Eva fikk en gladmelding i dag i Politikken og ble meget glad for siste nytt innen forskningen: «Ny undersøgelse: Tre glas champagne om ugen kan være fremmende for hukommelsen.» Hvorfor? Tja si det, men bloggen gir kanskje noen indikasjoner på akkurat det…
Full fart…
Av alle ting gikk dagen med til ridestevne – sløjfespringstævne som de kaller det på Farasi Ridecenter / Nordsjællands Rideklub. Nå kan man jo spekulere på hvordan vi havnet å sløjfespringstævne i Danmark, spesielt for de som vet hvor glad Eva er i hester. Forklaringen er meget enkel, slekta deltok og Caroline tok 4 av 4 mulige så det var jo absolutt verdt turen.
Vi var jo litt skeptiske da TomTom sa høyt og tydelige: «Ankomst» – og det var skog på begge sider av veien… Nå var jo ankomst 200 m lengre frem, men et øyeblikk lurte vi på om vi hadde plottet feil adresse, og havnet et eller annet sted der det ikke var noe ridestevne… Nå er jo ikke Danmark så stort, du kommer langt på en time – så veldig bekymret var vi jo ikke…
Det er ikke alltid vondt å være hest…
I utgangspunktet var det meldt kjølig vær så vi tok på bukser, ikke det at vi ikke pleier å ha på klær – men det har nå gått mest i kjole og shorts. Og for de som lurer… Det er Eva som har brukt kjole…
Nå ble det betraktelige varmere enn værmeldingen hadde meldt – såpass varmt at vi tenkte oss en tur på stranden da vi kjørte hjemover – hjemover til overskyet og lite badevennlig vær – selvfølgelig… Og senere ble det fint vær igjen- selvfølgelig… Men da var det for sent å reise på stranden!
Så da så… Resten av dagen tok vi bare livet med ro – bare avbrutt av en culottestek, ovnsbakte poteter, stekt champignons, stekt spisskål, selskapserter og en flaske god vin…
Og forbereder hjemreisen i morgen som blir laaaang…
Det nærmer seg jo ubønnhørlig slutten på turen (ikke på ferien) – og på ferske bakervarer og lune frikadeller… og vin på tilbud… Men men… vi overlever nok på minnene… God vin og litt bloggmimring blir det nok en kald høst- og vinterdag eller to…
Så hva har vi lært i dag da?
TomTom har ikke alltid helt rett…
Ikke stol på værmeldingen…
Det er alltid noe i et glasspusteri som roper etter et godt hjem…
Når noen sender deg en melding om at de har fått nytt mobilnr er det veldig lurt å endre dette med en gang… to år etterpå husker man jo ikke det..
Ja ja, det måtte komme – en nesten helt rolig dag…
Vi får en fin overgang og akklimatisering til vi kommer tilbake… det regnet på formiddagen – og ikke bare litt, men tidvis bøttevis…
Men men alt har en ende… og vi kunne ta en liten tur til Helsinge der Irma hadde vinsmaking og vintilbud. Litt uvant og noe som definitivt ikke hadde gått i Norge selv om det hadde vært lov. De hadde satt frem en drøss med åpne vinflasker, masse små plastglass, en søppelbøtte – og et skilt der de ba om at man huske å legge et glass på toppen av flasken når man hadde forsynt seg… Det siste for å unngå fluer i vinen… Nuvel, i Norge hadde det siste antagelig ikke vært noe problem… fluene hadde aldri sluppet til før det hadde vært tomt…
Dansk idyl
Så fikk vi kjøpt et brød som kom i en egen liten trekurv (!) – og er så stort at vi aldri vil klare å spise det opp før neste forsyning med ferske bakervarer kommer i hus… Vel vel, det er da ferie…
Deretter gjensto det kun et lite familiebesøk hos Margrete der det ble disket behørig opp.
Vejby Strand – Ja det er laaangt ned etter danske forhold…
Vel det var ikke alt, det ble tid til en liten kveldstur i nærområdet – og så var den dagen borte…
Så hva har vi lært i dag da?
