Måned: januar 2006

Hjelp, vi har blitt Hebronisert… Damene spiser frokost på eget bord.

Ja, hvor var jeg? Å jo, plastring… Ja, i dag var det frem med plasteret – det var bare å gå igang å plastre – klippe og plastre og endelig… kunne jeg sette meg på doen uten å måtte "sitte" på nåler… bokstavelig talt. For det er ille nok å måtte klare seg uten tegneseriene… Å sette med en sprekk på en sprekk… Ja det er rett og slett ille, men men.

Så dagens spørsmål, hvem tror de har klart å skifte dosete i løpet av dagen? Ha… Nå har jeg vært opptatt hele dagen, og har ikke klart å følge opp saken, men bare vent… På den andre siden, har jeg ingen forventninger – da blir man ikke skuffet. Dette er erfaringen som taler… Vi får se!

Hvor min Xerox 4110…

I dag har det ellers, dvs bortsett fra dosete…, vært nok å stri med. Først og fremt var det klargjøring av informasjonsmappene til STO’ene, men all informasjonen de skulle ha. Og det var jo en hel del som måtte kopieres – og jeg sier bare en ting Målfrid – Hvor er min Xerx 4110? Den kopimaskinen som kan nesten alt, bortsett fra å skrive sakene. Her hadde vi en enkel maskin uten mater… sukk, sukk, men det gikk det også, for vi ble ferdig.

Og vi hadde ikke blitt ferdig før Chief Observer Véronique de Keyser ankom sammen med valgeksperten vår Ron Herrmann, presseoffiseren Mathias Eick, to parlemtarikere fra EU Parlamentet Luisa Morgantini som er Chari of Development Committee og et par til som jeg ikke fikk navnet på. Her var det full brief med powerpoint og strengt program – for de hadde en streng tidsramme. Jeg briefet på Hebron og det generelle, Monique på den politiske situasjonen, Jan på sikkerhetssituasjonen og Petr på stemmegivningen for sikkerhetsstyrkene. Etter en del spørsmål, bar det videre til Barakat High School der sikkerhetsstyrkene har sin stemmegivning.

Monique briefer Chief Observer m fl.

Her var rimelig bra oppmøte med presse og media, Monique og jeg måtte kaste oss rundt for å organisere et besøk til den gamle bydelen, noe som ikke er helt uproblematisk i disse dager, men etter en rekognosering (vi kunne ikke ta sjansen på at vi kjørte rett i et eller annet kjempe politisk møte med høy temperatur – i trangs smug), en del telefonering, reiste vi tilbake til valglokalet og hentet gjengen. Så bar det avgårde ned gjennom trange smug og ned til den gamle bydelen. Her fikk de en omvisning i senteret for rehabilitering av gamle hus og en liten spasertur i den gamle bydelen – så langt som vi fant det forsvarlig. Systemet er nemlig slik at sikkerheten ligger hos LTO’ene, så det er vi som må ta avgjørelsene, men det gikk bra.

Så bar det avgårde til valgkommisjonen, etter først å ha passert en geiteflokk (!!! midt i svarteste storbyen!!!). Her var det spørsmål og orientering før de (forhåpentligvis…) glade og fornøyde satte avgårde tilbake til Ramallah, mens vi fant en restaurant og fikk spist kyllingsteak i et lokale som godt kunne ha hatt litt varme – i alle fall lukkede vinduer… Rundt oss satt det ungdommer og røkte vannpipe – det er lite med andre fornøyelser her. De, dvs noen, har prøvd to ganger å starte en kino her i byen, begge ganger har det gått i vasken – unyttig tull var etter sigende begrunnelsene fra de store kanonene i familiene sist noen prøvde for 15 år siden…

Så var det tilbake til hotellet for å legge siste hånd på briefen til STO’ene som kom i dag. Etter full brief her også, var det gjennomgang med våre 3 team, forberedelser til morgendagen og ikke minst en del telefonering mm. Jeg var på LTO-kurs i Sverige her i mai i fjor – og der lærte jeg at EU’s system med "service provider" – dvs et eksternt firma som fikser alt administrativt – eller skal vi heller si SKULLE HA FIKSET alt de administrative…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Man får leve i håpet – når det gjelder doseter… det kunne ha vært verre – dvs ikke hatt plaster…
• Dere som her en kjapp kopimaskin med mater og stifter vet ikke hvor heldig dere er…
• VIP besøk er alltid kavete – og det blir alltid endringer i programmet…
• Det går faktisk ann å ha geiteflokker midt i storbyen…
• Kino er bare tull… Unyttig nymotens tidtrøyte som tar ungdommens oppmerksomhet bort fra det som er viktig…
• Det er ikke alt du lærer på kurs som er riktig…

Ja ja, nå har det skjedd – jeg er skadet… men, men jeg skal nok overleve… Det verste er at det hele kunne ha vært unngått om bare de hadde fulgt opp. 5 ganger ba jeg om endring uten resultat – og til slutt var katastrofen et faktum… Men, men bare de får skiftet do-setet mitt i morgen, skal jeg bære mine sår med verdighet. Vel forresten… sår og sår – det er i allefall vont… å klemme låret i en sprekk i dosetet er slett ingen spøk…

Til slutt gikk jeg ned og hentet en mann, som hentet enda en mann, som hentet enda en mann. Alle kom og så på dosetet, og jeg forklarte med store ord og tydelige fakter… Very painfull, very painfull my friend… Take of your trousers and try for your selves… Det gjorde nok utslaget, for de skal skifte det… i morgen… Og det bør det gjøre, ellers må vi finne frem gamle takter og iverksette "Pølse i brød-lederskap" – og det kan medføre lengre innleggelse på psyk for enkelte her på hotellet… Tror nemlig ikke der er vant til min versjon… Så fortsettelse følger i morgen.

Det er tøft å være på tur dere… og så har vi måtte klare oss uten BBC enda en dag, vi har CNN, men det er bare Osama, Osama og Osama, for ikke å glemme CNN, CNN og CNN og bittelitt annet som skjer i verden.

