Måned: januar 2008

Full rulle i dag. STOene er ute på tur for å gjøre seg kjent i området og det snør… skikkelig for første gang på mange år. Nå er det fortsatt ikke mye snø, men det begynner å hjelpe på… Iom at mange biler og bilførere ikke er klar for dette går trafikken saaakte.

En av våre STO team måtte kjøpe inn kjettinger, ellers hadde de måttet returnere til Tbilisi og brukt dagen her til å ”kikke i taket”… og da var valget enkelt for meg. Får håpe det er like enkelt for de som må betale regningen…

Ellers har vi vært på tur ute i området og sjekket opp en del oppdukkende problematikk i manntallslistene (listene over hvem som kan stemme) og andre småting.

I tillegg hadde vi noen saker om arrestasjoner med mer, som også måtte følges opp. Bla hadde vi et team i en rettssak halve dagen i dag, så det skjer da litt her.

Vi brukte også to timer på å skulle brife de parlamentariske teamene våre. Dette er parlamentarikere – dvs politikere som er ute som valgobservatører og skal til en viss grad integreres i vårt opplegg. De gjør som de vil, og det gjorde de i dag også. Av en eller annen grunn fikk vi kun snakket med to av seks team, men de ringer vel hvis det er noe de vil… de har jo fått all infoen skriftlig – deriblant våre telefonnr.

Det ble to lange timer med venting, men vi fikk brukt noen tellerskritt mens vi ventet til å følge opp ulike ting og tang ute i teigen, og før vi rakk å si valgobservasjon var den seanse de holdt på med ferdig og alle for i alle retninger til seg og sitt…

Etter den seansen tok vi en skikkelig middag. På den nye stamrestauranten vår har vi snart jobbet oss igjennom hele menyen, og noen feilskjær blir det jo inn i mellom… selv om vi vet hva som er hva, vet vi fortsatt ikke hvor mye det er av hva…

Så har vi hatt møte med en annen internasjonal organisasjon som også driver valgobservasjon, dette for å se litt på hverandres opplegg slik at vi (les dem…) ikke går i veien for hverandre.

Vi har hyrt inn en ekstra sjåfør til å hente valgobservasjonsskjemaer for noen av teamene da tilgangen til telefaks er svært begrenset. Han skulle også briefes, ha kontrakt, det skulle avtales kontaktpunkt med mer.

Neste økt gikk med til å debriefe STO-teamene etter hvert som de kom tilbake. Vi liker jo å ha litt kontroll med hvordan de har tenkt å gjøre dette og de like å få avklart ting og tang – så derfor debriefing… Det er avklare og forklare, få og gi informasjon, se på opplegget deres i morgen, høre på hvordan det har gått med tolk og sjåfør, vær og føre etc etc.

De har fått en del valglokaler og så er det opp til dem å legge detaljplanen; hvor starter de, hvor avslutter de med mer.

Resten av kvelden gikk med til å skrive rapporter på det som har skjedd i løpet av dagen, og ikke minst gjøre de siste forberedelsene til morgendagen; sammenfatte informasjon, klargjøre for ulike rapporter, skrive ut nyttig informasjon med mer.

Derfor er det sent nå…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Det nærmer seg valgdag…
• Ikke alle oppdrag er like meningsfylte…
• Enkelte hoteller her i Tbilisi har svært så like navn… men heldigvis er det godt med taxier her… Passer godt når du skal på parlamentariker brifing og finner ballsalen mørk og tom i feil hotell…
• Det er ikke nødvendig å bestille mange hovedretter… det holder med et par stykker – vi kommer til å være mett til langt ut på morgendagen…
• Om det er varmtvann her, så er det ikke mye varme… Heldigvis sitter jeg ved siden av den eneste gassvarmeovnen her og kjefter på Tania nå hun prøver å få litt varme inn på sitt rom ved å åpne døren – for da kommer det kalde gufset…
• Det er en del man uvergelig lurer på… hvorfor i alle dager ligger det tre murstein pent pakket inn i avispapir utenfor vinduet – opp på gitteret???
• Tania har også lært noe i dag… Sjekk at hårgeleboksen er lukket når du pakker i en fart…
• Tiden går fort, om en uke er jeg nesten på vei hjem…

Når man er ute og reiser, så lurer man ofte på hvordan vanlige folk har det i hjemmene sine – akkurat det vet vi noe om nå… men mer om det litt senere…

I dag har vi vært på den sentral briefingen og satt på gulvet i to timer da det var godt og fullt i salen, men det gikk jo bare bra for det var jo trådløst nett der istedenfor stoler – og da skal man ikke klage. Når man i tillegg man får plass ved siden av en stikk kontakt og diskret kan smuglese litt norske aviser, ja ja da er slett ikke gulvet så ille…Og som jeg har sagt før – det er dette med å kunne glede seg over de små tingene her i livet…

Og for øvrig – for de som lurer… Nei jeg har ikke glemt å ta med en liten passus om varmtvannet. Varmtvannet var som det pleier i dag morges, litt ustabilt og hovedsakelig lunkent…, men i dag var det bare en fordel fordi vi, i hvert fall jeg sto opp litt i seneste laget – og da var det kun tid til en hylkjapp dusj.

