juli 2017 – Hobbiten Testblogg

21. juli 2017

Etter 5 222 km – «Oppdrag utført» for «Champagne-ekspressen»…

Nå var siste feriedag kommet og det er tilbake til den grå hverdagen på byen, som en kjenning av oss i sin tid sa…

Pakkingen var kjapt gjort unna, det viktigste var en liten ekstrakontroll på antall flasker… det er jo litt greit å være nøyaktig om du skal diskutere med tollerne…

Vi hadde bestemt oss for et lite stopp på Skandinavia Park – og det er vel Ullared på steorider… Det ligger strategisk plassert rett ved motorveien E-45 5 km fra grensen til Danmark. Det er liten tvil om målgruppen all den tid de har nettside på norsk og alle prisene på dansk og i euro. Tror vel ikke vi hørte en eneste tysker… Vel i motsetning til det fleste danskene og en del nordmenn, kom vi ut derifra med noen få, men gode tilbudskjøp på både vin og ketcup (!) og etter litt «stuffing» av det innkjøpte og litt påfølgende finjustering av pakkingen, var det bare å legge i vei på den siste etappen.

Ellers har Evas innsiktsbitt nådd en uant størrelse… Det har nå passert størrelsen for imponerende… og gått over til å være rett og slett svært og digert… Kanskje litt spooky… Det går nesten rundt hele underarmen…og er på størrelse med en frokosttallerken…

Vi skal som den observante leseren husker, ta Color Line tilbake og den båten går først kl 2045 fra Hirtshals, så det var bare å ta livet med ro…

Turen gikk greit, ingen avlysning som vi har opplevd de siste gangene vi har reist med Fjord Line, og vi hadde i tillegg bestilt til rett dag… en uslåelig kombinasjon…

Og etter den sedvanlige ventingen i Kristiansand for å komme ut på veien, var det bare å ta turen hjemover… i norsk sommervær… Det regnet nesten hele veien hjem… så det er som det var da vi reiste, småkaldt og regnvær…

Og forresten, hvorfor bruke DAB-radio når man kan bruke nettradio via mobilen? Vi har på hele turen brukt nettradio via mobilen, og det har stort sett fungert meget bra. På strekket Kristiansand – Egersund var det full dekning hele veien. Så jeg tror de kan få ha bil DAB-radioene sine i fred…

Og dette var slutten på Road Trip 2017, en fin tur med mye kjøring, mange opplevelser, mye moro, masse inntrykk, og ikke minst varme, sol og sommer… Akkurat det siste satte vi ekstra pris på da vi kjørte i land i regnvær…

Og hva har vi så lært i dag da?

Nå skjønner vi hvorfor det var så mange biler med tilhenger…
Noen kjøpesentre er større enn andre…
Du skjønner at det er fullt i bilen når du sitter med plastposer ved bena
Enkelte ting er greit å være ferdig med… Som å reise på kveld og natt med trøtte og grinete små unger…
Tollvesenets kvoteapp er som alltid et lite ¤#»¤, men vi fikk da betalt det vi skulle denne gangen også…
Det er alltid et %¤?&%##» å finne bilen på fergedekket… og i tillegg et «»¤%% å komme inn i den når du først finner den…
Det er greit å kunne slå inn speilene… både av hensyn til speilene og av hensyn til andre som skal inn og forbi…
Kjør alltid til høyre når du skal ut av fergen…
Hold alltid, alltid til høyre når du skal ut av fergen…
Når du holder til venstre når du kjører ut av fergen, bruker du laaaang tid… 20 minutter på 50 meter…
Norsk sommer er norsk sommer…

20. juli 2017

En nedtur på oppturen…

I dag var dagen da vi skulle ta turen opp i kirketårnet til St. Petri… og det er ganske høyt… Faktisk 50 meter… Så vi forventet både svette og stølhet, men noe må man da ofre for utsikten…

Kirkeklokkene fra 1942 - St. Marien — Kirkeklokkene fra 1942 – St. Marien

Vi tok nå først en tur i St. Marien og en ting skal de ha de som bygger – og bygget – kirker på kontinentet, de likte at det var høyt under taket.. om ikke i overført betydning så bokstavelig talt… Det er noen vanvittige høyder i disse katedralene og kirkene. Denne kirken var i likhet med mye annet i Lübeck gjenoppbygget etter at engelskmennene kom på luftig besøk i 1942 og takket for sist, Coventry ble vel nevnt i denne sammenhengen …

Så hele kirken her var gjenoppbygget, mer eller mindre fra skratch… De hadde en fin utstilling som visste prosessen og disse rammene med utstilling var vel 3-4 meter høye – og det er noen av de du ser under orgelet her… Så derfor dette med høyde under taket…