Utsikten i dag, før det kom folk…

Dagen i dag har ellers vært stille… har ikke vært ute av hotellet i dag. Det har vært rapportskriving og forberedelser til ankomsten av korttidsobservatørene i morgen, de skal ha ut en hel del informasjon, briefes mm. I tillegg kommer som nevnt i går vår Chief Observer og det besøket må jo også planlegges selv om det ikke er store jobben så skal det jo gjøres.

Det har vært mye folk på hotellet i dag, politisk møte med masse utdeling av diverse småtteri (snop og skrivesaker mm – 2 tonn skal deles ut sier feltryktet…), pressekonferanser i sofaene og for ikke å glemme bryllup. Det er fortsatt noe uklart for meg hva det egentlig var, for i salen var det visstnok bare kvinner og menn og fotoappart hadde ingen adgang. Monique var nemlig innom og sjekket, det var ikke helt et norsk bygdebryllup… men muligens var det. Hvis vi har forstått det rett, har kvinnene sin egen fest – noe uklart om gutta har sin, men vi regner med det, og til slutt kommer brudgommen og henter sin brud på kvinnenes fest – som den eneste mannen som får adgang. Som sagt ikke et norskt bygdebryllup, men så hadde nok et norskt bygdebryllup sett noe annerledes ut på the og vaniljemelk…

Her er en tynn versjon….

Å ja, jeg har blitt mye mye tynnere, det er helt rett som noen observante lesere har kommentert… Bare se her…. Jeg har faktisk glemt å spise middag i dag… Helt utrolig, hvor skal dette ende…

For ‘nte gang var vi lovet et varmt møterom og for ‘nte gang var det like kaldt som det pleier… Nå regner det godt ute og blåser rimelig friskt i tillegg, så det suser i alle utette vinduer – og dem er det mange av. Hallo NorDan – det er et helt åpent jomfruelig marked her – termoruter måtte jo være midt i blinken for dem her nede… for den lille varmen de har, forsvinner kjapt ut via vinduene. Når det gjelder varmen i møterommet, har jeg kommet til den konklusjon at vår definisjon av varmt og deres definisjon etter all sannsynlighet er "noget" annerledes… Det vi mener er behagelig varmt, er nok badstutemperatur for dem… Så da så… OH, East is East, and West is West, and never the twain shall meet… Sa Rudyard Kipling (han med Jungelboka – nei ikke Disney-filmen, men boken…) – så da er det vel slik…Hotellmanageren er omtrent på gråten, han prøver å få det til, men det er ikke alltid så enkelt…

Å så, hva har jeg lært i dag da?:

• Doseter kan være farlige greier… og må ikke undervurderes….
• Tre mann hjelper like lite som en mann… som hjelper like mye som ingen mann…
• Vi får nok ikke oppleve et varmt møterom…
• OH, East is East, and West is West, and never the twain shall meet…
• Det er ikke alle bryllup som er like spennende…

Det har regnet litt i det siste…

For et flott vær vi har hatt i dag. Sol og blå himmel, da er det kjekt å være på tur… For det er stort sett det vi har brukt dagen til i dag. Vi har reist rundt for å sjekke ut veisystemet her slik at vi kan foreta en realistisk fordeling av valglokalene til de tre teamene vi skal ha ansvaret for på valgdagen.

En rolig stund i solen.

Det er nemlig ikke bare å sette seg ned med et kart og planlegge, her er man helt nødt til å prøvekjøre veisystemet. Folk her nede har svært lite greie på kartlesing – noe som kanskje henger sammen med at kart er svært lite tilgjengelig. Folk her nede har svært lite greie på geografien i distriktet sitt – noe som kanskje henger sammen med at det er svært vanskelig å reise rundt her. Folk her nede har svært lite greie på veisystemet i distriktet sitt – noe som kanskje henger sammen med at det er svært vanskelig å holde seg oppdatert da israelerne stadig bygger opp nye kontrollposter, sperringer, blokkerer veier mm. Så da er det bare en ting å gjøre… sette seg i bilen og finne ut om det går an å reise rundt der du har tenkt å gjøre det.

For det er akkurat det kortidsobservatørene (STO’ene) skal bruke mye av tiden sin til før valgdagen. De skal reise rundt og finne hvert enkelt valglokale og lage en detaljplan for hvilke valglokaler de skal besøke når.

Vi hadde i allefall en fin dag på tur, og godt var det at vi tok turen for vi var nødt til å gjøre noen endringer i forhold til det vi hadde utgangspunkt hadde tenkt. I et område kom vi til en israelsk veisperring der vi måtte stoppe. Det gikk en vei til høyre, men vi skulle rett frem (30 m forbi en kontrollpost) og det gikk som sagt ikke. Så vi tok kontakt med soldatene, som var hyggelige nok, men opplyste at vi ikke kunne passere, men de tok kontakt med sine overordnede. Først fikk vi greie på at vi, dvs LTO’ene kunne passere uten bil. Det var lite aktuelt… Så fikk vi greie på at LTO’ene, sjåføren, men ikke tolken fikk passere. Det var også lite aktuelt…

Etter en del venting, fikk soldatene tilbakemelding fra sine overordnede om at vi kunne passere. Alternativet var å kjøre rundt, dvs en kjøretur på 2-3 timer, men da kunne vi uten problemer og ytterligere veisperringer faktisk kjøre opp til den andre siden av veisperringen… helt sant… Ut i fra et fagmilitært synspunkt forsto jeg ikke helt tegningen iom at man altså også kan kjøre opp til andre siden av veisperringen fra palestinsk side. Hadde de flyttet kontrollposten over på andre siden av veien, kunne man jo ha passert uten problemer for noen. Men det er vel ikke meningen at man skal kunne gjøre det… Men vi slapp nå iverfall igjennom og var glade og fornøyde med det, været var jo fint, stemningen fin mellom soldatene og oss og vi fikk brukt tiden til noe fornuftig i tillegg, så da så.

Det var disse du hørte Irene…

Og rett etterpå hadde vi stopp i en liten landsby, og mens Monique snakket med en del lokale om de hadde oversikt over valget, hvor de skulle stemme – og de skulle stemme da, om de var kjent med opplegget mm, snakket jeg med Irene, mens jeg hadde 15 unger springende rundt. Jeg tok bilder og viste dem til dem til stor jubel…

Og jammen var det ikke veiarbeid også, de jobbet ganske mye med å lage en ny vei der vi kjørte.

