På plass i Tbilisi, Georgia

Det er en ting som er litt mer ”spennende” enn en del annet når man reiser ut på slike oppdrag og det er faktisk om du hentet på flyplassen – for selv om NORDEM har sendt alle nødvendige meldinger dit de skal, er det ikke alltid at det hjelper. Da er det lurt å ha kontaktinformasjon klar slik at du vet hvor du skal – eller kan ringe noe og si: ”Hei hei, nå er jeg her.” Med EU oppdraget frisk i minne der Hans Georg fikk litt ”problemer” med å komme inn i Israel fordi EU ikke hadde levert rett liste og der ingen ante noen ting om at vi skulle komme, var jeg jo noe spent.

Vel det var ingen grunn til uro, allerede mens vi ventet på bagasjen så jeg et OSCE-skilt vifte utenfor tollen, og tror du ikke at bagasjen kom – til oss begge. At noen av de som hadde tatt turen to ganger, ikke fikk bagasjen sin, ja det er jo en annen sak…

Etter hvert som vi samlet oss rundt de som kom for å hente oss fra Core-Team og ventet på at alle skulle komme, ble turen brukt til å hilse på alle de andre, hilse på gamle kjente – ”Hvor er det jeg har sett deg” ”Hallo, lenge siden sist” (med de obligatoriske 3 kyss på kindet) og ”Hvilke missions har du vært på – Å kjenner du… osv osv.

Mottakelsen var eksemplarisk og vi fikk i tillegg utdelt informasjon mens vi ventet. Der fikk mange av teamene koblet seg sammen, ikke jeg da min team-mate allerede var på hotellet, men det var flere som kjente til henne og det love jo godt.

Så bar det i buss inn til Tbilisi og hotellet. Jeg tror at alle i bussen hadde en forestilling om at vi skulle bo på Hotel Sheraton – og det smaker det jo litt klasse av (de har jo til og med svømmebassen…). Derfor ble vi noe forundret da bussen kjørte inn i et noe litt slitent kvarter og stoppet utenfor noe som slett ikke, faktisk overhodet ikke liknet på Sheraton, faktisk ikke noe hotell i det hele tatt – så vi ble alle sittende i mørket, men da sjåføren begynte å laste ut bagasjen, skjønte jo alle at vi var fremme. Og jeg skal ærlig innrømme at vi ble ikke noe mindre forundret da vi gikk opp en liten trapp, så fortsatt ikke noe hotell-merking der vi gikk opp, og gikk inn en hvit dør uten et eneste skilt/merke, men jo da dette var den ene resepsjonen.

Nå var det ikke så gale som det høres ut som, vi hadde parkert på baksiden og skiltene så vi ikke fordi det var mørkt… og hotellet er helt ok. Bortsett fra at de har ikke brukt mye penger på madrassene, jeg blir helt nostalgisk her jeg ligger – tankene går tilbake til alle de øvelsene der jeg lå ute med liggeunderlag. Hm… tror min santen at to av plankene i sengebunnen har en liten kvist…

Etter å ha kikket i briefing-pakken med all relevant informasjon og som (selvfølgelig) også la klar til oss, var det bingetid – og da var klokken nærmere 7. Nå hadde de heldigvis utsatt briefingen til i morgen, så det eneste vi skulle gjøre i ettermiddag, var å ”teame opp”, hente mobiltelefoner, kart, pc og skriver, ha en gjennomgang av kontraktsforhold for tolker og sjåfører, samt regnskapsføring. Og selvfølgelig en kort gjennomgang med LTO-koordinatoren.

Vi skal stasjoneres på plass som heter Rustavi. Det er en industriby på 120 000 innbyggere som ligger et par mil utenfor Tbilisi, og – foreløpig uten noe hotell/sted å bo, så det ser ut som at vi må finne en leilighet der. Nå er vi jo heldig som kan bo her i Tbilisi mens vi leter.  