Det viste seg at de jammen hadde marked her i Lübeck også… kontrasten til et skikkelig fransk marked er, for å si det pent…, meget stor… Her er det sperrebånd og biler, og myndige frauer, kort sagt ordnede forhold…

Kirker i Lubeck — Her ligger kirkene vegg i vegg…

En kopp kaffe utsatte turen i høyden ytterligere litt… Men, men det er nå siste dagen, så vi tok sats og gikk til St. Petri og fant inngangen til tårnet. Her oppdaget vi at det var en tysk-kinesisk skoleavslutning av et eller annet slag, masse fint folk! Vi lurte litt på om vi skulle markere den norske nobelkomiteen og det tomme setet… men fant ut av at det neppe ville bli satt pris på… og det var vel litt overkant også – så vi valgte den norske regjeringsstrategien… «Den absolutte tystnaden…» og listet oss til betalingen for tårnutsikten…

Der ventet det oss en overraskelse… Det var rett nok en trapp, men kun en… resten av turen gikk med heis! I et kirketårn!!! Det ble nedtur i oppturen til utsikten… Vi som hadde psyket oss skikkelig opp til all trappegåingen… og så var det mer trapper opp til rommet på hotellet…

Lunsjen tok vi i dag som i går, på en vietnamesisk restaurant og det var skikkelig god mat med mye smak – og når de skrev (spicy) bak sausen… så mente de det… Det ble faktisk mer svette her enn av turen i kirketårnet… Men som sagt god var den…

Resten av dagen ble brukt i byen – på litt av ingenting… slikt som du gjør når du er på bytur… Vel det var en time med skikkelig regn, men da vi en liten hvil på hotellet så det var greit nok, ellers var det litt regn da vi gikk ut igjen, men ikke såpass at vi brukte paraplyene – og da så… Men… det er tydelig at vi nærmer oss den norske sommeren… Heldigvis er det fortsatt godt og varmt – og fortsatt shorts- og sandalvær…

Akkurat det har jo sin pris… Eva har fått en insektsbitt som hun fikk i går, da var det på størrelse med et kronestykke, i kveld har det økt til størrelsen av en håndflate… en stoor håndflate…

Siste middagen tok vi på hotellet. Og der hadde vi fått en voucher som ga oss 10% på hele middagen mm, noe som ble utnyttet til fulle… Nei da, det ble det vanlige… Vi betalte og skulle til å ta kvelden, da vi oppdaget at de hadde glemt å trekke fra voucheren – og å endre dette var åpenbart meget komplisert, så de ga oss et tilbud vi ikke kunne si nei til… fritt valg i baren for begge… så da ble det litt lengre…

Og hva har vi så lært i dag da?

Vi må huske å sette på «Ikke forstyrr» på hotelldøren… Damen som sjekker om alt kaffe og the er ok, er åpenbart tidlig på den… Men vi fikk da det obligatoriske to posene med vingummibamser…
Tyskerne kan dette med gjenoppbygging…
I noen kirker er det høyt under taket… I allefall fysisk… Det er jo en katolsk kirke…
Tysk marked er ikke det samme som fransk marked…
Det finnes faktisk kirketårn med heis…
Vi nærmer oss norsk sommer…
(spicy) betyr virkelig spicy…
Noen ganger får du et tilbud du ikke kan si nei til…
Vi har insektbitt… og vi har insektbitt…

19. juli 2017

En rolig dag i Lübeck

Dette ble en rolig dag, byvandring, butikker, kirker, kikking på det ene og det andre…

Nyte solen, se på folk…

Bare avbrutt av mat, kaffe og kaker…

Vi tok bla kaffe der de hadde eget kaffebrenneri og den kaffen var god…

Dagen ble avsluttet med panoramautsikt til lyn og tordenvær, og regnvær… Det nærmer seg ferieslutt og tilvenning til norsk sommer…

Og hva har vi så lært i dag da?