Vi ble invitert på kaffe, te, lunsj eller middag.

Lunsj spiste vi i Adh Dhahiriya som for øvrig må være den byen der samtlige – og da mener jeg samtlige bilvrak som ikke brukes til fjøs, hønsehus mm, haver etter at de ikke lengre kan rulle for egen hjelp. Det var en utrolig mengde med store, små og bittesmå bilopphoggeri, og overalt kunne du få kjøpt deler og overalt lå det totalt ribba bilvrak. Når det gjelder lunsj måtte jeg spise en megalunsj, to stor baguetter med masse kjøtt, grønt og pommfrites (!), etter ryktet om at folk der hjemme var bekymret for at jeg sakte med sikkert forsvant… Selv om jeg fortsatt ikke kan hjemme meg bak en lyktestolpe, ennå….

Så bar det hjem til hotellet, og jammen hadde vi ikke fått sjekket ut en del ting og tang via telefon mens vi kjørte, så denne dagen hadde vi fått gjort noe. Dagen var selvsagt ikke ferdig for det var fortsatt en del som skulle gjøres, STO-manualen må gjøres ferdig og ikke minst skal ukerapportens sendes i morgen…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Etter regn og tåke kommer det alltid en solskinnsdag…
• Det er lurt å prøvekjøre veiene selv her nede.
• Det går faktisk an å komme seg i gjennom en veisperring, om ikke for alle alltid, så i allefall for noen…
• Unger er unger overalt i verden.
• Det er ikke ukjent at det kommer nye veier i tilknytning til et valg… selv om det sikkert er tilfeldig akkurat der vi kjørte i dag…
• Hvor det blir av alle bilvrakene på Vestbredden…
• Pommesfrites i baguetter er ikke helt tingen…

Dagen i dag.

Været er elendig her, regn og tåke, men vi overlever. Nå begynner hotellet å bli fullt og da er sentralvarmen og vi kan ha på både sentralvarmen og – våre egne varmeovner. Så nå er det varmt og godt på rommene… Ellers forstår jeg det slik at dere der hjemme også slite med været…, men som Eva sa, dere kan jo fyre inne. For øvrig har de flere ganger lovet oss SNØ her, men vi har ikke sett noe til det ennå, det er vel som med så mye annet – det er bare forsinket i en checkpoint…

På besøk i District Election Office.

Det begynner å nærme seg valgdagen – og ikke minst ankomsten for kortidsobservatørene. Så nå går det i ulike forberedelser til dette og dagen i dag har gått med til den siste gjennomgang av valglokalene, plassering og fordeling mellom de ulike LTO-teamene.

Så har det også blitt tid til litt møtevirksomhet, vi har hatt en gjennomgang med sjefen for distriktsvalgkomisjonen og fått klarhet i den del ulike ting som vi ikke hadde kontroll på og ellers nye forhold som dukker opp underveis og som må sjekkes opp. Nå er det mye fokus på stemmegivning for sikkerhetsstyrkene, det vil si politi og militære. Disse må stemme før de andre fordi de er på jobb på valgdagen og du kan bare stemme der du er registrert noe som innebærer at alle disse må reise på kryss og tvert for å få stemt. Alle fra sikkerhetstyrkene som har registert seg i som velger, har blitt registrert i et eget manntall iom at de skal stemme utenom valgdagen, Hele denne prosessen er noe som opptar mange partier da det i utgangspunktet ikke er regulert i loven og det er selvfølgelig noe som også opptar oss.

En del av valgsekretariatet.

Og så er de ulike klager som må følges opp, er de registert og hvordan følges de opp, er noe av det vi prøver å få oversikt over. Og så kommer sjefen vår, Chief Observer, på besøk på lørdag og da skal det forberedes briefing, møtevirksomhet og synfaring i teigen.

Ellers har dagen gått med til mere "STO-jobbing", en tur innom et valgkamphovedkvarter for å sjekke opp ulike saker, planlegge de neste dagene med å avtale møter, møte med NGO-organisasjoner (frivillig organisasjoner) for å høre deres syn på situasjonen og få en oversikt over deres arbeide. Tid til koordinering mellom teamene i forhold til likt og ulike, valgdagen, arbeidsoppgaver mm, har vi også fått tid til, å ja må ikke glemme den kontinuerlige oppdateringen på situasjonen – lese skriv og rapporter, nyheter mm. Sikkerhetssituasjon en her i Hebron er jo litt spesiell og selv om det ikke angår oss direkte i det daglige er det viktig å holde seg oppdatert – ting kan forandre seg fort her i Midtøsten. Så…, arbeidsledige har vi heller ikke vært i dag….

På bakeriet Haj Jafar.

Et annet viktig oppdrag, var en tur innom bakeriet – etter fadesen i Jerusalem måtte Monique og Ruba (tolken vår) drive litt voksenopplæring på et bakeri i Hebron; så nå vet jeg hva Kunafa, Baklawa og Kulaj er – og ikke minst hvordan det smaker og ser ut. Akkurat det kan være greit om jeg skal handle på egenhånd en annen gang…

Jeg ser at gassflasker også engasjerer hjemme i Egersund… Rundt omkring her går det mye i gassvarme – akkurat slike gassovner som vi har i beredskap på rådhuset Egersund om beredskapsgruppen skulle måtte jobbe når strømmen er borte. Så, Bjørn Roger, du kan jo sjekke opp for meg hvor brannfolkene har lagret gassflaskene til disse gassovnene… Jeg har nå maaaaaange ganger sagt at jeg gir en god dag i hvor de gjør av dem, bare de finner dem igjen når vi har bruk for dem. Og sånn bare for å ha sagt det – enda en gang – så tror jeg fortsatt ikke at det er god ide å bruke dem som sittekrakker for røykerne i 3 etasje… men det er nå kun mitt syn – og ikke et brannfaglig syn, regner med at brann- og røykfolkene vet hva de gjør… eller kan de fort få varmen de også – røykerne altså….Nå er det vel så sjeldent at de har tid til å røyke i 3, så noe stort problem er det vel neppe… eller??