Etter briefingen var ferdig og alle LTOene var presentert på scenen, møtte vi STOene våre og fulgte dem til hotellet der de bor for å gjennomføre den regionale briefingen og ”parre” dem med sjåfører og tolker. Dette gikk greit, mye spørsmål, men det var på sin plass – jeg tror vi klarte oss rimelig bra. Da jeg var ferdig med min del og Tania var ferdig med sin del, fikk jeg en telefon fra sikkerhetsoffiseren vår. Han kunne opplyse at distriktspolitisjefen som var en av våre kontaktpersoner, hadde ved et uhell skutt seg selv i hodet på et restaurantbesøk i går og var død. Ikke så mye vi kunne gjøre med det og ikke har det noen operativ innvirkning på oss, så dette var kun til informasjon – men vi var ikke ferdig med dette med døden helt ennå…

Da vi hadde ”sluppet løs” STOene, gikk vi og spiste middag på samme plassen som vi var på i går. I dag var vi enda mer georgiere, vi bestilte mange småretter, f.eks kingali (?) – det er noen store pastasaker med ulikt fyll inni – meget godt, og litt annet snacks… Alt til en rimelig penge… Her måtte vi Levan han som hjulpet oss en del, han er tolk for et STO team og kunne fortelle oss at verden sannelig ikke er stor. Den ene STOen var gift med en georgisk dame og moren hennes og moren hans var gode venninner… utrolig hva???

Etter at vi var ferdig med maten, gikk vi ut og handlet litt – da ringer telefonen igjen… og det er tolken vår som ringer. Det viser seg at eieren av leiligheten var død (hjerteslag) og de ville gjerne ha noen dager i leiligheten for å gjennomføre sine sorgritualer med familie og venner.

Den døde skal helst forlate hjemmet sitt etter noen dager – og slikt kan man jo ikke si nei til. Vi skulle få en ny leilighet frem til søndag eller ut – der og da var alt noe uklart, men det var bare å komme seg hjem og pakke. Og det er jo godt å se at mine gamle militære ferdigheter i ”Iverksett flytting” ikke har tapt seg. På under en time hadde vi ikke bare kommet oss fra sentrum til leiligheten, pakket alt vårt personlige, men også papirer og kart etc og var på vei til ny leilighet i bilen… Jeg skal si dere at bare det å komme seg ned til bilen var en prøvelse i seg selv da heisen som tidligere nevnt er – vel la oss bare kalle den liten – to LTO og en ryggsekk på ryggen – og den er full…

Vi møtte sønnen til eieren og hans tante som eide den nye leiligheten og kjørte av gårde. Leiligheten var fin den, men igjen opplevde vi den noe absurde følelsen å se på at de som bodde der var på vei ut da vi var på vei inn… Ikke bare er leiligheten møblert, men julesnop og småkaker står klart på bordet… I sannhet en noe absurd og underlig situasjon…

Av flere grunner var ikke hotell en mulighet, det er rimelig vanskelig å få seg et rom nå pga valget (antar jeg). Vi har bla måttet innkvartere flere STOer på dobbeltrom og ikke ville eierne høre på det øret heller, at det ville koste oss 4/5 deler av hva leiligheten koster i en måned er jo en annen sak, men ikke akkurat noen hovedsak i en slik spesiell situasjon.

