Nå er vi i gang… Vi møtte vår tolk og sjåfør i dag kl. 0900, men ikke før jeg hadde spist frokost og lært at fra en kanadisk LTO at Norge på 20-tallet faktisk eksporterte reinsdyr både til Alaska, Canada og USA, med noen reingjetere på kjøpet – og det er faktisk med bakgrunn i dette at julenissen har reinsdyr. Det skjedde for å promotere reinsdyr som oppdrettsnæring i USA, noe som for øvrig ikke var noen stor suksess.
Men Kuba som er sjåfør, har en prima Pajero, med både bremser og sikkerhetsbelter. Og når han i tillegg kjører på en ikke-georgisk måte, dvs ikke som om han hadde en viss mann i hælene, ja da er han tilgitt at han ikke snakker et ord engelsk. Ja, ja det hadde jo vært en fordel om bilen gikk på bensin og ikke diesel – fordi da kunne vi ha kjørt på rompetrol-bensin… som de har her nede.
David som er tolk snakker derimot meget bra engelsk, så selv om han ikke har noen erfaring som tolk, så hjelper det jo at han er utdannet jurist.
For å rekognosere litt som det heter på grønt fagspråk (militært altså), startet vi dagen med en liten rundtur i byen der vi skulle ha vært stasjonert. Den heter Rustavi og er en industriby på størrelse med Stavanger (?), ca. 120 000 innbyggere som jeg nevnte i går. Nå var jeg nok noe upresis da jeg nevnte at det er en industriby – for det var en industriby. I tillegg har de faktisk et hotell, mer om akkurat det senere…
Byen er i utgangspunktet en svært gammel by 2000 år gammel, men ble utslettet helt for mange hundre år siden av en forbipasserende arme. Så lå området brakk til det ble bygd en industriby i 1948 for å produsere stål og kjemiske produkter.
Hvordan bygger man så en slik by fra 0, jo man bygger blokker – svære blokker med masse leiligheter i mange etasjer og i store mengder, men i relativt få varianter… Tenk deg at du gjør akkurat det på Jæren, bygger opp en drabantby med plass til 160 000 innbyggere, av det blir det ikke akkurat noen sjarmerende liten småby. Kombiner det med 90 megasvære (Aker Kværner Egersund gange 10-15) industribedrifter, så hadde du Rustavi.
Hadde fordi mer eller mindre alle (?) fabrikkene har gått konk. Det har medført at ca 50 – 60 000 har flyttet, og 60% (?) av de som er igjen går uten arbeid. Legg til en total mangel på vedlikehold på alle blokkene, så er det rimelig åpenbart hvorfor jeg knapt fant noe om byen på internett… De har nok ikke så mange turister i Rustavi…
Men, de har da hotell allikevel, nå var ikke det noe åpenbart valg da mesteparten er fylt opp med interne flyktninger, Georgia har/har hatt noen interne konflikter. De rommene som ikke er fylt med flyktninger, er opptatt av prostituerte – hmmm kanskje ikke helt drømmehotellet selv om prisene sikkert ikke er som i Tbilisi.
Så da gjensto det leilighet som et alternativ. Onkelen til tolken vår, hadde en sentral leilighet disponibel, men før vi kunne se på den måtte vi ha lunsj. På tross av våre protester om at vi mer eller mindre kom rett fra frokostbordet, kom det mat, masse mat og mer mat. Vi, Anastasia – som bare heter Tanja hjemme (enklere det), og jeg var enig om at vi ikke turte tenkt på hva vi hadde fått om vi hadde sagt at vi virkelig var sultne.
Og til mat må man ha drikke, og hva er da mer naturlig enn å spandere georgisk konjakk på ”very special guests”, masse konjak, så da en halvflaske var tømt kom de med en liten mugge i tillegg… og det var før kl. var 1200. Så var det skåling for venner, familie, avdød familie, fred på jord, Georgia, Norge, vennskap mellom Georgia og Norge, alle rundt bordet, de som ikke var rundt bordet og de som kunne ha vært ved bordet – å ja jeg glemte OSCE… Rutinen var slik; først skåle og klinke glass, deretter senke armen, flere hyggelig ord, for så å skåle igjen – først da drakk du… Det ble mye nipping, det skal jeg love dere, konjakk før kl. 1200 på jobb er ikke helt min greie…
Leilighet var for øvrig opp mot ok, ikke helt norsk standard, men …. når jeg tenker på det, faktisk ikke norsk standard i det hele tatt… dvs kjøkken og bad, resten var ok. Dette måtte vi tenke på…
Så bar det i vei igjen – ut på tur og mer rekognosering. Deretter fant vi oss en liten restaurant – og fikk et lite rom for oss selv – det lå tre på rekke og rad. De hadde ganske akkurat plass til et bord med plass til seks stykker rundt – og ikke noe mer… Her fikk vi kaffe og satte i gang med papirarbeid.
Det skulle gjennomføres kartstudie over hele området vårt (hvordan er veiene, fins de i virkeligheten og er de kjørbare etc etc), gjennomgås oppdrag, Code of Conduct (hvordan oppføre seg), arbeidsrutiner, betaling, registrering av timelister, kjørebok, kontrakter, forsikring med mer. Alt for sjåføren måtte oversettes, så alt dette tok tid og når vi var ferdig var det bare å returnere til Tbilisi igjen.
Etter å ha drøftet saken med Core Team (ledelsen) var de enig i vår konklusjon at vi ble værende i Tbilisi. Vi har 4 valgdistrikt og for å komme til 2 av dem, må vi mer eller mindre gjennom Tbilisi uansett om vi skulle bo i Rustavi. I tillegg må alle våre korttidsobservatører bo i Tbilisi da vi ikke synes det var noen spesielt god ide å innkvartere dem på det eneste hotellet i Rustavi… I tillegg måtte vi ha briefinger med dem både morgen og kveld de dagene de er der, og da måtte vi til Tbilisi uansett, så alt i alt var ikke valget så vanskelig.
Da gjenstår det å finne en leilighet her. Hvorfor leilighet og ikke hotell? Vel det er faktisk slett ikke unormalt, faktisk mer normalen enn ikke. Årsaken er flere, men for oss nordmenn er det rimelig greit, vi får dekket våre boutgifter i tillegg til lønn og tillegg, mens andre nasjoner får et beløp (normalt ikke spesielt stort) og må dekke både mat og bolig av dette. I tillegg skal det jobbes en hel det, møter, koordinering etc etc og da er et hotellrom ikke akkurat det mest praktiske. Penger til hotellsuiter eller møterom finnes f.eks ikke.
Så i morgen kl 1300 skal vi på syning på en leilighet, vi traff heldigvis en tolk til et team 3 som er stasjonert i Tbilisi og han hadde akkurat vært i kontakt med et utleiebyrå og tok en telefon til.
For øvrig kommer det snart bilder for de som har interesse av det.
Så hva har jeg lært i dag da…
- Masse om reinsdyr…
- Hvorfor det ikke er mange turister i Rustiva…
- Georgiske lunsjer er heftige saker…
- At Tores tilbakemelding om at han helst vil ha meg tilbake i et stykke nok går bra… Verre blir det nok med ønsket om en slankere utgave….