Det kan være greit å koordinere dette med å låse hotellromdøren… Hjelper lite at en låser når den andre låser opp i den tro at det låses… Forresten… ikke om vi vet om det hjelper å låse en hotellromdør overfor de som skal ordne rommet…
Det kan være greit å sette ut skiltet «Ikke forstyr» når du står litt sent opp og er midt i dusjingen…
Tysk frokost er bedre enn fransk frokost… sånn er det bare…
Det er alltid en kirke å se på…
De kan dette med kaker og marsipan her i Lübeck…

Lykken er å ha egne seter i kirken – med egen lås og låsbart salmebokskap i front…

18. juli 2017

På tur igjen…

Vi var enig i at vi burde ha hatt en dag til i Koblenz, tre overnattinger gir to hele dager og det er Koblenz absolutt verdt, men kanskje en annen gang…

Ellers var det bare å pakke bilen og komme seg avgårde for det var en 6 timers biltur til Lübeck. Og ja vi hadde skrudd av Bluetooth-høytaleren før vi kjørte avgårde… så det ble ikke noen biip-biip-biip… denne gangen…

Så dagen var stort sett en kjedelig bildag… ørkesløse kilometer med tysk autobahn med høy skog på begge sider, tidvis avbrutt av bebyggelse og en bro over et dalføre eller en elv…

Turen ble avbrutt av en matstopp på en, naturlig nok, tysk veikro der maten var usedvanlig god og der de hadde en usedvanlig avansert do… Doringen roterte og roterte med vasking mm…

Vi la også inn et lite stopp i Kirchweyhe som er en liten by i kommunen Weyhe utenfor Bremen. Om du ikke har hørt om byen eller kommunen er ikke de så rart, tror ikke at det er så mange andre som heller har hørt om dem… Og hva skulle vi så der? Jo, vi måtte innom en skobutikk som det finnes et begrenset antall i Tyskland, men en i Koblenz og altså en ute i distriktet i Kirchweyhe… Hvis du lurer på hvorfor vi måtte innom en skobutikk??? Les hva vi lærte i går… Nå ble det ikke noen handel, men det er jo tanken og forsøket som teller…

Vi fikk oss uansett en fin tur ute på landbygda og det var jo et greit autobahn-avbrekk… Liv tok oss med på en tur som var litt utenom motorveiene, kan vi vel si… Det er et landbruksdistrikt og aldri har vi sett maisen stå så høyt… Så dette kan de…

I Kirchweyhe fikk vi fylt drivstoff og tok også en bilvask, for å bli kvitt noen kilo med insektrester med mer som har lagt seg på bilen, gjennom noen tusen kilometer… og den automatiske bilvasken var faktisk betjent… Helt sant…En kar tok i mot lappen og sprayet bilen med litt forskjellig, mens han tydelig ristet på hodet og var lettere sjokkert over bilens tilstand… Uansett ble den ble nå ren og pen når vi hadde vært gjennom bilvasken, og vi kunne kjøre gjennom den tyske småbyen uten å lage skandale eller gi folk noe å snakke om…

Vi ankom Lübeck med en litt mindre ren og pen bil, men fortsatt akseptabel standard og kunne kjøre inn i hotellets parkering, der vi hadde egen parkeringsplass med navn på… Det er jo litt ekstra gjevt…

Det er lov å kikke... — Det er lov å kikke…

Vi bor på Atlantic Hotel Lübeck og der har vi vært før, og det er ikke tilfeldig at vi kommer tilbake…

Og hva har vi så lært i dag da?

Det kan være greit å ha alle dippedutter, innstillinger med mer, klart før du kjører…
Å være konsentrert og oppmerksomhet er ikke nødvendigvis det samme…
Sterk kaffe, styrke dobbel-hoggorm, er en ubetinget suksessfaktor…
Det er alltid en trailer å kjøre forbi…
Det er alltid en nederlandsk campingvogn å kjøre forbi….
Du vet du er i Tyskland igjen når du blir forbikjørt i *****fart når du selv ligger i 140 km/t…
Det er alltid en BAM-bil som kjører forbi deg… (BMW, Audi, Mercedes..)
Vi må få på et N-merke på bilen… Da ser de tydelig at du er en turist når du må rygge… der det egentlig ikke skal rygges…
Det er litt ekstra gjevt å ha parkeringsplass med eget navn…

17. juli 2017

Shoppingsjokk i Koblenz…

Frokosten i dag ga et klart bilde på forskjellen mellom et tysk hotell i Koblenz med 4* og et fransk hotell i Reims med 4*… Tyskerne får helt klart 6*, mens franskmennene får 3*… ikke bare på utvalg, men også betjening mm… Ikke for å klage, men ville bare nevne det… Uansett var det jo greit å få litt mer utvalg til frokosten, man er jo bortskjemt… og frokost er ikke helt franskmennenes greie….