Så her sitter vi nå… i en leilighet et eller annet sted i Tbilisi med en adresse som du kan knekke tungen på bare du prøver å uttale den… Vi skjønte på ansiktsuttrykket til tolken vår at vi nok hadde en laaaaang vei å gå for å få en taxisjåfør til å forstå hvor vi skal…

Vi hadde jo endelig lært den tidligere adressen vår – som riktig nok ikke er såååå vanskelig – Paliashvili Street, men den nye er noget vanskeligere… Bare prøv selv – Michael Tsinamdzgurishvili Street – den først og siste delen er grei nok – det er verre med en i midten… Heldigvis ligger den et lite stykke unna Marjanishvile Metro (T-bane) stasjonen – for om alle taxisjåfører vet hvor Paliashvili Street er så er nok denne kanskje noget mer ukjent da den ligger midt inne i et noget mindre eksklusivt område – helt greit, men ikke i den finere delen av byen. Vi har selvfølgelig fått adressen skrevet ned – både på engelsk og georgisk…

Det er jo når man bokstavelig talt flytter rett inn i noen andres leilighet på direkten at man virkelig skjønner hvor mye ting og tang vi har i våre hjem i forhold til en del andre. Forskjellen er til dels ekstrem, alt vi har av både det ene og andre, skuffer og skap, kasser og garasjer med mer…

Rett etter at eierne hadde gått og vi så vidt hadde fått satt oss ned for å trekke pusten og hørte litt på alle lydene som var her (for de er det en del av…), både ringte og banket det på døren og Tania hoppet slik at jeg nesten fikk henne i fanget… men det var bare tanten som skulle hente noen papirer hun hadde glemt…

Leiligheten er som sagt helt ok, den ligger i et lite toetasjers hus med naboer på alle kanter – og det høres fordi det er åpenbart ikke brukt all verden på isolasjon… Naboen har åpenbart tenåringer og de har fest i kveld – Tania påsto at veggen inn mot dem av og til beveget seg… uten at jeg skal gå god for akkurat det. Badet er ok, men du går ikke naken til badet her – det er nemlig vindu ut mot naboene i gangen – uten gardiner – ikke at man ville ha gått naken uansett for det er jo ikke varme i gangen heller… men varmtvann det er det og et badekar som neppe er til å ligge i da det er litt større enn et dusjkabinett…

Så er det litt bunkersfølelse da det er trelemmer for vinduene inne på soverommene og ingen stuevinduer, forresten så er det heller ikke vindu på badet…

Rosinen i pølsen er imidlertid at det er internett her, bredbånd faktisk, bare synd at vi knapt nok vil få tid til å bruke det, men men slik er nå en gang livet – og jeg tror faktisk ikke at vi skal klage…

Vi gikk ut for å rekognosere nærområdet litt og handle litt til frokosten i morgen. Fant en grei butikk og jeg holdt nesten på å kjøpe (russisk?) bacon som pålegg, men klarte å hanke inn slakken i siste liten… På vei hjem gikk vi forbi et parfymeri der det var salg og det passet jo svært så bra iom at jeg i dag tidlig så vidt og med ”nød og neppe” klarte å vri ut dagens deodorant-dose av boksen – og selv om svetting ikke akkurat er det man sliter mest med her, så foretrekker jeg å ha akkurat den delen i orden… Jeg måtte selvfølge bytte merke, men ok – er man på tur så er man på tur – og da må være villig til å prøve noe nytt…

Den trofaste leseren har kanskje fått med seg at den oppladbare barbermaskinen hadde tatt seg en pause og det krevde litt barberskum – og det fikk jeg kjøpt i et av de utallige apotekene her, for antallet apoteker overgås kun av antallet banker og småspurv… Først trodde jeg at det var stengt, men jenta vinket meg inn – trodde jeg… men døren var låst og det var gitter for i tillegg, da etter hvert oppdaget jeg at det var skåret ute et sirkelrundt hull i døren – aha… så da fikk jeg pekt og gestikulert jenta bort til den grønne Gillett-barberskum boksen, fikk betalt og alt ok…

Så nå siter vi her da… med en haug med bagasje på stuegulvet og hører på musikken til naboen… Og purrer på STOene som skal melde seg til oss for vi skal melde ”Alle mann alle” til Core Team… bare sånn at vi ikke mister noen på veien uten å oppdage det.

Det har i min santen vært en begivenhetsrik dag…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Ting og tang skjer – og det kan skje fort… – og jeg tror ikke at man skal klage så mye for i sitt rette perspektiv er ikke utstabilt varmtvann det heeeelt store problemet…
• Det er fullt mulig å glede seg over de små tingene, som f.eks at jeg faktisk klarte å bruke barbermaskinen i kveld også…
• Og bra var det for jeg vet nå at Gillett også har deodorant – som ligner svært på barberskum – samme farge på boksen, samme størrelse, men ikke samme innhold…
• Verden er sannelig ikke stor…
• Typisk at man får bredbånd når man ikke har noe særlig tid til å bruke det…
• Bacon er bacon, og skinke er skinke – og selv om det er mye det samme, er det ikke helt det samme…
• Sovepose, pyjamas, langt undertøy, for ikke å snakke om de Fagerliske ulllabbene, er gull verdt…
• Upps, klokken på pc’en er visstnok ikke helt oppdatert, pokker også… må se og komme meg i soveposen…