Det nytter ikke å gå til butikken kl 1100 om du skal ha noe utvalg i ferske bakervarer på en lørdag…
Vinsmaking i Danmark og vinsmaking i Frankrike er to forskjellige ting…
Dansk vinsmaking i Norge hadde forårsaket opptøyer, og ville slåsskamper i butikken…
Det finnes alltid en flaske vin eller to eller fem eller seks som man har lyst til å kjøpe…
Lune frikadeller til morgenmad, ja det er tingen… Morgenmad fordi frokost er lunsj for danskene, noe som har forvirret mang en nordmann og ikke minst mang en dansker – i begge land… Det er jo så viselig at den lokale butikken der vi henter våre ferske bakervarer også selger lune frikadeller – det finner du ikke i Norge…
Nuvel, i dag gikk turen til København og som VisitCopenhagen sier det på sine nettsider: » Few cities’ shops can match the Danish capital for inspiration per square meter. The city center is full of independent retailers and small, exclusive boutiques, and has several grand department stores. What it lacks in size, Copenhagen’s shopping district makes up for in diversity and quality.»
Når man leser dette, ja da skjønner man at Eva trengte kvalifisert hjelp – og langt mer enn det som hennes hengivne ektefelle kan bidra med. Shopping-kompetanse er nok noe ujevnt fordelt i ekteskapet – og med en meget sterk kjønnsmessig slagside der svaret på «Passer denne?» eller «Er denne fin?» i 98% av tilfellene alltid er «Ja». Når det ikke er 100% er det fordi de 2 siste prosentene skyldes at den mannlige delen av og til misforstår spørsmålet eller er litt uoppmerksom og svarer på «noe annet»…
Løsningen var derfor enkel, vi måtte dra veksler på Broch-slekten og heldigvis kunne Margrete bidra – til beste for alle parter…
Genial fontene på Kultorvet – Så mye moro med så lite…
Vi kjørte til Humlebæk og tok toget inn til København, alltid greit å slippe parkeringsproblematikk mm. Og med avstigning på Nørreport var vi 5 minutter unna Strøket, og damene satte umiddelbart i gang med sitt, mens noen andre betraktet livet på torget – bokstavelig talt…
Illum bolighus, Royal Copenhagen, Georg Jensen og Luis Vuitton – farlig husrekke… Heldigvis ligger Disney der også…
Og turen gikk sakte, men sikkert fremover. Kvartal for kvartal ble forsert og etter en bedre lunsj, ble det litt te-handling hos A.C. Perch, en meget sagnomsust te-butikk, som selger te i løsvekt. Og vi kjøpte peppermynte-te og en fin boks å ha den i. I ettertid viste det seg at boksen nok var mer beregnet som pynt på kjøkkenet enn som transportboks i en sekk… Vel vel, oppsiden er at nå lukter i alle fall tursekken til Leif friskt av peppermynte… Det kunne jo ha vært verre…
Deretter gikk turen til ILLUM som, ifølge VisitCopenhagen er «en spændende shopping-destination, som byder på de bedste skandinaviske og internationale mærker inden for mode, skønhed og design.» Og så har de en fin cafeavdeling i kjelleren der det er fint å vente… Dessverre ikke nettilgang, men all nitidige forberedelser gjorde at en del aviser mm heldigvis var forhåndslastet ned på iPaden…
Noen fikk se Rundetårnet…
Etter at Illum var gjort unna, gjensto varehuset Magasin som – fortsatt ifølge VisitCopenhagen: «Med sin centrale beliggenhed er Magasin en oplagt shoppingdestination – næsten lige meget hvad, du er på jagt efter. Hele syv etagers mode, bolig, skønhed, legetøg, køkkenartikler, dagligvarer og delikatesser er lige til at blive rundtosset over.» Og også de har de en fin cafeavdeling i kjelleren der det er fint å vente… Og der de også har et eget lakrisutsalg for lakrisen til Johan Bülow A/S. Det er lakris og så er det lakris fra Johan Bülow A/S som ganske dekkende har en hjemmesiden lakris.nu – noe som de mer språkkyndige vil se betyr lakris nå… I tillegg hadde de også en helt utrolig delikatesseavdeling i kjelleren, 4-5 hyllemeter med bare ulike typer olivenolje – her er det ikke bare snakk om å handle mat til lavest mulig pris…
Olivenolje…
Nå var vel alle tre, Eva, Leif og Margrete, skjønt enig med VisitCopenhagen om at Magasin «er til at blive rundtosset over» – men det er grunn til å anta at det er en klar kjønnsforskjell i hva man legger i uttrykket… De som ikke er så språkkyndinge, kan jo slå opp tosset på Google Translate…
Men etter hvert reiste vi nå tilbake til sommerhuset. På toget fordelte damene innholdet i de ulike posene, mens Leif beundret sine to pakker med flødeboller og sin lille flaske med håndrens «Vask hænder uden bruk av vand»…
Og så var den dagen over…
Hva har vi så lært i dag da?