Flomrekorder Rhinen - Koblenz — Flomrekorder Rhinen – Koblenz

En liten spasertur langs Rhinen avslørte at de nok har litt større utfordringer med Rhinen, enn vi i Eigersund har med Lundeåne… Det antall meter som rekordene viser, er jo litt over vårt problem i Lundeåne… kanskje også litt over rådhuset også… Faktisk hadde vel Lundeåne Bo- og Servicesenter også stått under vann, kanskje litt av «spissen» hadde vist… Et bilde fra 2011 viser jo noe av utfordringene og denne flommen er ikke engang med på «rekordoversikten»…

Vi tok turen opp til festningen Ehrenbreitstein, som etter Gibraltar det nest største festningsverk i Europa og ligger på en høyde på 118 meter, vil ikke akkurat kalle det et fjell med stusselige 118 meter… Men kanskje her og i Danmark er det et stoooort fjell…

Turen opp dit gikk med kabelbane og vi var jo litt bekymret for eventuell kø i disse ferie og turisttider, men… tyskerne kan dette… Kabelbanen har en kapasitet på 7 600 i timen.. og er av de i verden med størst kapasitet…

Det er jo en flott utsikt over byen Koblenz fra festningen, og festningsverket er imponerende og tar laaaang tid og myyyye gåiing for å få oversikt over… Og så var det et utall kunstutstillinger, så området blir brukt i dag også, og ikke bare av turister…

Det har faktisk vært borg i en eller annen form siden år 400 før Kristus, og det første slottet kom i år 1000. Det er store dimensjoner over murer, bygningsmasse og kanoner her…

Ehrenbreitstein - murer — Det er dimensjoner over murene

Eine grosse kanone - Ehrenbreitstein — Eine grosse kanone

Franskmennene sprengte det i 1801 med 30 000 tonn svartkrutt… Og det ble i tillegg fylt igjen med stein og jord…. Så ble det bygget opp igjen i 1815. Så her har det vært byggeaktivitet i noen år….

Humle Koblenz — Det er ikke bare øl-humler i Koblenz

Også hageanlegg har tyskerne kontroll på… Både på festningsverket og i byen var det flere flotte park og blomsteranlegg…

Ellers ble det litt byvandring, kaffe etc etc… dere kjenner rutinen…

Og hva har vi så lært i dag da?

Frokost: Tyskland 6 – Frankrike 3…
Vi har flom og vi har flom… og vi har flomproblematikk og vi har skikkelig flomproblematikk….
Også kabelbaner og festningsverk har tyskerne draget på…
Vi har humle og vi har humle…
Når det ikke står pris på ting i butikken… er det en grunn til det…
Det kan være greit å sjekke prisen før kortet står i terminalen…
Hva gjør man når man detter av hesten??? Jo opp igjen med en gang for ikke å få skrekken… Vi må ut og handle på denne måten i morgen også…

16. juli 2017

Bondefanget i 45 minutters drivstoffkø…

Vi kom oss ned i en heisrunde… og det i en relativt liten fransk hotelheis… med våre vanlige kofferter, bag, pose, vinkoffert mm… Ja ja, ikke reiser vi lett og det baller jo på seg underveis også… Det var et par som også ville med i 3 etasje… de bare så inn og sa: «We don`t think so…»

At de har intelligente kryss her i Reims ble behørlig registrert da bilen ble hentet i parkeringshuset, og det ble en liten kjøretur rundt kvartalet for å komme til hotellet… Det som ikke er så intelligent med mange franske lyskryss, er at lysene er plassert slik at når du står helt fremst, ser du ikke lyset på trafikklyset uten å måtte bøye deg langt frem… det står nemlig ofte kun på den siden der bilen stopper…

For å hjelpe på med dette problemet har de mange steder satt på et lite ekstra trafikklys nede på trafikklyset, slik at bilen som står nærme ser det lille lyset… Alene i bilen, lite trafikk, da var det greit å stoppe en billengde før krysset slik at det var lettere å se når trafikklyset skiftet fra rødt til grønt… Men det grønne lyset lot vente på seg… i laaaang tid… og selv om det var lite trafikk, er det ikke greit å kjøre på rødt lys… Og det er her det intelligente trafikklyset kommer inn… det viste seg at så fort man kjørte helt frem til krysset… ja, da registrerte det at noen ventet og skiftet da rimelig fort til grønt… Var det ingen bil helt fremme ved krysset var det ingen grunn til å skifte til grønt… Så det var derfor det var et lite kamera på toppen av trafikklyset…

Vel pakket, bar det i vei og det var (heldigvis!) lite trafikk ut av Reims, og på den vanlige plassen ble det bråstopp, med rygging,(dette kan vi… ) rett foran politihovedkvarteret… og et kjapt fil-bytte… Problemet er at TomTom er noget upresis akkurat her… det kommer to-tre bytt, hold til høyre, venstre på rappen og siste veiledning fra TomTom kommer etter at filbyttet er mulig… Bare en ting å si ¤#»#¤%/&/, men men det var som sagt lite trafikk…og rygging er vi gode på.