Så hva har jeg lært i dag?:

• Forskjellen mellom Kunafa, Baklawa og Kulaj…
• Røykerne i 3 hjemme i Egersund, har fortsatt like stusselige krakker…
• Været er like elendig her som der på disse tider i året…
• Tore har klart det igjen… Ja jeg leser mailene mine…

Så var Ramallah-turen over. Det var opp kl. 0530, tuske til seg litt frokost – og… ut for å vente på bilen som selvsagt ikke kom som den skulle kl. 0600… Det var ikke helt kritisk, men bare litt. Jeg skulle være i Ramallah kl. 0830 og med kontrollposter og rushtid gjennom Jerusalem, kunne det fort bli det. Så jeg ringte til sjåføren på mobilnr. som jeg hadde fått på epost i går – og som selvfølgelig var feil, men jeg fikk da "hevn"! Jeg ringte ham som hadde gitt meg nr’et. og han sov… men måtte finne ut av hva som hadde skjedd, og etter en god halvtime+ kom bilen, og vi kom oss til Ramallah til kl. 0800.

Klar for brief…

Der var det kaffe og en liten koordinering på hva jeg og Christine Smers fra Jenin hadde på "tapetet". Etter litt mer kaffedrikking bar det opp til Chief Observeren Véronique de Keyser, som i sitt daglig liv er: "Member of the European Parliament Foreign Affairs Committee and the EP Delegation for relations with the Mashreq countries" som det heter i kortversjonen… Hun ville også ha en liten prat og ikke minst en liten oppdatering på situasjonen i både Jenin og Hebron iom at det skjer litt både her og der.

Brussel er på plass…

Så bar det ned for å ta i mot sjefen selv; EU Commissioner for External Relations and European Neighbourhood Policy, Benita Ferrero-Waldner. Hun kom med stort og fint følge som de gjerne gjør – og må gjøre – når de er på tur. Der satt vi, hele Core Team, masse fint folk fra EU hovedkvarteret og oss to LTO’er ute fra felten. Og etter at vår Chief Observer hadde redegjort litt for seg og sitt, var det LTO’ene sin tur til å gi en redegjørelse og en liten brief. Det var jo hyggelig at Core Team hadde invitert noen LTO’er sånn for å representere "Oss ute i felten", det er nemlig ikke vanlig, men som sagt svært hyggelig at de på den måten ønsket å markere at vi også er en del av teamet. Og siden verken Christine eller jeg åpenbart gjorde noen skandale, kan det være de gjør det en annen gang også…

Så fortsatte det med spørsmål og orienteringer, før hun og følget hastet avgårde til nye møter med enda finere folk enn oss, f.eks som fung. statsminister i Israel og andre, mens vi andre gikk hver til vårt. Det vil si, jeg fant meg en avis og ventet og ventet litt til på at bilen til Jerusalem skulle bli klar. Mens jeg ventet fikk jeg tjuvlånt en nettverkskabel og skjønte fort hvorfor de i Core Team kunne sende ut store mail, de har nemlig ikke analog tlf-linje… men jeg fikk da oppdatert pc’en med alle mulige oppdateringer, lastet ned epost, lest avisene på nett mm. Og jammen fikk jeg ikke snakket litt med Randi i sekretariatet også… På mobil altså…Og fikk atter en gang bekreftet at alt er i de beste hender i sekretariatet – jeg er heldig å ha slike flinke folk som kollegaer, det gjør det noe enklere å være bort med kun litt dårlig samvittighet…

Etterhvert bar det avgårde til Jerusalem, 5 stk i en knøttliten bil…, men heldigvis skulle de 3 andre ikke lengre enn til Jerusalem og sjåføren og jeg kunne fortsette med det viktigeste oppdraget på turen – handling i Jerusalem. Bestillingen var rimelig enkel; engelske aviser og fersk arabisk bakeverk… Monique hadde gjort godt forarbeide, skrevet ned hva jeg skulle ha av bakeverk og hvor bakerene lå – jeg kunne velge mellom to stk. I Ramallah fikk jeg god hjelp av 3 stk som fikk forklart sjåføren – som for øvrig snakket godt engelsk og hadde en bror i Moss – hvor jeg skulle og hva jeg skulle ha.

Men ikke vet jeg hva som gikk galt… Aviser fant vi ikke, heldigvis hadde jeg stjålet en fra Core Team så helt krise var det ikke. Senere viste det seg at vi hadde kjørt forbi to steder hvor det solgte engelske aviser, men men… så vet man det til en annen gang. Bakverket er en historie for seg… Vi fant bakeren og sjåføren viste meg hva jeg skulle ha – det var noe relativt store ovale "kringlebrød", så jeg kjøpte 6 stk – og en masse pålegg til frokosten i Hebron. Vi er alle litt lei av det nøyaktig samme frokostbordet hver eneste dag… Monique var noe overrasket da jeg kom tilbake med – nettop "kringebrød" som heter Kaki – og som er nettopp det og slett ikke kake… Så hvor i prosessen det gikk galt vet jeg ikke, men et eller annet sted skiftet bestillingen karakter… og ble rett nok noe sunnere, men….Baklawa ble det ikke fra Jerusalem…

Jammen ble det ikke Baklawa allikevel i dag. Restauranten på hotellet var stengt pga en stor konferanse med påfølgende middag – noe vi ikke var klar over, men hotellmanageren forbarmet seg over Monique og meg og spanderte festmiddag på oss – salater, ris og fårekjøtt og – Baklawa til dessert…. så nå vet jeg hvordan det ser ut og skal ikke bli lurt en gang til. Brødene er nå behørig fordelt i teamene og gode er de, så det var nok ikke så gale allikevel…

Ellers ble det også tid til en del jobbing, ankomsten til kortidsobservatørene nærmer seg – og det er mye som må være klart, ikke minst etter at vi i dag fikk melding om at de kommer en dag tidligere. Årsaken er, antagelig, at forhåndsstemmegivningen til sikkerhetsstyrkene ble flyttet med en dag – og da var det behov for dem tidligere.