Det er aldri for sent til en liten tur tilbake til sommerhuset… Selv om man er sent ute…
Avtaler kan heldigvis gjøres om, spesielt om de er så tidlig om morgenen som 1030 – og det til alle parters tilfredshet…
Te-bokser i sekken bør sikres litt ekstra – sikres litt ekstra slik at ikke lokket går av…
Er det noen som vet hva klokken er??? (Hint hint, noen har fått ny klokke…)
Det er faktisk mulig å bruke 30 minutter fra en har meldt på telefonen at en er på vei ned til cafeen i kjelleren til en ankommer møtestedet… Og det når man kun skal passere gjennom en etasje i Magasin…
En iPad er mannens beste venn…
Ubegripelig at noen frivillig vil ha en hage der det tar minimum 30 minutter å vanne kun det mest nødvendige…
Etter den obligatoriske turen til butikken for å få ferske bakevarer, var det frokost og litt ingenting…
Etter hvert fant vi ut av at det var aktuelt med en tur til Hillerød fordi de der har butikker under tak… Det har nemlig regnet i dag – og da vi kjørte registrerte vi at temperaturen nå kun var 16 grader. Det er 16 grader mindre enn det vi har hatt de siste ukene… og sikkert 32 grader mindre enn det det var i bilen da vi skulle tilbake til Carpentras etter å ha besøkt Pont du Gard…
We don’t like…
I Hillerød møtte vi opptil flere andre nordmenn, og minst en familie med flere tenåringsjenter som sto og diskuterte høylytt hvor Slottarkaden var… Det er altså senteret under tak…
Et meget bra senter som virkelig har forstått hva de må gjøre. Vel de har jo Bilka der i tillegg til en maaassse andre butikker, men best av alt – de hadde gratis trådløst nettverk der… Og det er en fordel når man er på besøk hos noen som kun har mobilt bredbånd – med varierende dekning…
Stranden i Espergærde – litt mer folk på en varm sommerdag…
Etter å ha gjort unna litt handling – og konstatert at Eva’s retningssans fortsatt er på høyde med en GPS – uten dekning… Så tok vi turen til Espergærde.
Der tok vi en dobbel pølse med brød på Espergærdesenterets pølsebod som har stått der siden 60-tallet – i alle fall siden da… Vi handlet også litt godsaker i ostebutikken som har vært der minst like lenge…
Og i gjenbruksbutikken handlet vi noen fine hetvinsglass til 20 kr pr stk, og damene der var meget fornøyd da Eva kunne forsikre om at de ville komme til et godt hjem…
Flynderup gård
Så kjørte vi litt rundt på «Gjengrodde stier» «Down Memory Lane» i Espergærde der familien Broch hadde tilhold på 60 og 70-tallet… Det meste var forandret i større eller mindre grad, men en hel del var jammen nesten uforandret.
Artig med en tur innom gamle trakter…
Hønsegårdens sjef og vokter. Spørs om det ble noe revemat i dag…
På Flynderup går som nå har blitt museum møtte vi ikke et eneste menneske – derimot møtte vi en rev som åpenbart var på vei til hønsegården, og etterpå en hare som nok var glad at reven ville ha høne til middag i dag…
Så hva har vi lært i dag da?