Amerikanske momument Bastogne — Det Amerikanske monument i Bastogne

Vi valgte å ta turen gjennom Ardennene, og tok en stopp i Bastogne i Belgia. Der var vi innom Bastogne War Museum. Bastogne er kjent for kamper under 2. verdenskrig ,da tysker satte i gang sin siste store offensiv gjennom Ardennene. Museet opplyser selv at: «The new museum route of Bastogne War Museum offers a modern memorial center and interactive context of the causes, events and consequences of the Second World War through the prism of the Battle of the Bulge.» Det ble litt vel usammenhengende, litt for mye «historiefortelling» knyttet til 4 enkeltpersoner

som ga lite sammenheng – og ikke minst litt lite om hendelsene rundt Bastogne og litt for mye om 2. verdenskrig generelt… Men men, det var veldig moderne… med 3D og greier… Monumentet var det i alle fall størrelse på… Men så er det jo også amerikansk…

Vel over grensen til Luxembourg tok vi av på til en bensinstasjon for å tanke… Ikke at det var kritisk, men det skulle ha blitt med tanken… for det var en stoooooor tabbe… Faktisk en mega-giga stor tabbe….Fordi.. før vi rakk å gjør noe til eller fra, sto vi i en vanvittig kø som sto i 5-6 felt og når du først hadde kommet inn var den ingen vei ut – bortsett fra gjennom pumpekøen… Det var biler foran, på sidene og bak… Man skulle tro at det var bensinrasjonering og ryktet hadde spredd seg om at her var det en bensinstasjon med bensin, eller om det hadde vært i Norge; ekstra billig bensin… DET TOK 45 MINUTTER!!!! eller som vi sa &%¤#»#¤% og /Y%¤##¤%, for ikke å glemme ??=)*^;§!!!

45 minutter for å fylle diesel???? Aldri mer fylle drivstoff i Luxembourg, med mindre det er kritisk og/eller med mindre det er en oversiktlig innkjøring… Forresten… ikke var det spesielt billig heller…

Rytterstatue av keiser Wilhelm I — 37 meter høy rytterstatue av keiser Wilhelm I på Deutsches Eck

Resten av turen gikk greit og vi kom oss til Koblenz. Her bor vi i 9 etasje på Mercure Hotel Koblenz med utsikt til Rhinen. Koblenz er der hvor elven Mosel munner ut i elven Rhinen på stedet de kaller Deutsches Eck.

En byvandring før vi tok kvelden gjorde det klart at vi skal nok klare å fylle tiden her… Tyskerne er litt flinkere til profilere og kapitalisere på turistene… Kanskje et lite elvecruise?

Deutsches Eck - Mosel renner ut i Rhinen — Deutsches Eck – Mosel renner ut i Rhinen

Og nå var det slutt på champagnen da vi tok pizza… det ble øl… man er da i Tyskland…

Og hva har vi så lært i dag da?

Det finnes intelligente lyskryss og mindre intelligente sjåfører..
Enkelte veier ut av Reims er en %¤##…
Enkelte museum blir litt vel moderne – eller vi blir litt gamle…
Aldri aldri aldri fylle drivstoff i Luxembourg…
Øl er øl, men bare champagne er champagne…

15. juli 2017

På kryss og tvers…

Når man er i Frankrike forsøker vi alltid å få med oss de lokale markedene og lørdag var det besøk på mathallen les Halles du Boulingrin. Her var det salg av mat inne i hallen, men også noe utenfor. Selv om det var mye å se på, er dette ikke helt i toppen av ulike markeder… Men sånn er det gjerne i større byer… Markedene taper for de store kjedene…

Skorstein Reims — Skikkelig skorstein… Litt utfordringer med feiing kanskje…

Det ble også litt tid til en siste byvandring i Reims og det er alltid noe nytt å se på…

Nuvel, da dette var unnagjort, var det tilbake til Champagnedistriktet og ta for oss områder og landsbyer vi ikke hadde vært i og jammen også noen vi hadde vært i…

Først var utfordringer å komme seg ut av Reims… og denne gangen klarte vi det uten æresrunder og uten å rygge… rett foran politihovedkvarteret…

Vi stoppet på et ganske butikk – om du kan kalle det en butikk, senter er nok mer dekende…. I allefall så hadde Leclerk flere kasser enn alle matbutikkene i Egersund til sammen…