Dere ser kanskje at det skjer en del her i Hebron, urolighet og slikt med israelske settlere. Det påvirker ikke oss i nevneverdig grad da det, som tidligere nevnt, er relativt geografisk avbegrenset – så bare slapp av… for det gjør vi…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Bilen kommer aldri når den skal…
• Sjekk alltid telefonnr til sjåføren kvelden før… og at han vet hvor han skal hente deg og NÅR -selv om det sikkert ikke hjelper… Tidspunkter for reising her nede er alltid omtrentlige – du vet aldri når du treffer på en kontrollpost eller to – og gjør du ikke det, er det jo uansett en god unnskyldning….
• Det er like mye armer og bein her som hjemme når VIP’ene kommer på besøk…
• Skal du kjøpe arabisk bakverk som du ikke aner noe om, ha navnet i STORE og TYDELIGE bokstaver både på arabisk og engelsk fra egen tolk – og ta med stort bilde også…

I dag har det vært en travel dag – som vanlig, og en kald dag som vanlig. Frokostsalen holdt hele 10 grader så det var ikke så gale i dag…

Men Monique og jeg skulle holde en brief for den internasjonale "styrken" i Hebron – TIPH Briefen skulle være om oss iom at de briefer oss om deres arbeide, så kan det jo være greit å briefe dem slik at de vet hvem vi er når de treffer på oss.

Så vi lagde en brief og foretok i den forbindelsen en del oppsummeringer og forberedelser til at kortidsobservatørene ankommer på søndag. Briefen ble deretter lagret på en usb-penn og i tillegg tok jeg backup av alle filene på en cd.

Så var det først lunsj hos TIPH, god mat og diskusjon over bordet, så når vi skulle holde briefen ifb med at den har en daglig brief for alle – var det frem med usb-pennen – som selvfølgelig ikke virket… Men vi hadde da cd’en, men der fant vi ikke briefen – og da var det bare en ting å si: )%/&¤#%"¤# og selvfølgelig litt "¤%#&%¤/&%(/&(/&. Men vi improviserte og holdt nå briefen allikevel – det viste seg at briefen lå på cd’en, men katalogen hadde selvfølgelig blitt flyttet ved en klikk og dra feil… Men, men briefen skal vi bruke senere så det var jo ikke bortkastet, men det nå dette med tingenes iboende faenskap…

På besøk i "pakkelokalet" til en kandidat.

Så var det bearbeid av informasjon, noe rapportering, kontakte mulige tolker for kortidsobservatører, et politisk møte med kjente og ukjente politikere – selvfølgelig alt på arabisk, men vi har da tolk. Litt etterarbeide, fordeling av arbeide ifb med at kortidsobservatørene kommer og – der har du dagen min i dag.

Nå ja, jeg glemte at jeg skal til Ramalah til Core Team og holde en liten orientering om livet som LTO. Det er to LTO som skal det, og den vi skal holde briefen for er av de virkelig store kanonene i EU som kommer på besøk, det er nemlig Commissioner for External Relations and European Neighbourhood Policy, Benita Ferrero-Waldner. Det blir mye reising for lite brief, men slik er det nå en gang – de vil gjerne se en levende LTO og det får de. Problemet er at vi ikke kan bruke vår sjåfør fordi han ikke slipper igjennom de israelske kontrollpostene så de sender en bil – og avreisen er kl. 0600!!! Ja helt rett kl. 0600!!! Det krever selvsagt litt forberedelser å holde en slik kort brief, men men det går vel det også…

Hjelp!! Denne mobiltelefonen må lades med ladetid…

Så nå er det bare i seng og få seg noe søvn.

Så hva har jeg lært i dag?:

• Kan det gå galt, så går det galt…
• Har det gått galt i dag, må det da vel gå bra i morgen…
• Ikke stol på usb-penner…
• Avreise kl. 0600 er alt for tidlig for meg….

Ja, ja det var Jeriko og Dødehavet. Vel og merke etter at vi hadde hatt teambriefinger med Obsveration, Logistic og Security, og avsluttende/oppsummerende seanse. Å ja for ikke å glemme en meget god frokost på hotellet først.

Høy stemning her…

Det bar i buss ut til Dødehavet – selvfølgelig etter en god del forsinkelse, både pga at bussen var sen, men også fordi en stor flokk med til vanlig rimelig selvgående LTO’ere er akkurat som en gjeng med offiserer på tur – som en flokk med kaniner som springer i alle retninger… Men, avgårde kom vi, så det bar utover langs Dødehavet og vi endte opp på et bade/kursted.

Iom at jeg har badet i Dødehavssirupen før, takket jeg høflig nei til både det og mudderbadet, min hud er jo så fin fra før av… så det trengte jeg ikke. Og som Rosa sa da hun så gjørmehullet… "Det er for griser." Og akkurat det er det jo vanskelig å være uenig i…. Men det var jo ok å ta livet med ro i solen, og selv om det ikke var ekstremt varmt, var det jo betydelig varmere enn i Hebron – så da så… Det er jo tross alt 1400 meter i forskjell – Dødehavet ligger 400 meter under havets overflate og Hebron 1000 meter over (sier de og da stemmer vel det).

Hva skal vi si om Dødehavet? To ting først og fremst; salt og forsvinnende. Det er ekstremt salt og du flyter uten hjelp og det forsvinner med alarmerende fart – dvs det blir mindre og mindre. Så om det ikke blir endringer, kan du om noen år gå tørrskodd fra den ene siden til den andre.

Ikke akkurat et vanlig syn i ørkenen…

Da vi reiste tilbake, ble vi overrasket av regnvær – i dag igjen. Nå har de i snitt 4 regndager i året i Jeriko og vi fikk med oss to av dem – ikke dårlig. Overraskelsen besto i at vi fikk oppleve en foss i ørkenen – og oversvømte veier, og det er jo ikke noe man opplever hver dag… og slett ikke en ørken.

Mount Temptation.

Så bar det hjemover til Hebron, men vi fikk da lagt inn et lite besøk til klosteret på Mount Temptation – det fjellet der Jesus ble utsatt for fristelsene – eller som Are Kalvø sier det i Bibelen 2: "Da kom djevelen og freista ham, den djevelen!" Midt opp i fjellsiden ligger det et kloster, det må være en spesiell opplevelse å tilbringe tiden der – midt opp i fjellsiden, men med spisesteder og kabelbane opp dit… For vi tok kabelbanen opp – 3 vogner i slengen med plass til 6 i hver vogn – og med en liten stopp midtveis for å slippe av folk på toppen.