Vi liker ikke regn…
Vi liker ikke 16 grader…
Vi vil tilbake sørover…
Å sørge for trådløst nettverk i et handlesenter med masse damebutikker er en velsignelse…
En skikkelig dansk frokost starter selvfølgelig med ferske bakevarer, avisen og en kaffe på terrassen – og slik var det i dag…
Men det måtte jo skje noe i dag i dag også, så vi fylte opp bilen med slekten og tok turen til LaMa Glas som er et glaspusteri som danskene kaller det når det er glassblåsing. Det er en kunstner som heter Laura Madsen som holder til rett opp i gaten her, og der var det mye fint å se på – og noe å bruke pengene på også…
Nye hagemøbler?
Deretter gikk turen videre til GeoArt som er et litt spesielt sted der du finner mye rart i stein, og fossiler utstilt og der det meste innen sten og smykkelaging kan kjøpes. I tillegg var det mye rart i tre, bla hagemøbler lagd av teakrøtter – og det var godt vi ikke har tilhenger… Det var også kunstutstilling av Clovis Gauguin – som hadde noe vel fargerike bilder… Men, men hver sin smak…
Når dette etter hvert var unnagjort, var Hundested havn neste stopp. Der har de virkelig klart å skape mye liv i havnen, det var mange kunstnere som har små boder og/eller verksted der, masse små spisesteder som alle hadde fokus på fisk og sjømat – og der var det langt mellom pizza og hamburgere…
Lampe til 36 000…Glaspuster i Glassmedjen
Vi var også innom et glaspusteri her, Glassmedjen. Her er det er glasskunstnerne Nanna Backhaus Brown og Andrew Jason Brown som holder til. Dette var nok av det litt mer eksklusive slaget, bla kunne vi glatt bruke 36 000,- på en lampe eller om det var for mye? Hva med en til 20 000,-? Men det var mye fint å se på og mye til helt overkommelige pris og når du også kunne følge med på når de lagde ting, var dette jo absolutt verdt et besøk.
Og da var det bare å runde av dagen med familiebesøk – og så var den dagen over…
Og hva har vi så lært i dag da?
Ikke stol på en backseat-driver som kjentmann… Det er nemlig ikke så greit å svinge inn i enveiskjørte gater med mye motgående trafikk…
Det er heller ikke så greit å helle en halv kanne i slengen når man bare skal ha litt i glasset… Men det er en skikkelig ice-breaker – og en god unnskyldning for å få vasket gulvet…
Tilvenningen til norsk sommer er i full gang – det er varmt om dagen, men ingen hete – og litt rått og småkjølig om kvelden når solen forsvinner…
En rolig dansk dag i dag… Sen frokost på terrassen mens vi ventet på at klesvasken skulle tørke… for som vi sa i går – det var i siste liten at vi kom til en vaskemaskin.
Etter at solen hadde gjort sitt, katten fått mat og blomstene fått vann, tok vi turen til Helsinge der vi var innom Irma. Irma er danskenes svar på Meny og hva kunne vi gjør der? Tja, se på vintilbud kanskje… Danskene har jo vin i butikken og har svært ofte mange gode lokketilbud og siden vi nå en gang er på vinsafari, er det jo greit å se hva som finnes her også…
Selvfølgelig var det noen gode tilbud her… og vi skal jo være her en uke, så da så, og Sør-Afrika og Italia har vi jo ikke vært i ennå…
Louisiana Museum of Modern Art
Nå som vi hadde tatt hensyn til magen, var det tid å ta hensyn til litt åndelig føde… og hva ville da være bedre enn å legge turen innom Louisiana Museum of Modern Art. Det er nå en gang et meget kjent museum som ligger på Humlebæk, helt ut mot Øresund. Det er en utrolig fin park og beliggenheten er jo helt topp med en fantastisk utsikt. At de også har en meget god kafe der er jo heller ikke noe minus. Parkeringsforholdene er nå det store minus, alt for få plasser til alle de som vil besøke muséet, men det gikk seg nå til etter hvert…
Sånn kan du også bruke 1 million knapper…
Her var det utstilling av Yoko Ono og Tara Donovan. Den først er nok kjent for de aller fleste som kunstner og ikke minst som John Lennons ektefelle. Den andre er en kunstner som bla har mange måter å bruke dagligdagse ting på – f.eks hvordan bruke en million (?) blanke knapper… I tillegg var det også mye moderne kunst av ymse slag – derav navnet på museet – og ikke alt er like lett forståelig for enkle amatører på Road Trip…
Men et kjekt besøk var det nå uansett, og med halve Broch-slekten som kjentfolk og veiledere, måtte det jo bli bra…
Etter et lite kakebesøk hos bakeren på Humlebæk, og en liten biff-handlerunde bar det tilbake til sommerhuset for å ta livet med ro, spise kaker og grille biffer…
Det er jammen godt å være norsk i Danmark…
Så hva har vi da lært i dag da?
