Ja da, i dag har vi passert 5 400 kilometer… og det er jo noen. I dag la vi på en solid dose da vi la i vei til Lübeck og det var kjappe 635 kilometer. Nå er jo ikke 635 kilometer i Norge «det samme» som 635 kilometer i Tyskland… langt derifra, men det tok da noen timer.
Først måtte vi imidlertid ta en liten runde i Heidelberg, da det var noen innkjøp som vi ved nærmere ettertanke tenkte at vi kunne gjøre noe med. Vi kjenner et stort ansvar for å bidra til at konsekvensene av finanskrisen reduseres – og da er det bare å gjøre sitt… Eva fikk sitt armbånd og noe småtteri og Leif fikk sine hattbokser (!), en lue, et slips og sett med ermeholdere. Det siste ble handlet på Heisel Herrenmoden som har vært i bransjen siden 1882, og da må det da være bra… De har egen nettside på både tysk og engelsk og tok alt av kredittkort, men kassaapparat er av den virkelige gamle typen, den typen de hadde da vi var unger – og det er en stund siden… De brukte ikke engang kalkulator, men regnet manuelt og den håndskrevne kvitteringen ble dobbeltsjekket av Die Fraue. Godt utvalg og god service hadde de virkelig!
Nå som vi hadde gjort vår plikt i Heidelberg, var det bare å be om å få bilen frem – we like… Nå ble avreisen noe forsinket da politiet tauet bort et som hadde feilparkert, noe som medførte at vi måtte kjøre ut gjennom gågaten. Der fikk vi hurtig hjelp av en tysker som så våre norske skilt og nok trodde vi hadde kjørt oss vill, men han ga oss høflig kjappeste veien ut – og det var jo greit – for det var «grævelig» med fotgjengere der… Og da var det bare å legge i vei på de eminente tyske autobahnene – og siden det var lørdag, var de så godt som trailerfrie…
En liten stopp ble det underveis for å få med oss tyske pølser og litt bensin, ellers gikk turen med på å høre på Roald Dahl «På egne vinger» som er en del av hans spennende selvbiografi. Så turen gikk unna og vi var i Lübeck litt over kl. 1800.
Her bor vi på Atlantic Hotel Lübeck (****), vi måtte jo unne oss litt ekstra helt på slutten av hotell-delen av ferien… Og det er et godt valg! Beliggenheten er helt perfekt, midt i sentrum og den gamle bydelen. Parkering i kjelleren – merket med vårt navn(!) og da vi ble oppgradert til en Studio og fikk et kort som gir 10% på en middag på den eminente resturanten Salis, var vi jo ikke akkurat lei oss…
Etter å ha installert oss, ble det, som vanlig, byvandring og en bedre middag – og av alle ting havnet vi tilfeldigvis på samme kjeden som vi spiste på i Hamburg.
De har også en bro her i Lübeck som de romantiske par setter hengelåser på, akkurat som i Paris på Pont de l’Archevêché. I Paris er det en fransk løsning – hengelåser overalt…, mens her i Lübeck er det en tysk. Først fylle opp en og en rad… Du må antagelig fylle ut en søknad i tre eksemplarer, spesifisere teksten før du eventuelt kan få godkjent en særskilt plassring…
Så hva har vi lært i dag da?
- Det er greit å være enig om hvor man skal når den ene tror at den andre vet hvor vi skal, og den andre tror at en ene vet det… Selv om du kun går i en laaaang handlegate i Heidelberg…
- Ikke feilparker i Heidelberg…
- Du skjønner at fartsgrensene er noe annerledes når du blir foriiiiiiikjøøøøøørt i høy fart i 150 km…
- Eva har fortsatt hjertebank da hun våknet av en ufarlig og udramatisk, men god oppbremsing på Autobahn…
- Å holde god avstand på Autobahn er fortsatt lurt…
- Vi liker å bli oppgradert…
- Det er greit å ha egen parkeringsplass med navn…
- Noen ganger er det helt allright å avrunde dagen med en Mojito i hotellbaren…