Bortsett fra de trivielle detaljene som at nå har barbermaskinen tatt kvelden, ikke mer strøm på batteriet der før den ankommer Egebakken, og at dagen som vanlig begynte med en dusj… Denne gang en lunken sådanne – helt uforståelig iom at ingenting er fiklet med og da skulle det jo være i orden – sånn i prinsippet da… Man får i alle fall treningen med å tørke seg fort når det er 9 grader på badet, hmmm kanskje det hadde vært noe å ha på Skrivarsfjellet i ungpike-avdelingen? Kanskje strømforbruket hadde blitt redusert noe?

Ellers tetner det seg nå til litt… Det vil si at nå er det E-day -3, altså 3 dager før valgdagen eller Election Day som det heter på fagspråket, og det merkes både her og der – selv om det ikke er den helt store valg intensiteten over landet.

I dag har tiden gått med til å ordne brifing pakker, dvs sette papir og kart i foldere, ta ut papir igjen etter hvert som det kommer endringer… eller vi finner ut at noe burde være annerledes.
Det er ikke bare vi som holder på med akkurat det, vi snakket med et annet team som måtte hive seg litt rundt. De måtte innkvartere sine team på dobbeltrom, og oppdaget i siste liten at det hadde glemt å ta hensyn til kjønnsfaktoren… for det er jo ikke alltid like enkelt å se hva som er hva bare ut i fra navnene. Heldigvis har de den nødvendige info’en og oppdaget det i tide…men det ble etter sigende litt kjapt fotarbeid der i gården…

I tillegg har vi også brukt litt tid på å forberede og koordinere de siste detaljene på regionale briefingen av STO’en. Vi skal overta våre 8 ordinære STO-team (det er ca 165 team totalt) i morgen kl. 1200 og da er det rett på hotellet, dele ut materiell (mobiltelefoner med mer) og gi dem en regional briefing på hva som skjer og skal skje i vårt område, hvem som skal være hvor etc etc. Den sentrale briefingen har de fått i dag, det er orientering om den politisk situasjon, valgprosedyrere, rapportering og utfylling av valgdagsskjemaer mm. Så ta altså vi den lokale delen.

Etter briefingen skal vi ”parre dem” med tolk og sjåfør og sende dem ”ut i verden” for å finne sine valglokaler. De har fått en hel del valglokaler og kan til en viss grad velg litt selv, mye er jo også avhengig av veiene, tid til disposisjon, og så spiller ikke minst vær og føreforholdene inn på mulighetene til å bevege seg rundt i teigen.

Vi skal for øvrig også ha 6 STO-team med ulike parlamentarikere, dvs folk fra forskjellige nasjonalforsamlinger mm, men dem skal vi ikke snakke med før på fredag.

Været ja, i dag morges snødde det faktisk – ikke mye men nok til at det var litt hvitt og glatt på veiene. Vi får håpe at det ikke blir mer snø – det av to grunner. Den ene er at bilene og sjåførene ikke er tilpasset vinterføre (merkelig nok for det er jo vinter her hvert år…) – og forresten ikke kjørestilen heller… Den andre er at det blir vanskeligere å se både tilstand og hvor veien går mange steder – for når alt er hvitt forsvinner jo detaljene. Men men, foreløpig er vi optimister. Det er svært mange andre team som har betraktelig verre distrikter i så måten, enn oss.

Jeg glemte jo at vi skulle ut for å handel noe småtteri og det kunne vi bare glemme, for alt var stengt i dag (offentlig fridag – de må jo hvile ut litt også…) – og det var nesten ikke trafikk i gatene heller. Nyttårsaften har de opp til langt ut på kvelden/natten, men i dag var det altså stengt stort sett over alt.

En del av dagen gikk også med på Hotell Sheraton der Core Team holder til, så vi har da fått vært ute noe i dag. Derifra gikk turen til en god restaurant vi fikk tips om. Det viste seg at vi hadde gått forbi den mange ganger uten å helt se at den var verdt et besøk, men det viste seg å være et godt tips.

