i reisefølget åpenbart ikke ville gjøre dette før førstemann hadde fått sin bagasje – ukjent av hvilken grunn… Resultatet var i allefall at de to som hadde gått til taxikøen og kommet helt frem, måtte gå ut og stille seg helt bak igjen… Men etter en del venting fikk vi jammen en taxi med plass til alle sammen – helt utrolig…
Vi bor på L’ Hôtel Monsigny Nice. Et helt greit hotel, og som vi var heldig å få plass på da det skal være EM fotballkamp her i Nice på søndag, og da kommer det en del folk hit… Heisen på hotellet er for øvrig som alle franske hotellheiser, ikke bare liten, men ekstremt liten… Det var plass til to med bagasje, men bare såvidt, bare såvidt…
Iom at vi hadde hatt en tidlig frokost og reist med Norwegian, var vi etterhvert ganske sultne. Så etter innsjekk, gikk gikk kjapt ut for å spise, klokken var tross alt ca 1500.
Nå har flere av oss tidligere faktisk prøvd å få mat på denne tiden i denne delen av Frankrike, faktisk 10 juli 2013… Noe som du kan lese mer om i Hulevandring og med påfølgende fjelltur og vinsafari. Den gang som nå, var de aller fleste kjøkken stengt på ettermiddagen til ut på kvelden…
Der vi satt ved bordet, kom det faktisk forslag om å bli sittende og ta en øl og kose oss i varmen. Vel vel, dere kan se reaksjonen her…. Forslaget ble derfor umiddelbart frafalt og vi fant etterhvert en mellomting mellom et gatekjøkken og en cafe, vel mest et gatekjøkken, men maten smakte! Og alle fant etterhvert freden og roen…
Det ble for øvrig helt stille da to i følget var åpenlyst uenig i en sak – og det har aldri skjedd før… Bare synd at dette ikke ble dokumentert med video…
Så da ble det byvandring, med noen småstopp underveis. Damene rekognoserte åpenbart da det ikke ble noen butikkbesøk… Etter hvert kom vi helt ned til havet og da begynte det å bli tid for en retur av mange årsaker… Men hvor pokker er alle taxiene når man trenger dem… Så det ble trikken eller T-banen som enkelte tror det heter… Og det var jo en grei måte å reise på det også… «Klippekort» fikk vi kjøpt av en hjelpsom dame som så at vi slet med automaten, og lurte hun oss er det henne vel unt… Kortet virket i allefall og kostet ikke mer enn det på automaten.
Middagen tok vi på hotellet – og la oss bare si det slik… det blir med den ene gangen her… Pasta som erstatning for pommes frites er ikke alltid like vellykket… Vel vel, vi får håpe de ikke går tom i morgen også, ikke det at vi har tenkt å sjekke…
Det som imidlertid ble sjekket i løpet av natten var hvilket lys som plutselig kom på inne på hotelrommet – og det midt på natten. Det så jo ut som det kom fra skapet… Jøss enda en inngang til Narnia? Neida, bare en 3 cm «sprekk»/glipe mellom gulvet og døren ut i gangen… Så da noen kom inn i gangen og lyset i gangen automatisk skrudde seg på, ble det naturlig nok også litt ekstra lys inne i hotellrommet også… En mildest talt noe spesiell dørkonstruksjon…
Hva har vi så lært i dag da?
- Når man sjekker inn alle, er det åpenbart ikke lurt å registrere all bagasjen på førstemann – og ingen på resten…
- Det er jammen ikke alltid like lett å finne rett plass på flyet…
- Før man sukker for mye over andre, bør man i allefall finne rett plass selv…
- Når man finne en gjenglemt pc på flyet og tar den med frem til besetningen, er det faktisk ganske lurt å merke seg hvilket sete man fant den i…
- Franskmennene har noe å lære fra tyskerne i å organisere seg…
- Alltid lurt å gå på do før man legger ut på en taxitur…
- Alltid veldig lurt å sørge for at noen får mat før man legger ut på bytur…
- Noen kan faktisk være uenig…
- Det er faktisk, utrolig nok for enkelte, mulig å reise kollektivt…
- Pommes frites er bedre til biff enn pasta…
- Noen hoteller har litt spesielle dørkonstruksjoner for å få bedre ventilasjon enn andre…
Da er vi på tur igjen…
Ja da, da er vi i gang igjen, denne gang går turen til Nice.
Siden flyet gikk tidlig på onsdag, og enkelte har tungt for å komme opp om morgen, valgte vi en overnatting på Scandic Stavanger Airport noen få meter fra Sola. Så turen gikk inn på kvelden for de fleste av oss, men noen måtte reise innover på ettermiddagen – og varme opp med shopping på Kvadrat og i Stavanger – mens de andre var på jobb… Jau jau…
En liten middag ble det også tid til på hotellet – og det var middag nr 2 for noen av oss, men ikke alle… Og som medlem av Scandic, fikk vi utdelt en liten hotell-voucher på 50 kr som gir avslag på middagen. Du og du for noen fordeler dette programmet gir!
Det er ikke så mye å si om denne dagen, utover at jammen klarte alle å oppføre seg og det ble en tidlig kveld.
Hva har vi så lært i dag da?
- Oppvarming er viktig, ikke bare i sport, men også shopping…
- Hotell-voucher på 50 kr som gir avslag på middagen hjelper lite når den, som vanlig, blir liggende igjen i lommeboken…