Det er alltid et godt vintilbud…
Moderne kunst er nå ikke alltid like lett å forstå…
Det er lite lurt å bestille fergebilletter til fra Sjælland til Jylland med avreise 1. juli når du skal reise 29. juli!!!!
Det er jammen lurt å kontrollere sine fergebilletter…
The Road Trippers…Louisiana Museum of Modern Art inne
Marsipan og atter marsipan hos Niederegger siden 1806.
En litt for god frokost… Mer om hvorfor dette ble en «problem» litt senere…
Siste dag i Lübeck og i Tyskland, og nå gikk turen videre til La Mansion de Broch på Nord Sjælland. Men siden vi hadde booket fergen til kl 1415 hadde vi litt tid i Lübeck, og da var det jo primært en ting vi bare måtte ha med. For hva er Lübeck mest kjent for? Neida, ikke Hanseatene og gamle bygninger, men selvfølgelig marsipan.
Kaker – og dette er bare noe av utvalget hos Niederegger.
Så da la vi turen innom Niederegger kafè og marsipanbutikk, og der skal jeg si de hadde utvalget… Ikke bare i marsipan, men også i kaker. Nå var vi der såpass tidlig etter frokosten at det ikke var plass til noen kaker – ja helt rett… Men det vi ikke fikk i kaker, ja det tok vi igjen i marsipan. Marsipanen de lager er meget god, ikke så søt og av og til litt kvalmende som norsk marsipan lett kan bli.
Etter å ha pakket marsipanen, ble det litt bytur før vi fant ut av at vi like godt kunne sette kursen til Danmark. – Siden vi hadde flex-billett og dermed skulle ha VIP-behandling og kunne endre billetten som vi ville, var ikke reservasjonen noen problem. Den var fleksibel, så vi la i vei…
Det viste seg også at de 2 milene faktisk var 7 mil… så det var godt vi hadde lagt inn litt ekstra slakk…
Og atter en gang kjørte vi forbi skilt etter skilt med Ausfarth, dit vi mang en gang hadde hatt lyst til å kjøre – for alle veier fører åpenbart til Ausfarth… Men selv om vi faktisk hadde prøvd å kjøre mot Ausfarth, mistet vi alltid sporet etter kort tid og TomTom var heller ikke til noen hjelp her… Så turen til Ausfarth må bli en annen gang…
Da vi kom til fergen, la vi oss selvfølgelig i VIP-filen. Den var ubemannet, men etter å ha sett i luken, var det bare å rygge bak til automaten. Der var det et hull til å stikke inn billetten, vel og merke om du hadde kjøpt den et eller annet sted – og ikke på nettet. For det de ikke hadde skrevet noe om, der de skrev at du måtte huske å skrive ut billetten….,var at billetten måtte ha samme format som et boardingkort for å kunne gå inn i automaten. Men vent, det var jo en liten skannesak der, men neida denne var kun til en egen brikke, så mye for VIP-innsjekkingen…
Heldigvis var det ingen biler bak oss, så vi rygget og skulle til å prøve luken ved siden av, men siden mannen der satt med en tilsvarende utskrift som oss – der han også rygget fant vi ut at det tryggeste nok var å rygge langt tilbake, og stå i den manuelle køen… Der sto vi da og ventet, mens vi observerte den ene etter den andre som rygget ut av lukene – med sine selvutskrevne papirbilletter… Vi konkluderte tidligere at tyskerne kunne dette med organisering og logistikk, men det er åpenbart ingen regel uten unntak…
Men da vi først kom til luken fikk vi lov til å kjøre inn i VIP-feltet og sto dermed helt fremst i køen og var blant de første som fikk kjøre på og av ferjen… Så VIP var da litt ok allikevel…
Så da var det bare å kjøpe litt ekstra vin, de hadde et godt tax-free tilbud på fergen og vi hadde akkurat plass til noen flasker ekstra bak setet til Eva…
På plass hos Hage-damen…
Og etter hvert kom vi frem til La Mansion de Broch i Vejby Strand der vi ble tatt godt i mot.