Ut på tur i Champagnedistriktet traff vi på Route Touristique du Champagne uansett hvor vi kjørte, sånn føltes det i alle fall – så vi har nok vært på mesteparten av den i området Reims, men det går jo også andre steder – så vi har kanskje en jobb å gjøre her…

Eller gikk dagen mye som i går… og vi håper at vi har plass til bagasjen også når vi skal videre… Og ja vi toller alt over kvoten…

Den ene plassen vi var på fikk vi bare to flasker, de foran oss tok de to siste kassene… Og noen andre foran alle oss hadde åpenbart gjort storinnkjøp for det sto 15-20 kasser med reservert-lapp i inngangen, så det var nok en god dag for vinbonden…

Middagen bekreftet igjen at det er av til litt spennende å bestille… denne gangen hadde vi klart å avbestille vannet vi bestilte før vinen… men antagelig var det noe i den lange utlegningen på fransk under vinbestillingen som vi svarte feil på… men men c’est la vie…

Morgendager tar oss til Koblenz i Tyskland, så det var litt pakking på kvelden – og nå har vi fått egen vinkoffert… Vi hadde kjøpte en koffert i den tro at den var størrelsen mindre enn de vi hadde – og det var den visuelt sett, men kun en cm eller to i begge ender… Uansett er det en perfekt vinkoffert til alle løsflaskene, det vil si de som ikke er i kasser…

Og hva har vi så lært i dag da?

Det er marked og det er marked…
Det er faktisk mulig å kjøre ut av Reims uten å ta en æresrunde eller rygge i en to-felts enviskjørt gate…
Champagnetur er gøy…
Problemet med å kunne litt fransk… er at de tror du kan mye og snakker like fort som de pleier… med litt ulikt resultat…
Egen vinkoffert er praktisk…

14. juli 2017

Du vet at du er i Champagne når du har smakt 3 før kl 12…

Overskriften forteller vel alt… Det er selvfølgelig problematisk når man skal kjøre bil og har nulltoleranse for fyllekjøring… Sukk… men det er mulig for sjåføren å så vidt smake på champagnen – som en ekte vinsmaker… Dvs uten å svelge… Okei da… ekteskapet er fullt av kompromisser…

Og jammen traff vi ikke noen tyskere som var godt kjent i neste stoppested, som er Koblenz og de kunne gi oss gode tips… Og ikke minst lærte vi oss å uttale det rett – de skjønte ikke hvor vi skulle før vi fikk sagt det et par ganger… og de sa «Ahh Koblenz…» Vel vel, det er vel litt som en franskmann sa da han hørte en tale på fransk av den norske ambassadøren i Paris… «Pussig hvor mye norsk ligner på fransk…»

Nå var utfordringen først å komme seg ut av Reims… og når det er tre stykker som alle har formeninger om veivalg – så kan det gi noen utfordringer… Tre stykker, for det er en sjåfør og en co-sjåfør – og Liv fra TomTom som også har formeninger om veivalget… Men etter den sedvanlige «æresrunden», kom vi oss ut av Reims og var klar for en champagnedag på landsbygda, eller som det heter her; «sur la campagne»…

Vi hadde kjøpt ekte piknik-lunch: baguett, ost, skinke og tomat, før vi forlot Reims så vi var klar for det meste… 14. juli er jo nasjonaldag her og mye er stengt denne dagen. Vi var ellers klar for å komme over ulike markeringer – og det gjorde vi også… Ordfører, kommunestyre, musikkorps og brannfolkene var den formelle delen så vidt vi kunne bedømme og forstå… og det er jo ikke like enkelt… men men, vi sjanser og tar det på erfaringen…

Lunchen tok vi i Damery ved elven Marne, og jammen oppdaget vi ikke en liten kafe, når vi vandret videre etter lunchen slik at vi også fikk kaffe og … Ja ja, vi trenger jo ikke ta med alle detaljer…

Som sagt var mye stengt, men heldigvis ikke alt, så vi fikk nå gjort det vi skulle – og det var å handle champagne…

Spøkelsehus — Eva falt for dette spøkelsehuset…

Ellers gikk nå dagen med til å kjøre på kryss og tvers utenfor hovedveiene… gjennom den ene landsbyen etter den andre, inn trange gater, smågater som viste seg å være på blindveier, i 90-soner der det burde ha vært 30 og 30 soner der det kunne ha vært 90… Oppe i dalsiden, først på den ene siden, den andre siden tok vi på returen…

Katedralen i Reims tatt på laaang avstand. Det er da du skjønner hvor stor den er… Tatt fra Chapelle Saint-Lié de Ville-Dommange 8-10 km unna