Og hvem er så vi? Jo da, min team-mate er Annastasia … fra Hellas, erfaren med 8-9 oppdrag bak seg og trivelig og omgjengelig, med gods skussmål. For det er jo viktig at kjemien stemmer sånn nogenlunde når man skal jobbe tett i et team i 4-6 uker, og alle har – om ikke annet – hørt om ”the team-mate from hell…” selv om ikke alle har møtt vedkommende… Men det er jo to store spenningsmomenter; hvor skal man stasjoneres og hvordan er/går man sammen med team-maten.

Så var det middag for mat må man ha, og jeg har jo hørt mye godt om maten her nede. Vi var en gjeng på 4 som gikk ut for spise og vi fant en god restaurant med en flott utsikt over elven/byen og levende musikk, noe som ble ”bekreftet” av at sjefen for OSCE her nede også var der… Og dyrt var det jo ikke akkurat; for 4 personer med forrett, hovedrett, vin, vann og kaffe betalte vi i underkant av 400 kr og den prisen kan man jo ikke klage på.

Vel nå er det bingetid, det har jo ikke blitt så mange timene med søvn i dag – og det blir en lang dag i morgen.

Så hva har jeg lært i dag da?

  • De må ha de ”gyselig” travelt her nede, for med den farten bilene har overalt, enten det er hovedgaten eller smug, må de jo ha svært dårlig tid…
  • De må også gå svært fort, fordi når vi skal gå over på grønt på den mest trafikkerte gaten med 8 filer, må vi springe de siste meterne for å rekke det på grønn mann… Selv om vi går på…
  • EU har virkelig noe å lære av OSCE når det gjelder organisering av mottak med mer.
  • Skal aldri fly med Turkish Airline… Snakket med flere av de som gjorde akkurat det i går, og som landet mens Lufthanas-flyet returnerte…  De satt ved vinduet og så ikke bakken fra der de satt – etter at de hadde landet fordi tåken var så tett, en så faktisk ikke engang vingen mens de landet, enda han satt i vinduet over den. Neida, da foretrekker jeg heller en tur tilbake for å prøve nytt neste dag…
  • Verden er ikke stor, på tv’en er det nå Travel Channel med engelsk tale (de dubber stort nesten alt her) – og av alle ting SVENSK tekst – i Georgia????

Briefing av NORDEM i Oslo (Georgia)

Ja, ja – nå er jeg i gang for alvor.

Turen begynte tidlig fra Egersund til Oslo der vi, det er to LTO’er som skal nedover, skal ha en briefing på en økt av NORDEM. Her skal vi brifes og oppdateres på vår rolle som LTO, Code of Conduct (etiske regler), informasjon om Georgia, sikkerhet både i Georgia og generelt og ikke minst en del praktiske forhold som kontrakt, reiseforsikring, rapportskriving, reiseregning med mer.

Etter dette var det en kjapp tur ned på rådhusplassen for å se på Julemarkedet der, hm… Det så ut som en teltleir i plastikk – sikkert fint inni – men hallo!!! Ta heller en tur til Julebyen i Egersund – det er ekte vare. For øvrig krydde det av både politi, presse og – av alle ting – elbiler – det var jo fredsprisutdeling på rådhuset.

Deretter bar det til Gardermoen for å ta flyet til München. Bagasjen ble sjekket inn på Sola og gikk direkte til Tbilisi. Hmm, kan det går bra? At jeg leste på nettet, mens jeg var på vei, at SAS roter bort uhorvelig mye bagasje, styrket jo ikke akkurat troen, men men… satser på tysk effektivitet – da jeg reiser med Lufthansa både til München og derifra til Tbilisi.