Og da gjensto det bare å rydde ut av bilen, pakke ut og sortere. Det dukket opp vinflasker overalt og antallet? Ja det er dessverre gradert informasjon…
Så hva har vi lært i dag da?
Marsipan er ikke bare marsipan…
VIP er ikke alltid VIP…
Ingen regel uten unntak – det er ikke alltid tyskerne kan dette med organisering og logistikk…
Det er alltid plass til et par ekstra flasker…
Det er utrolig hvor man finner nedpakkede vinflasker…
Tilgang til vaskemaskin er helt ok, det holdt akkurat…
Frokosten har på hotellet er absolutt verdt å skryte av, og attpåtil har de virkelig skjønt dette med weekend – det er frokostservering helt frem til kl. 1400! Det kaller jeg service!
Da vi tok heisen ned til frokosten sto det en mann i heisen, og da vi kom inn snudde han seg brått slik at han ble stående med ryggen mot oss… Vi stusset jo litt over dette, men etter hvert skjønte vi at han bare utnyttet tiden maksimalt… det var nemlig speil i heisen… Det gjelder å få de siste hårstråene til å ligge perfekt når man går til frokost…
Marsipan i hele bygget?
Hva gjør du i Lübeck en søndag? Vel, bortsett fra å sikre deg hårstråene ligger korrekt da… Jo da, du kikker på byen, livet og tar en rundtur på kanalene/havnen – og tar livet med ro… Og det er akkurat det vi har gjort i dag.
Båtturen var fin og man fikk med seg mye. Kapteinen ga fyldig kommentarer og guiding under hele turen – og det var sikkert både opplysende og innholdsrikt – for de som skjønner tysk…
På havnetur
Dagen og kvelden ble rundet av med en bedre middag, som vi tok her på hotellet på den eminente restaurant Salis. Både maten og servicen var meget bra – ville bare nevne det som et uttrykk for standarden vi nå har blitt vant til…
Det nærmer seg ellers slutten på hotel-delen av turen, og dette har vært en god avslutning i så måte. Nå venter vi bare på at neste stopp skal toppe dette. Vi har nemlig store forventninger til Broch’s Bed & Breakfast i Danmark, der vi skal være den neste uken. Dit kommer vi i morgen og ikke på tirsdag… som noen noe upresist kanskje har gitt inntrykk av på telefonen tidligere…
Men først er den noen timer i Lübeck der bla marsipan står på både «To Do» og «To Eat» listen…
Nå hva vi har vi så lært i dag da?
Når du står opp midt på natten, kan det være en fordel å skru på lyset… Særlig når skapet uten dør og gangen inn til toalettet ligger ved siden av hverandre…
Du skjønner du er på avveie når du går på kofferten din midt på natten… Og den ikke står i gangen inn til toalettet…
Utrolig hvor mye søl en kan lage av en «komplisert» tysk frokost-tepose…
Ja da, i dag har vi passert 5 400 kilometer… og det er jo noen. I dag la vi på en solid dose da vi la i vei til Lübeck og det var kjappe 635 kilometer. Nå er jo ikke 635 kilometer i Norge «det samme» som 635 kilometer i Tyskland… langt derifra, men det tok da noen timer.
Først måtte vi imidlertid ta en liten runde i Heidelberg, da det var noen innkjøp som vi ved nærmere ettertanke tenkte at vi kunne gjøre noe med. Vi kjenner et stort ansvar for å bidra til at konsekvensene av finanskrisen reduseres – og da er det bare å gjøre sitt… Eva fikk sitt armbånd og noe småtteri og Leif fikk sine hattbokser (!), en lue, et slips og sett med ermeholdere. Det siste ble handlet på Heisel Herrenmoden som har vært i bransjen siden 1882, og da må det da være bra… De har egen nettside på både tysk og engelsk og tok alt av kredittkort, men kassaapparat er av den virkelige gamle typen, den typen de hadde da vi var unger – og det er en stund siden… De brukte ikke engang kalkulator, men regnet manuelt og den håndskrevne kvitteringen ble dobbeltsjekket av Die Fraue. Godt utvalg og god service hadde de virkelig!