Og det er krigskirkegårder har fra La grande guerre 1914-1918; britiske, franske, tyske, italienske, the commonwealth for å nevne noen. Vi stoppet på et minnesmerke som ligger på en høyde og utkikkspunkt, Chapelle Saint-Lié de Ville-Dommange som er en høyde der du virkelig skjønner det taktiske begrepet «overhøyde». Kapellet manglet en «normal inngang», noe vi først forsto etter å ha gått noen runder og så at det faktisk manglet en bygningsdel…

Og selv om det ble mye bilkjøring ble det også en del gåing – i dag også…

Dagen ble selvfølgelig avsluttet med «le champagne d’aujourd’hui» etter at bilen var parkert og dagens flaske hadde vært på kjøling…

Og hva har så lært i dag da?

Noen ganger er tre er for mye…
Høyre og venstre er lett å blande… sånn i farten… heldigvis går det ann å rygge… det er da høytidsdag med lite trafikk….
Koblenz og Koblenz… er ikke helt det samme…
Det er alltid en landsby…
Det er utrolig mye champagne her…
Det er utrolig mange veier her…
Noen ganger skjønner du verdien av overhøyde bedre enn andre…

13. juli 2017

Nasjonaldagen

Dagen i dag begynte trangt… Vi skulle ha bilen ut av hotellgarasjen og det var en øvelse med små marginer… Og selvfølgelig var det 3 biler som skulle ut samtidig… men de hotellansatte som hadde bil nr 2 lot oss gå først og vi gjorde som bil nr. 1 og rygget inn, det gikk jo for så vidt greit, bortsett fra at det var en liten øvelse å trykke på etasjeknappen når du rygget inn… heldigvis er Eva myk… Det er litt vanskelig å tolke om heisen er i bevegelse når du sitter inne i en bil… og etter litt prøving, venting og feiling… kom vi opp en etasje og kunne ta til på Champagneturen vår.

Grusvei start — Joda… det burde ha ringt noen bjeller… Men for pokker man har da 4×4… Hovedveien er helt øverst i bildet, under skogkanten…

Vi skulle ut i Champagneskogen og distriktet, og hadde selvfølgelig lagt inn en adresse på GPS’en og det gikk greit… vel ikke helt greit ut av byen, det ble en liten æresrunde, men hva pokker – man er da på ferie og har god tid…

Etter hvert kom vi ut på landet og kjørte på D22 da Liv ville at vi skulle ta av til høyre… Nå har vi vært innom mange landsbyer og reagerte derfor ikke på «Ta av til høyre», men etter hvert ble det veien mindre og dårligere… og til slutt koblet vi inn 4-hjulstrekket… Endelig fikk vi skikkelig bruk for 4×4… Vi var da på en traktorvei ute på et jorde med vinranker på begge sider… og hadde vi ikke hatt en SUV med firehjulstrekk hadde vi nok blitt stående midt ute på jordet… Bonden lurte nok hva /%## en turistbil gjorde ute på jordet hans….

Grusvei — Slutten av veien – og dette er den fine delen…

NÅ skjønner vi hvorfor trailere fra Polen og Litauen står fast i Jøssingfjord – de kjører på GPS… Vel vi kom oss nå inn på D22 igjen etter litt klatring og en skarp 180 graders sving…

Etter hvert fant vi stedet vi skulle på, en informasjonshus for nasjonalparken og det var bokstavelig talt midt ute i skogen og vi hørte at det var folk i huset da vi kom inn, men så ingen… først da vi gikk møtte vi en dame og hun reagerte faktisk ikke i det hele tatt på at det var noen der, nesten som det skulle være helt vanlig… Ja særlig…

Resten av dagen gikk med til å kjøre rundt i Champagne-distriktet, innom små landsbyer helt utenfor allfar vei. Det ble selvfølgelig Champagnestopp underveis og la oss bare si det sånn; det var til nytte for begge parter…

Vi endte opp i Epernay der vi var i 2013, vi mimret litt, spiste litt og tok turen tilbake… fortsatt gjennom små landsbyer og helt utenfor allfarvei…

Det var nå 13. juli og det er dagen før nasjonaldagen her i Frankrike og da det skjer mye feiring på kvelden – så også her i Reim. Vi gikk til parken der det skulle skje, og fikk med oss dekorering av soldater, offiser, politifolk og en hund… alle fikk medaljer… Så var det parade med soldater, militære kjøretøy, brannfolk, Sivilforsvar, ambulanser, leger og Røde Kors.