Da vi etter hvert kom tilbake til hotellet – uten en eneste checkpointstopp, var det ikke måte på. BBC var kommet på plass igjen, og godt var det iom at det nå skjer en del rundt valget her – og da er det greit å følge med på BBC. I tillegg var ikke varmen skrudd av på rommet mitt så det var – om ikke varmt – så brukanes… Og ikke minst hadde de fått på orden på bredbåndet, riktig ikke trådløst ennå, men de jobber med den saken også.

Vi spiste middag – og der var det kaldt så det ble et relativt kort måltid. Nå har de på varmen (!), og jeg har ikke i lyst til å tenke på hvordan det hadde vært der om den hadde vært skrudd av. Etter middagen gikk jeg ned og koblet meg opp via pc’en i resepsjonen – så nå har jeg fått lagt ut alle de daglige bildene fra ankomst og utover. Jeg prøvde å bruke æøå via ALT-tasten og tallkombinasjonene – og jeg fikk bokstaver da jeg gjorde det, men på arabisk… så det fikk klare seg uten.

I tillegg betalte jeg hotellregningen for å ha litt oversikt – og det var ikke helt enkelt. Maten skal jeg betale selv, hotellet skal NORDEM betale og internett skal EU delvis betale – alt dette innebar minst 3 regninger. Jeg prøvde vel og lenge å få betale noe av internettregningen selv – dvs få den på regningen sammen med mat og drikke, men måtte tilslutt – etter x-antall forsøk, gi opp. Så vi får ordne det på en annen måte.

Nå var jeg blitt så kald at da jeg hadde tatt av meg buksene – ikke i resepsjonen altså…, men på rommet mitt, trodde jeg først at jeg ikke hadde gjort det fordi bena var like blå, så da var det bare å hoppe i dusjen og bli der lenge…

Så nå sitter jeg i soveposen og skriver, har nettopp snakket med familien, er god og varm og nyter en kopp med varm kaffe og lurer på hva jeg har lært i dag da?:

• Det er alltid forsinkelse her – tidspunkter er i beste fall veiledende…
• Mudderbad i Dødehavet må være god butikk – og noe for griser…
• Får du regn i ørkenen, er du heldig. Det er ikke alle forunt.
• ÆØÅ på arabisk funker dårlig…
• Å få splittet opp en hotellregning er ikke alltid like enkelt, men det går til slutt – nesten…

Jeriko here we come… Men selvfølgelig en time forsinket, bilen kom ikke (noe som ikke var heeelt uventet !!) og etter en del ringing kom den. Og mens vi ventet ble jeg oppmerksom på at det jammen sto en bil utenfor hotellet med et norsk flagg og Norge på – ja ja vi er overalt…

Etter sigende skulle bilen vår ha ventet utenfor hotellet i 15 min, hmm… antallet hoteller i Hebron er rimelig begrenset for å si det mildt, så jeg vet ikke helt om akkurat den forklaringen helt holder mål – vanligvis skylder de på forsinkelse i en checkpoint, men (dessverre ?) var det ikke noen på veien og vi skulle tilbake samme veien som den kom, så…. Men, vi kom da avgårde og turen gikk greit. Det er jo egentlig rimelig korte avstander her – om du ikke råker opp i ulike checkpointere, da kan det fort ta tid. Turen gikk til Bethlehem og gjennom Jerusalem, og gjennom ørkenen til ned til Jeriko. Det er tydelig at det ikke er alle som er like heldig stilt i her i livet – det så vi på turen nedover og jeg tror ikke alltid vi tenker over hvor heldige vi er som kan bruke ubegrenset med vann.

Utsikt fra hotellet.

Hotellet, The Inter Continental, er meget bra og har en rimelig høy standard. Blant tingene de tilbyr på rommet er:

• Flott utsikt.
• Telefon på do (!) – Hvem f… snakker i telefonen når du sitter på do?? "Du vent et øyeblikk, jeg skal bare ha noe papir, nei ikke til å notere på, men…" Hm.. tror ikke det…
• Og ikke bare har de telefon på do, men det er to telefoner på rommet også!!
• Dobørste…
• TV-høytaler på badet? Så du ikke går glipp av noe på tv’en når du er på badet… Verden går sannelig fremover.
• Skohorn.(!)
• Hårføner.
• Masse såpe og badeskum, krem, badekåpe.
• Badekar – og dusjkabinett…

Men, )(/&%%¤#" ikke noe adsl, kun ordinær analog telefonlinje, kunne de ikke ha byttet noe av såpen, skohornet, ikke dobørsten, men telefonen på do og en av telefonene på rommet i en bredbåndsforbindelse???

Vel nå ble det gjensyn med andre kollegaer og briefinger om likt og ulikt. Kjekt og interessant å høre hvordan ståa er i resten av området og litt overordnede info fra Core Teamet. I tilegg ble opplegget for korttidsobservatørne gjennomgått og det ble også rapporteringen på valgdagen. Utrolig hvordan et enkelt skjema faktisk kan forstås på ulike måter, men slik er det jo alltid og da er det jo greit å ha tatt en gjennomgang i forkant.

Lunsjen ble inntatt i 9 etasje med en fabelaktig utsikt. Jeriko ligge nede i et ganske flatt dalføre og ligger for øvrig 400 meter under havoverflaten – og ved Dødehavet. Om utsikten var fin og maten god, var bestillingsrutinen noe treeeeeeg. Det var ikke akkurat høyt tempo bånn gass, masse folk, men ingen kunne ta en bestilling før de var ferdig med å servere et og et bord (!), så oppstaren etter lunsj ble en del forsinket, men men vi er da på tur…

Og mens vi hadde sett frem til sol, sommer og varmt vær, tror du ikke det begynte å regne!!!! Hvor ofte tror du det regner i Jeriko – svært svært sjeldent – men man får se det fra den lyse siden, hvor ofte opplever man regn i en ørken? – svært svært sjeldent… Men det var ikke vestlandsvær med en kontinuerlig byge over et par dager, så det helt store problemet var det jo ikke.