Trangt i gaten utenfor hotellet
Nå som vi hadde gjort vår plikt i Heidelberg, var det bare å be om å få bilen frem – we like… Nå ble avreisen noe forsinket da politiet tauet bort et som hadde feilparkert, noe som medførte at vi måtte kjøre ut gjennom gågaten. Der fikk vi hurtig hjelp av en tysker som så våre norske skilt og nok trodde vi hadde kjørt oss vill, men han ga oss høflig kjappeste veien ut – og det var jo greit – for det var «grævelig» med fotgjengere der… Og da var det bare å legge i vei på de eminente tyske autobahnene – og siden det var lørdag, var de så godt som trailerfrie…
Lübeck
En liten stopp ble det underveis for å få med oss tyske pølser og litt bensin, ellers gikk turen med på å høre på Roald Dahl «På egne vinger» som er en del av hans spennende selvbiografi. Så turen gikk unna og vi var i Lübeck litt over kl. 1800.
Det norske flagget- Til ære for oss?
Her bor vi på Atlantic Hotel Lübeck (****), vi måtte jo unne oss litt ekstra helt på slutten av hotell-delen av ferien… Og det er et godt valg! Beliggenheten er helt perfekt, midt i sentrum og den gamle bydelen. Parkering i kjelleren – merket med vårt navn(!) og da vi ble oppgradert til en Studio og fikk et kort som gir 10% på en middag på den eminente resturanten Salis, var vi jo ikke akkurat lei oss…
Etter å ha installert oss, ble det, som vanlig, byvandring og en bedre middag – og av alle ting havnet vi tilfeldigvis på samme kjeden som vi spiste på i Hamburg.
Hengelåser på broen i LübeckHengelåser Pont de l’Archevêché i Paris
De har også en bro her i Lübeck som de romantiske par setter hengelåser på, akkurat som i Paris på Pont de l’Archevêché. I Paris er det en fransk løsning – hengelåser overalt…, mens her i Lübeck er det en tysk. Først fylle opp en og en rad… Du må antagelig fylle ut en søknad i tre eksemplarer, spesifisere teksten før du eventuelt kan få godkjent en særskilt plassring…
Så hva har vi lært i dag da?
Det er greit å være enig om hvor man skal når den ene tror at den andre vet hvor vi skal, og den andre tror at en ene vet det… Selv om du kun går i en laaaang handlegate i Heidelberg…
Ikke feilparker i Heidelberg…
Du skjønner at fartsgrensene er noe annerledes når du blir foriiiiiiikjøøøøøørt i høy fart i 150 km…
Eva har fortsatt hjertebank da hun våknet av en ufarlig og udramatisk, men god oppbremsing på Autobahn…
Å holde god avstand på Autobahn er fortsatt lurt…
Vi liker å bli oppgradert…
Det er greit å ha egen parkeringsplass med navn…
Noen ganger er det helt allright å avrunde dagen med en Mojito i hotellbaren…
I dag har vi jukset… Da vi skulle på slottsbesøk var det to muligheter; en å gå opp dit eller den andre var å ta kabelbanen… Dvs samme som ved La basilLa basilique du Sacré-Cœurique, bare betydelig lengre… Men ikke så langt som Fløybanen, men langt nok til at det var for fristende å ta banen opp og ned… Heidelberger Bergbahn er nå uansett verdt en tur… Den er 471 meter på 171 meter og ble faktisk bygd allerede i 1890! Og det var selvfølgelig derfor vi tok den, vel litt var det for å se om tyskerne kunne dette med bane-organisering bedre enn franskmennene i Verdun…
Heidelberg slott
Siden vi som vanlig var tidlig ute var det ingen kø. Vi tok en større gjeng med kinesere og en bulk med pensjonister på oppløpssiden – og det uten å være ufine… Kineserne kom etter hvert opp og ventet sammen med oss på at banen skulle komme, pensjonistene brukte nok så lang tid på å kjøpe billetter at de må ha tatt neste bane. Kineserne benyttet ventetiden godt, bla til å fotografere og ta video, mye foto og myyyye video. Mens vi ventet på banen og ikke minst mens vi ventet på at den skulle gå… Først video av absolutt alt, så bilder med kamera av det samme…
Tykke murer er ikke alltid nok…
Det var mulig å ta turen videre oppover til to andre stopp med mye utsikt, men vi valgte nå slottet, Heidelberg slott eller som det også er kalles: Tysklands mest berømte ruin… Nå er ikke hele slottet en ruin, men store deler av det er det. De har opp gjennom tidene hatt besøk av ulike naboer som ikke var spesielt vennligsinnede… Bla franskmennnene som sprengte de 7 meter tykke murene en eller annen gang i fortiden, men de har også hatt lynnedslag og blitt brukt som steinbrudd for nye hus i byen. Okke som, det er nå fortsatt mye som står igjen og fin utsikt er det også. Og det er ikke bare slottet som er tatt var på, også parkanlegget er fint.