Nå var det konsert før fyrverkeriet, men vi var nok 30 år for sent ute som målgruppe her… så vi gikk til byen og spiste middag… og siden det var dagen før dagen, ble det bla sverdfisk… Restauranten hadde for anledningen trykt egen meny for dagen… med bilde av fisken på 26 kg og 4 ansatte som holdt den…

Kvelden ble rundet av med lysshow på katedralen og fyrverkeri 180 grader bak, det ble en øvelse i seg selv å prøve å få med seg begge delene… Det var ca. 30 minutter med fyrverkeri… bare nevner det..

Og hva har vi så lært i dag da?

Sjekk alltid hvilken vei du skal kjøre inn i en bilheis… spesielt om du er alene… Det kan det være litt kritisk om du ikke skal bli stående der og vente på at noen andre trykke på heiseknappen…
Skal du opp, er det greit å trykke på rett knapp…
Påkjøringsfelt er dårlig egnet som avkjøringsfelt…
Det kan være greit å legge inn på GPS’en «Unngå grusveier…» – på den andre siden kan du fort gå glipp av mye moro…
Noen ganger er det greit med god bakkeklaring på bilen og 4×4…
Det er mange spennende champagneflasker utenfor allfar vei…
Ha alltid med tørkepapir/toalettpapir eller våtserviett når du er på tur, du vet aldri når du får bruk for det….
Fransk nasjonaldag er noe annerledes enn 17. mai…
Franskmennene kan dette med fyrverkeri…

Fanebærer Reims — Veteranfanebærer Reims

12. juli 2017

Musée de la Reddition – slutten på 2. verdenskrig

Hotellet er jo helt ok, men det er det første hotellet vi har vært på der de som jobber i resepsjonen helt konsekvent ikke ser deg – eller ser opp når vi kommer inn. Og det er uavhengig av om det er en eller tre der, om det er oss eller andre… Nesten som det er en del av hotel-policyen…

Det var på tide å være litt kulturelle i dag, så turen gikk først til Musée de la Reddition som er der generaloberst Jodl undertegner den betingelsesløse kapitulasjonen 7. mai 1945, i det som var hovedkvarteret (HQ) til general Dwight D. Eisenhower, Supreme Allied Commander in Europe (SACEUR). Det var dette som ble slutten på 2. verdenskrig.

Kapitulasjons - Musée de la Reddition — Kapitulasjonen

Det kan være på sin plass med litt repetisjon av historien… og litt oppklaring angående feiring av fredsdag og 7. mai, 8. mai og 9. mai… Hvorfor feieres 8. mai som frigjøringsdagen når tyskerne signerte 7. mai? Og hvorfor feier russerne frigjøringsdag 9. mai? Vel her er svarene…

Den 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz og ledet av generaloberst Jodl et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag.

Tyskernes kapitulasjon - Musée de la Reddition — Tyskernes kapitulasjon signert versjon.

Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter i Berlin, og dette aksepterte de andre allierte av politiske årsaker og derfor ble den en ny runde 8. mai kl 23:30. Da dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. Pga ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato.

I HQ SACEUR Reims står operasjonsrommet som det var 7. mai 1945. For en som har hatt i overkant av tid i ulike operasjonsrom var det av spesiell interesse å se dette ops-rommet… Og se hvordan de klarte seg i 1945, uten data mm…

På veien tilbake ble det en tur innom Tau-palasset, eller som det heter her Palais du Tau, og som tidligere var bispesete. Sammen med Klosterkirken Saint-Remi og Notre-Dame de Reims er den ett verdensarvsted på UNESCOs liste, så det måtte vi jo også få med oss – kulturelle som vi er… Spesielt siden Eva er fra Aurland der det også har noe på samme liste…

Og for en peis de har der… den er det jammen dimensjoner over…

Og det må jo bare sies… det er ikke alle statuer som er like… hva skal vi si? Vel-proporsjonerte…Kan være samme kunstner som har lagd hestekoppen vår…

Resten av dagen gikk med til det samme som i går…

Og hva har vi så lært i dag da?

De finnes faktisk en som jobber på hotellet som kan og vil hilse på gjestene sine…
Vi har de som smilende selger champagne og er hyggelige…. og vi har de som selger champagne og ser ut som de er på straffarbeid i butikken… og ikke kan se et lyspunkt…
Nå vet vi hva vi skal gjøre, og hva vi ikke skal gjøre, når vi kommer på hotellrommet med champagne…
Nå vet vi hvor høyt en flaske champagne kan sprute…
Nå vet vi også hvor mye en flaske champagne spruter etter å ha blitt båret pent gjennom byen… to glass…
Det kan av og til være interessant å se hvilken mat man har bestilt…