På byen i Jeriko. Kjøkkenet er på fortauet…

Ut på kvelden tok Hans Georg og jeg en liten tur inn til byen for å få oss noe mat og se noe annet. Der fikk vi spist på en lokal bule, masse småsalater og kylling – og det uunngåelige pitabrødet. Godt og billig, og litt greit med litt variasjon i kosten – hotellmenyen i Hebron er ikke akkurat over mange sider…

Etter maten fikk vi jammen med oss en lite politisk opptok med biler, flagg, slagord, synging, roping, dansing og dundrende musikk fra kjempehøytalere på lastebilen. Norske politiske møter blir aldri helt det samme etter å ha fått med seg en del politske sammenkomster her nede… De blir litt grå og kjedelige, noe for øvrig historiene til Hans Georg ikke er… Hvorfor får han all moroa???

Fra Jeriko sentrum.

Nå fikk jeg nesten besøk av en LTO som forhåpentligvis hadde tenkt seg i til sin egen seng… Det er nå en gang ikke alltid like greit å finne rett hotelldør… det vet jeg også… Men hun ga opp før jeg rakk å åpne og spørre hva hun egentlig ville. Ikke svarte hun heller da jeg ropte ut i gangen – men vi har da kikkhull i døren – så jeg skal nok spørre henne i morgen… (He he….)

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Biler kommer alltid senere enn de skal her nede…
• Vi er egentlig ganske heldige som har masse vann og mye grønne enger og heier hjemme i Norge…
• Noen hoteller har en talentløs prioritering!!!! Hører dere på Hotel Inter.Continental!!!
• Norske politiske møter og opptog kunne godt ha hatt litt mere freeessss…
• Det er greit å ha kontroll på hvilket rom som er ditt…

Planlegging på høyt plan – bokstavelig talt – i 6 etasje…

Rapportering og planlegging er stikkorden for dagen i dag. Det nærmer seg tiden for ankomst av korttidsobservatørene – selv om det er en god uke igjen ennå, men i morgen skal vi til Jeriko og da er dette et av temaene som står på agendaen. Da kan det være greit å ha klarhet i om det er noe vi må ha avklart med Core Teamet – og det vil helt sikkert gjerne vite litt om hvordan vi har tenkt å gjøre det.

Så er det tid for å sende inn den ukentlig rapporten med masse av vedlegg. Etter det, ble det litt mere planlegging og delegering av oppgaver til tolkene våre som skal få litt å pusle med mens vi er borte på tur. Det er en del lister som vi gjerne vi ha tilbake i engelsk form på søndag når vi kommer tilbake.

Et av de gamle husene i Hebron – det begynner å bli få av dem…

Ellers har vi rukket å få planlagt en del møter i neste uke, og jammen rakk vi ikke en tur til byen også. Der fikk vi hentet strøkne underbukser og undertrøyer med brett – vasken vår var nemlig ferdig. Hun vi skulle snakke med på partikontoret tok helg rett før vi rakk frem til døren og da får vi ta det i neste uke – det springer ikke av.

Og så fikk vi gått en tur på et vestlig inspirert og ungdommelig gatekjøkken med høy musikk og cheeseburgere – som var riktig gode, det er jo greit med litt variasjon i kosten…

Valgkampen har begynt å ta seg opp nå, det kan du tydelig se på gatebildet, det florerer med banner, plakater og boards med ulike kandidater. Det synes som om at folkesporten her ned er 3 delt:

 
– A: Politisk graffiti.
– B: Henge opp plakater – og da gjerne maaaaange på en stripe på hvilken som helst vegg.
– C: Rive ned plakater…

Folkesporten i disse valgkamptider…

Så C åpner igjen for B osv osv…. med andre ord – hele folket i arbeide… Vi lurte jo litt på hva de gjorde, alle plakatarbeiderne når det ikke var valg, bortsett fra i 2005 har det jo vært noe tynt med valg i området her… Jo da da var det reklame som kom opp! Sannsynligvis i mangel på postkasser og aviser å fylle med reklame…

Kulturelle særegenheter kan være greit å ha med seg… Her forrige dagen var vi ut og møtte noe unger som forventet å få penger – noe som faktisk er ganske uvanelig her. Og da vi ikke ga noe, ble de litt aggressive og sure. Vel vi reflekterte ikke noe særlig over det, uoppdragne unger finner du jo overalt i verden. Men, så viste det seg at akkurat denne dagen i året er det vanlig å gi småmynt til ungene – akkurat som Lussi hjemme, så det var nok vi som var uoppdragne og ikke ungene…

Det som virkelig var urovekkende i dag, var værmeldingen… Der skal de etter sigende ha snakket om muligheter for SNØ!!! Hvis vi får snø her i Midtøsten og dere der hjemme i okkaby ikke har, tja hva skal man si om det??? Uventet, er vel kanskje et dekkende uttrykk. Men så er vi også på det høyeste punktet på Vestbredden… Jeg tør forresten ikke å bruke noe annet ord for hvor jeg befinner meg, for da kommer kanskje "Komma-politiet" og tar meg…

Men, men verden går da fremover. Nå er det faktisk skikkelig varmt vann i dusjen, så varmt at til og med jeg må skru ned varmen noe – men kun noe… Og jeg har endelig klart å få forklart værelsespiken at himmelen vil falle ned i hodet på henne, samt at hekser og troll vil hjemsøke henne og hennes barns barnebarn om hun ikke slutter med A: Skru av varmen på rommet mitt og B: Bruke en hel boks med såkalt luftrenser på rommet mitt…. Jeg tror jeg har nådd frem nå…, men vi får nå se om hun husker det iom at jeg skal være bort i to dager.

Og hvis hotellmanageren klarer å skaffe kompetansen, skal det være bredbånd tilgjengelig på søndag kveld – og BBC skal være tilbake på skjermen. Han som skulle fikse et eller annet på parabolen i dag måtte rømme fra taket da det blåste såpass at det var fare for at han endte opp på en eller annen israelsk radarskjerm om han ikke kom ned og ifb med dette mistet vi BBC, men men vi får klare oss med arabiske nyheter enn så lenge. Vi har alle vårt å stri med, men noen har mer enn andre – og noen har mindre enn andre…

Så nå er det bare å pakke for morgendagen…

Jeg tror egentlig vi er ganske heldige allikevel når vi ser hva den jevne palestiner har å slite med… Noe av det som virkelig gjør inntrykk når en er her nede, er å snakke å høre hvor vanskelig den vanlige palestineren har det til daglig, alle skjebnene og deres opplevelse av verden.