Apotekmuseum
De har bla et lite museum for apoteker-bransjen, men av det gamle slaget. Et sted Eva umiddelbart følte seg hjemme i og godt kunne ha tenkt å ta med seg opptil flere av sakene der…
Vintønne med egen balkong…
Et annet sted hun følte seg hjemme i, var vinkjelleren der det var tre vintønner; en stor, en mega stor og en gigantisk, tror ikke at slottet trengte mer enn de tre… Spesielt den størst var dog noe upraktisk i størrelsen… Sett på hjul og du har en prima tankvogn…
Turen ned gikk også greit, vi kom oss ned før rushet. Og selv om det var en del som skulle ned samtidig med oss, gikk det kjapt og effektivt. Gjengen i Verdun skulle ha vært her på kurs. Tyskerne kan dette med logistikk og organisering!
Parkanlegg på Heidelberg slott
Da vi etter hvert kom ned var det begynt å bli litt varmt og det var jo også tid for lunsj. Så vi fant oss en restaurant med en fin bakhage, det er en del av det her, og ble sittende der i et par timer. Eva fikk vannet foten sin med godt flaskevann da noen, skal ikke nevne noen navn her, elegant vippet stetteglasset med vann da menyen skulle lukkes elegant… Da vi fikk ølene vi hadde bestilt ga kelneren streng beskjed om at denne var kun for drikking og ikke fotvask…
Resten av dagen gikk stort sett med til å vandre i byen og i butikker. De har for øvrig fortsatt godt utvalg i MP3-spillere og CD-spillere og du kan fortsatt få levert 135-film til fremkalling… Og dette er ikke i småbutikene, men i de store megabutikkene…
Etter at vi hadde gjort vår plikt og støttet tyskerne i deres forsøk på å motvirke finanskrisen, var det litt bare å hvile litt før det var tid for middag.
Middagen ble tradisjonell tysk mat og den var ok, selv om Eva skapte litt forvirring med å ville bestille bakt potet til sin snitzel – og dermed endte opp med både bakt potet – som var en egen rett med salat og laks… og en snitzel…
I morgen går turen videre til Lübeck – og vi er litt skeptiske pga været der. Det er jo rene vinteren der på formiddagen, meldt 15 grader, og direkte kjølig på ettermiddagen og kvelden med henholdsvis bare 22 og 23 grader… Uhuu – det skal bli kaldt…
Så hva har vi lært i dag da?
Brunt sukker i krystallform i morgenkaffen løser seg saakt opp…
Hvitt sukker i krystallform i morgenkaffen løser seg noe rasker opp…
Både hvitt og brunt sukker i morgenkaffen gir en meeeget søt kaffe…
Det er mulig å filme i 5-10 minutter mens man venter på banen og mens man venter på at banen skal gå, men resultatet må da være ekte Slow cinema…
Selv om servitøren leser tilbake bestillingen, opplyser at det vil koste ekstra å få bakt potet, er det slett ikke sikkert at du får bakt postet istedenfor pommes frites…
