Måned: januar 2006

Pakkedag… Helt etter planen.

Opp tidlig – var planen…. Opp til vanlig tid var resultatet… Så var det å få pakket alt personlig og alt EU-utstyret… og det er en del…

I tillegg skulle jo tolkene ha sine attester, men heldigvis har Claudia kontrollen på det, så da var det bare å få ryddet i de siste papirene, stappe kofferten, se om jeg ikke kunne få mine $45 som jeg betalte for mye i går og ikke minst få samlet alt det løse utstyret i en svart søppelsekk – for det er en del av det…

Nå var jeg åpenbart mere lur enn jeg selv var klar over da jeg da jeg betalte seeeent i går kveld… For ingenting var klart i resepsjonen og han som var der hadde ikke kontrollen, men etter en del "armer og bein", fikk de skramlet nattevakten og da ble det etterhvert orden på saken, selv om det tok sin tid og selv om enkelte nok brukte mer tid i resepsjonen enn de hadde tenkt seg fikk alle betalt…

Full fotografering…

Så var det tid for avskjed i alle retninger, bilder og ikke minst pakking i bilene, for heldigvis var det to. Det kom nemlig en ekstra fordi de hadde kommet for å betale tolkene og sjåførene også, hadde de ikke gjort det, hadde vi nok sletet noe mer… for seks stykker med massssssssse bagasje er ikke bare bare i en Caravell med bare litt bagasjeplass, men alt går…

Kanskje kaffen snart ble kald…

Da vi hadde en kort liten stopp på Hebron Glass og Ceramikk kjørte det forbi 5-7 politibiler med sirener, blålys og høy fart – nå ja tenkte vi – kanskje det er en demonstrasjon i Hal Houl – for det var det i går, men da vi kjørte videre så vi hele gjengen på bensinstasjonen 1 km lengre ned i gaten…

Vi kom oss til Jerusalem og fikk fordelt oss på våre hoteller, for vi bor på ulike hoteller nå – St. Georg er ikke helt i skuddet her hos oss… Dyrt og slitt, og ikke spesielt hyggelig, ok men dog allikevel….

Fred og ro…

Monique og jeg bor på Chrismas Hotel og rett etter innsjekk skar vi rett ned i hagen og fikk oss en kaffe i solen – herlig å slappe av etter alt stresset både i går og i dag…

Og så fikk jeg en SMS fra Hans Georg, på engelsk… det er åpenbart på tide å komme seg hjem, for jeg merker det samme selv når jeg snakker med Henning som jo er fra Danmark… og jeg har jo bodd en del år i Danmark…

Vel Hans Georg og jeg fikk spist middag, og til en forandring var vi i Vest-Jerusalem, ikke noe politisk og ikke noe sikkerhetsmessig, men kun et ønske om litt forandring iom at Øst-Jerusalem er besøkt rimelig mye og Vest-Jerusalem ikke i det hele tatt… Iom at Hans Georg, Leopolder fra kommunalavdelingen i kommunaldepartementet for de som ikke kjenner ham, ikke har gått mer en kanskje en kilometer de siste ukene og har fått servert middag opptil 3-4 ganger om dagen i Jenin, ble vi enige om å gå en hel del. Så vi gikk på lykke og fromme, tok oss en tur gjennom det ortodokse jødiske kvarteret og endte opp med å ta en taxi da vi ble lei av å gå på lykke og fromme.

På bytur…

Så vi vandret rundt og kikket på folk og butikker, vi var begge enige om at at det var noe uvant å se alle damene – med hår og hud… det har vi ikke sett mye av de siste ukene… Noen vrikket faktisk litt ekstra til ære for oss – tror vi da… Det må nok være for Hans Georg, har er noen år yngre og har ikke grått hår…

Som vanlig var Hans Georg et oppkomme av gode historier, han skulle jammen hatt sin egen blogg… Høydaren var da han fortalt om da de trodde de hadde fått en internett-regning på 45 000 Nkr fordi pc’en sto på hele tiden og de ikke brukte funksjonen Disconnect… Nå viste det seg at det ikke var den prisen pr min som de først fikk opplyst og trodde frem til ut på neste dag, det ble bare 1500 og det var innefor rimelighetens grenser… Men det var nok en liten lærepenge… Alt er jo ok når du kan det…