Vel fremme i München landet vi 2130 (som vi skulle), var ute av flyet 2140 og satt på plass på flyet til Tblisi kl 2110… Om du lurer på hvorfor man var noget stresset, var det bla fordi seneste innsjekk var 2040… faktisk akkurat da vi gikk ut av bussen fra flyet og inn på terminalen. Og flyplassen i München er stor – svært stor – og i flere etasjer… Så det ble liten til å handle – ikke at det var så veldig aktuelt egentlig, men jeg skulle hatt en ny deodorant – noe som for øvrig ble enda mer aktuelt etter denne runden… Og nå ble det virkelig spennende å se om bagasjen ble med på turen. Den skulle jo like langt…

Vel oppe i luften viste det seg at flyet var fullt med folk som tok samme turen som de hadde gjort dagen før, men som måtte returnere da det var tett tåke på flyplassen. Flyplassen i Tbilisi har ikke det tekniske utstyret som skal til for å kunne lande i dårlig sikt. Kapteinen var imidlertid optimist og lovet klarvær. Akkurat det må være nedtur – sitte hele natten på et fly (vi skulle lande kl 0410), nesten lande, for så å ta turen tilbake igjen og tilbake igjen dagen etter. Flymaten er jo faktisk ikke så god, selv om Lufthansa definitivt hadde skjerpet seg i forhold til sist jeg reiste med dem.

  • De har litt å lære i Oslo om juleby…
  • Flyplassen i München er svært stor og svært godt skiltet – heldigvis…
  • Skal du springe fra ende av en flyplass til den andre – ta av jakkene!!!

Forberedelser i Egersund – Tbilisi, Georgia

Pakket nå, neida… Jobbe, jobbe og forberede besøk i julebyen i morgen. Kav, stress og "armer og bein" – ja ja det blir nok pakking i løpet av helgen.

Hva har jeg så lært i dag?

  • Det kan være lurt å rydde kontoret – det er utrolig hva du finner her og der…

Nå begynner det… På vei til Tbilisi, Georgia

Ja, ja nå begynner det for alvor. Pakking, rydding både her og der, klargjøring, juleforberedelser og andre forberedelser – det er en del som skal ordnes før man stikker av gårde sånn rett før jul…

Og så er bloggen også "på luften" igjen – og så er det bare å håpe at jeg får lov til å skrive underveis. Det er jo alltid en balansegang og nødvendig å være klar over hva man skriver, hvordan man skriver og hva andre eventuelt kan lese mellom linjene. For det er ikke noen selvfølge, men men – klarte jeg å unngå blogg-blemmer når jeg var i Midtøsten, må jeg vel kunne klare det i Georgia også. Vi får nå se hva NORDEM (mine oppdragsgivere i Norge) og OSSE (mine oppdragsgivere i Georgia) sier.

Jeg har nå skrevet blogg før på vår Brasil-ferie i 2005 og på mitt LTO-oppdrag i EU EOM Westbank and Gaza 2006. Hvorfor skrive blogg, joda det er morsomt å se hva man gjorde den gangen da, mye man ellers ikke husker – og mye som man lærte da, men kanskje har glemt i dag. Problemet med blogging er at "ingen" lurer på hvordan du hadde det og hva du gjorde – for det vet de jo allerede.

Hva har jeg så lært i dag?

  • Jo, da… det er lurt å få fikset kofferten med en gang du ser at du mangler en del – og ikke vente til du nesten skal reise…
  • Jeg har utrolig dyktige kollegaer i sekretariat – selv om damene i sekretariatet nok helst skulle ha sett at jeg ble hjemme… så blir det nok både formannskaps- og kommunestyremøter, budsjett-middag på Terje og resten av gjengen i kommunestyret, utdeling av både det ene og det andre…
  • Det er ikke bare vi som sliter med det nye saksbehandlingssystemet – også de andre kommunene i prosjektet sliter. Ja, ja det kan være mye trøste i felles skjebne…
  • Å kjøpe julegaver i siste liten er dyrt…
  • Jeg skulle ha ryddet både boden og kontoret for lenge siden… og ikke satset på å ta det når ting roet seg mot jul…
  • Den fine grønne planten som jeg kjøpte på Ikea vil nok ikke våkne til liv igjen – på tross av en kanskje noe hektisk, men dog noe sein, vanning.
  • Mesteparten av de kristne i Georgia tilhører faktisk den georgisk-ortodokse kirken – og ikke den gresk-ortodokse kirke. Når jeg tenker over det, er det faktisk ikke unaturlig – og gir faktisk også mening…. (Ja da Ingve, jeg sa jeg holdt på å lese meg opp, ikke at jeg var ferdig med det…)