Ja da, det er kaldt og mangel på varme, men jeg får i det minste varmeovn når jeg ber om det og kan snart reise hjem til peisen på kjøkkenet… De andre får hverken varmeovn, og om de får har de kanskje ikke råd til å betale for bruke den, og de reiser slett ingen steder… Og mitt kontor på rådhuset holder slett ikke 10-12 grader til vanlig…

Men først, hva har jeg så lært i dag da?:

• Hamburgersjapper er like overalt i verden.
• Kultursæregenhet finner du overalt, men man lærer jo etter hvert… Så en annen gang til denne høytiden skal jeg alltid ha med meg småmynt om jeg skulle være her i distriktet…
• Det går an å kommunisere med folk som ikke skjønner et ord engelsk – bare du er tydelig nok på tegnspråket – skjønt det er vanskelig å formidle hekser og troll på tegnspråk – men det går bare du prøver nok…
• Vi har alle vårt å stri med, men vårt er kanskje ikke det verste…

Richard og Thomas fra Core Team.

I dag har vi hatt fint besøk fra Core Team og det er jo alltid kjekt å få besøk. Nå har vi også fått våre israelske id-kort og det kan kanskje hjelp noe, men sannsynligvis ikke mye… Selv om vi har de rette kortene har vi fortsatt arabisk tolk og sjåfør og da er det i en del tilfeller full stopp. Men, men det er ikke så mye å gjøre med det. Id-kortene vi har fått nå skal være riktige… det du leste helt riktig… Situasjonen er nemlig den at de har klart å skrive EU feil på hebraisk på våre EU-idkort – det skal etter sigende være Den Forsinkede Unionen eller noe i den duren og akkurat det er det helt sikkert noen som er enig i. Det har i allefall ført til litt hoderysting og fliring hos noen israelske soldater – noe som sikkert ikke kommer som en overraskelse…

Planleggingen går videre for fullt her. Valget nærmer seg og det er ikke så lenge til at kortidsobservatørene kommer – og da er det en del som må være på plass. Så… det er ingen fare for å bli arbeidsledig med det første.

Det har ellers vært en relativt rolig dag, en del papirarbeide på formiddagen, besøk rundt lunsj og deretter bar det av gårde til DEC – Distriksvalgkomisjonen for å få avklart en del ting og tang – og få ut diverse lister mm. Så var det intervju med en NGO-organisasjon – dvs en frivillig organisasjon som arbeider med valgovervåking. Avslutningen på dagen var enda litt papirarbeide, referater og forberedelse til ukerapporten til hovedkvarteret som skal sendes i morgen. All denne informasjonsinnhentingen må jo bearbeides og rapporteres ellers er det jo liten vits.

Og dagens lille høydepunkt er innkjøp av termos og vannkoker. Jippi, nå kan jeg få meg varm kaffe når som helst – og ta med meg det på tur om det skulle være ønskelig – noe det nok ikke er. Palestinerne er meget gjestfrie og overalt hvor vi kommer får vi kaffe og/eller te – eller gjerne begge delene – først det ene og så det andre.

Når det gjelder bilder har den skarpskodde brukeren av Hobbiten, kanskje fått med seg at nå har jeg fått i drift billedgalleriet og legger ut bilder – forhåpentligvis hver dag. Planen er å legge ut alle bildene fra ankomsten og videre – de er klare og det er bare å legge dem ut, men på en analog 28k telefonlinje går det tregt. Nå arbeider heldigvis hotellet med å få til trådløst nettverk på en 1 MB bredbåndslinje og får de til de, da begynner det å hjelpe. Vi får nå se… for akkurat nå virker fortsatt ikke bredbåndet i det hele tatt. Foreløpig har de fleste fri da det fortsatt er helligdager her og da nytter det ikke å få gjort noe særlig – det er som juledagene i Norge.

Du finner for øvrig billedgalleriet på Hobbiten under Aktuelt – Hobbit-bilder.

Lørdag til søndag skal alle LTO’ene møtes i Jeriko til Midterm briefing. Da skal det oppsummeres og planene for valgdagen skal gjennomgås, men i tillegg skal vi ha lunsj ved Dødehavet. Dette har ikke gått helt uten "problemer" da det tilfeldigvis ble oppdaget at hotellet hadde plassert en del folk sammen – dvs 2 på rommet. Problemet var bare at de ikke viste hvem som var kvinner og hvem som er menn – de har akkurat samme problemet med vårt språk og navn som vi har med deres navn og arabisk… Så dette kan jo bli spennende… Nå skal jeg ha enkeltrom så det angår ikke meg, men det kan jo bli litt artig å se om de har klart å rette det opp…

Bursdagsselskap for Claudia.

Å forresten, kvelden ble avsluttet med at vi ble invitert på middag av og med hotellets manager- anledningen var at det var helligdag og at Claudia hadde bursdag her forrige dagen, men da var det ikke mulig å få til noe. Det ble en riktig hyggelig kveld med god mat og mye prat.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Korrekturlesing på id-kort er slett ingen dum ide..
• Et skilt på arabisk med følgende tekst er ikke dumt å ha: "Enhver som skrur av strømmen på min varmeovn vil bli straffet hardt og nådeløst…"
• 10 grader i frokostsalen er kaldt…
• Vannkoker på rommet er slett ikke dumt…
• Og det er slett ikke dumt å ha kontroll på menn- og kvinnenavn…
• Navn betyr slett ikke alt, selv om det står Nokia på det headsettet jeg kjøpte til mobiltelefonen – tviler jeg sterkt på at det virkelig er Nokia – det er nok Noklia eller noe slikt…
• Det er en logisk forklaring på det meste – grunnen til at folk kjører inn i en stengt – og kaotisk – kontrollpost for å snu er rett og slett at det er svært mistenkelig å snu før en kontrollpost – kaotisk eller ikke…