Det var jo opptur da vi kom inn og så at det var en hyggelig restaurant med bare georgiere, nedtur da vi så menyen som kun var på georgisk, for så å få en betydelig opptur da vi ikke bare fikk en versjon på engelsk…men attpåtil en ung dame som også snakket engelsk og kunne veilede oss litt – dvs dekode menyen litt. Og maten, den var god, selv om vi måtte vente i 40 minutter – men det ble vi fortalt da vi valgte retten – det var den tiden det tok å lage den retten. Så da brukte vi tiden til litt brød og salat og det var verdt ventetiden – en ildfast form med oksekjøtt, poteter og noe grønt i tillegg – meget bra.

Kaffen tok vi hjemme for det er jo fortsatt en del å lese seg opp på, lovverk og prosedyrer bør jo sitte rimelig godt…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Det er ikke dumt å sjekke når det er helligdager –  og ikke minst hva de innebærer i praksis…
• Det nytter ikke å prøve seg med å betale med en 100 Lari seddel i en taxi… Heldigvis er det flust med minibanker her…
• Det finnes restauranter der man ikke må ha musikken på ”bånn pinne”, der mat og service er god, og prisen hyggelig – jeg hadde mistet litt troen på det etter gårsdagens besøk på det som skal være en av de absolutt bedre restaurantene her i Tbilisi…
• Naboen oppe har PC – i alle fall hørte jeg nettopp Windows-oppstartslyden…
• Naboen har også fått besøk – for det er både folk og fest der – og høy stemning… men det går nå bra…

I dag var det sent opp, for så å starte med en god og skikkelig varm dusj (!!!) – hva skjer???

Etter å ha skrevet rapport om gårdagens hendelser, bar det det avsted til felles LTO møte nr 2 hos Core Team. Det var bare en av LTO’ene som skulle møte. Å møte på slike møter er jo ikke noe problem for oss som bor i Tbilisi, men betraktelig mer administrasjon med mer for de som har tilhold ute i distriktet – derfor kun den ene i teamet. Jeg dro på møtet fordi Tania hadde flaks når vi slo mynt og kron om hvem som skulle dra…

Møtet var oppsummering og oppdatering av den politiske situasjonen, utveksling av informasjon, i tillegg til informasjon og koordinering rundt opplegget på valgdagen. Møtet var først ferdig rundt kl 1930 og da skal jeg love dere at jeg var jeg sulten…

Det ble til at Inger Marie Bakken fra Verdalen kommune som er den andre norske LTO’en og jeg gikk for å spise middag. Det ligger en restaurant rett nedenfor hotell Sheraton der vi hadde vært en gang tidligere med hele gjengen, så vi gikk dit – det var jo kort vei og en tabbe også… Det var det mye folk, det er åpenbart en ”gå ut med hele familen-dag” i dag, men vi fikk et bord som vi kunne ha helt til kl 2200 for da var det reservert – det måtte da holde i massevis… Vi skulle nok ha valgt et roligere sted – bokstavelig talt…

Vi bestilte og første varslet kom da jeg fikk feil salat, men ok – ikke noe problem. Så fikk jeg maten min – kyllingfilet med litt forskjellig. På spørsmål om det var poteter med, fikk jeg ja – men ingen poteter… Jeg ventet og ventet på at Inger Marie skulle få maten sin slik at jeg kunne begynne å spise (man er da høflig..). Hun ventet og ventet… og purret på 4 forskjellige kelnere. Iom at engelsk-kunnskapene varierte pekte hun bla på sin tomme tallerken for å illustrere at hun manglet maten sin bare for å oppleve at flere av dem kom en ny tom tallerken… og ingen mat…

Jeg var jo litt bekymret for at de hadde misforstått og trodd at kyllingretten var til oss begge, men da jeg var nesten ferdig, fikk hun til slutt maten sin…. Da jeg var helt ferdig med kyllingen min, lå det en anselig haug med kyllingbein på min tallerken, vårt kyllingfilet-begrep er åpenbart noe annerledes enn her…

Iom at jeg måtte vente en del på henne, bestilte jeg en ny Coca Cola og fikk en Coca Cola light…Så bestilt vi kaffe, men to forskjellige typer, denne gangen var det jeg som måtte vente til hun var ferdig med sin kaffe, før min kom på bordet.

Bortsett fra at det en del venting, noe feilleveranser og levende musikk som var sånn ca 5 hakk for høyt, var det en trivelig kveld med god mat, men dog med noe mye venting… vi var ferdig 15 minutter før de nok hadde kastet oss ut uansett…dvs kl 2145. Og da var det bare å vende snuten hjemover…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Ikke gå på en fin familie-restaurant 1. nyttårsdag i Tbilisi…
• Georgiske restauranter er ikke alltid like enkle…
• Kyllingfilet er ikke alltid kyllingfilet, noe ligner mer på en kylling i små stykker…