I dag sov vi lenge – det er jo søndag…
Så spiste vi brunch med en gjeng fra Core Team og da vi var ferdig var klokken godt og vel to. Grunnen til at det ble ekstra seint var at vi hadde litt problemer med å finne frem. Disse gatenavnene her er stort sett kun skrevet på georgisk og kanskje russisk – begge delene hjelper oss lite…
Vi hadde fått tips om et marked ned i sentrum så vi tok en drosje og gikk vel og lenge, men fant frem til slutt – uvisst av hvilken grunn for atter en gang var stedsangivelsen rimelig ca ca…
En ting som man legger merke til her i Georgia er alle de tomme husene, betongskall uten noe mer. Nå har jeg funnet ut av hvor alt innholdet er, og det selges på markedet. Her kunne du få alt fra innmat i gamle pc’er, meeeget gamle kameraer, alt av deksler til bilstereoer og tilsvarende, absolutt alt av knotter, skruer og beslag, rørdeler, kraner med mer. Og så var det en masse medaljer, glass og og, stort sett alt mulig. Masse bilder og suvenirer var det også å få kjøpt, men det var på fortauet nedenfor – en litt mer ”permanent” salgsstripe med svært så gode ”turistpriser”… Oppe på markedet så jeg på noen små polerte steiner med fine farger. Om steinene var små, var prisen desto høyere, det var vel rundt 1 000 kr pr stein, jeg gadd ikke å prute en gang på den prisen.
Ellers vandret vi rundt i gamlebyen og kikket, var innom suvenirbutikker og annet på vår vei. Så satte vi turen oppover til Vake-området der vi bor. Akkurat det området har litt mer eksklusive butikker, alle de vanelige merkebutikkene du finner hjemme. Iom at Tania ville innom en del kles- og parfymebutikker, fikk jeg jammen litt hjemlengsel…. Som vanlig var det ikke mye å se på for meg… Vel forresten, jeg fikk kjøpt meg to par jeans. Han så litt rart på meg da jeg prøvde et par og ville ha et par til av samme slaget, det hadde han litt vanskelig for å forstå – om jeg ikke ville ha en annen modell? Annen farge da? De var forresten ikke bare han som så rart på meg – også jentene bak disken så litt rart på meg… Tydelig at de ikke gjorde slikt når de handlet… Men hvorfor gjøre det vanskelig… å handle klær er ikke akkurat favoritt tidsfordrivet mitt og når man finner et par bukser som passer, ja da må man jo nytt anledningen…
Så gikk vi for å spise og i dag var det italiensk, samme plassen som vi har vært på tidligere. Jeg bestilte et eller annet svine-greier med noe pasta, skinke og ost. Damen som selvfølgelig ikke snakket engelsk prøve å peke på oss begge og vifte med to fingre, men Tania var ikke klar til å bestille og ble nesten litt irritert, men fikk til slutt bestemt seg og bestilt. Nå skjønte jeg etter hvert hvorfor damen hadde brukt to fingre og viftet og pekt litt – porsjonen jeg hadde fått holdt i alle fall til to, kanskje tre… Jeg er forresten mett ennå…(Sukk…) Det var jammen litt brasiliansk preg over den porsjonen, men smaken var det ikke mye ”brassepreg” over. Pastaen med en eller annen kremfløtesaus var bemerkelseverdig smakløs, men det var kanskje meningen at man skulle smaksette maten med den halve koppen med Thousand Island som lå i hjørnet på fatet… og så var det ost, masse ost. Kort sagt ikke noe minneverdig måltid, men mett ble jeg i alle fall – til overmål… Men, men, i dag har vi i alle fall gått en masse – det er jo litt trøst.
Det ble forresten litt liv i ”butikken” midt under måltidet da noen guttejævler heiv inn en kinaputt – restauranten er et lite avlang steinrom – med rimelig god ”klang” – det vet jeg nå… El bosso var ikke spesielt blid og for deres skyld håper jeg ikke at han fikk tak i dem…
På vei hjem var vi innom butikken og kjøpte litt småtteri og der møtte vi naboen. Hun kunne fortelle oss at ”The girl” gjerne ville komme innom for å hente noe, for naboen snakker nemlig engelsk. Og sant nok litt senere ringte det på døren og der sto det ei tennåringsjente med ei venninne og sa: ”This is my home and I live here, can I come in and get …” Vi trodde at naboen hadde ment fruen i huset med litt dårlig engelsk for det er ikke mye utover en Disney-pute som vitner om at det bor ei tennåringsjente i leiligheten, ja ja det er jammen forskjell på tenåringsrom rundt om kring i verden… Og hele situasjonen føltes litt rar – for å si det mildt…
Litt jobbing har det da også blitt tid til. I morgen skal vi levere nok en rapport, finansregnskap (det er jo nytt regnskapsår) og få trykt opp STO-briefingene slik at det er klart til den 3. januar da vi skal ”overta” dem.
Så hva har jeg lært i dag da?
• Savner du noe – hva som helst faktisk.. så vet jeg hvor du nå finner det…
• Turistpriser er turistpriser overalt i verden…
• Å gå i klesbutikker med damer, er det samme over alt i verden…
• Aldri mer en dobbel porsjon…