Så det ble middag på et sted der de hadde sikkerhetsvakt i døren og der vi fikk spørsmål om vi ville gå på Meat or Milk siden… Nå er vi vant til spørsmål om Røyk eller Ikke-Røyk, men dette har jeg ikke fått før, nå var det noe kosher og der er det noe spesielt med melk – har ikke helt kontrollen på hva – ennå… Vi trodde ikke at vi helt fikk med oss spørsmålet da vi kom, men skjønte at det virkelig var var Meat or Milk da vi skulle ha en Cappuchino og fikk til svar at de ikke hadde melk – istedenfor fikk jeg traktekaffe – traktet direkte i koppen med en trakt på toppen av koppen. De serverer nok ikke mye traktekaffe der… Og jammen gikk vi ikke en masse opp og ned en masse gater og så på en masse folk, fikk oss en steindyr kaffe i en trendy cafe, og gikk jammen tilbake igjen. Og når den lamme hjelper den blinde, så klarer man det meste – så vi fant tilbake til hotellet.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er lurt å betale i tide… og spesielt når du har kompliserte regninger…
• Det er ikke alltid det er krise selv om det brukes blålys…
• Livet er herlig dere, når man kan sette seg i solen i hagen i godt selskap i slapp av humør…
• Meat or melk, var en ny vri…
• Trådløst nettverk virker bedre på pc’en når du skrur på knappen for det…
• Trådløst bredbånd er herlig dere… en takk til Justisdepartementet i Jerusalem for deres velvillige samarbeide…
• Du skal ikke tro alt du hører i pressen – for vårt vedkommende er det fortsatt fredelig og rolig.

Siste arbeidsdag i Hebron – for denne gang…

Ibrahimi-moskeen og den jødiske synagogen – inngangen til venstre.

Nå er det siste mulighet til å gjøre alt du skulle ha gjort og som Core Team ønsker å få gjort – så dagen har vært hektisk.

Å ja så hadde vi Al-Aqsa Brigadene og tegningene av profeten… Og at alle skandinaver skulle forlate Vestbredden innen 48 timer. Hmm…., hvordan viste de at vi skulle reise uansett i morgen?? Nå har vi ikke merket noe til dette, selv om det var en liten demonstrasjon angående dette i Hebron også, utenfor TIPH, men den var liten og ikke rettet mot personer, men mot Danmark og Norge som land og jeg mister ikke akkurat nattesøvnen av dette.

Nå var jeg i utgangspunktet ganske misunnelig på Hans Georg som hadde opplevd litt "aksjon" og blitt truet av den samme gjengen, men nå kan jeg også si at jeg har opplevd litt "aksjon"… Du vet når folk spør om du opplevde noe dramatisk og/eller farlig, gjør det seg jo litt mer å si ; Jo da, vi ble jo truet av Al-Aqsa Brigadene og de evakuerte jo folk i Gaza, men vi hadde en jobb å gjøre så vi kunne ikke reise. Tøft ja, men du vet: A man has got to to what a man has got to do…" Alternativet er jo å si at; "Jo da jeg opplevde noe dramatisk da jeg ble skadet, men jeg har ikke lyst til å snakke om det. Det var tøft, men det gikk." Så trenger man jo ikke å si at det kun var en sprekk i toalettsetet på påfølgende klyp… Men heldigvis slipper jeg nå å bruke den versjonen, Al-Aqsa Brigade-versjonen gjør seg jo bedre, ikke sant? Men, som sagt, bekymret er jeg ikke, jeg stoler på at Hans Georg oppe i Jenin fortsatt er like gode venner med Al-Aqsa Brigadene og at han legger inn et godt ord for oss nordmenn…

En stille stund inne i moskeen.

Så hva gjorde vi i dag? Vel vi hadde flere intervjuer angående den politiske situasjonen og utviklingen videre her i området. Denne informasjonen skal jo også bearbeides og ikke minst har vi jobbet med å få svar på enkelte ting som Core Team har bedt om. Et av intervjuene vi hadde gjorde inntrykk da vedkommende ikke ble valgt, men satt rimelig ribbet tilbake – fortsatt noe sjokkskadet. Lokalet vi var i, var det samme som vi var i en gang tidligere og jeg skal si at det var to forskjellige lokaler – hadde jeg ikke kjent igjen inngangspartiet, ville jeg ikke ha trodd at det var samme lokalet. Alt var borte, både folk, utstyr og veggpynt, men slik er det vel her. Det er vel tøft å delta i politikken overalt i verden…

Inne i den jødiske synagogen.

Å jo, jeg får ikke glemme at vi omsider klarte å komme oss inn i Ibrahimi-moskeen og den jødiske synagogedelen. Vi har jo prøvd en del ganger, og i dag prøvde vi hele tre ganger, men jammen ber de ikke hele tiden i den moskeen – ingen hensyn til nysgjerrige turister – for de har ikke adgang når de ber. For å komme inn til området, må vi vise pass og svare på om vi er kristen – vi så vel slik ut, hvor vi var fra x antall ganger, gå gjennom fire metalldektorere og med alt vi har i lommen, mobiltelefoner mm, er det en del som skal tømmes. Etter et av avslagene gikk vi tilbake til bilen før vi kom på at vi jo kunne gå til synagogen, og da var det på’n igjen…. Men vi kom oss nå inn i begge ender til slutt, og det var jo greit å se det på innsiden også. Moskeen var flott på innsiden, mens den jødiske delen var rimelig amputert iom at de ikke har fått mer enn noe småtteri på kortsiden – blir det vel. Men, men det er ikke enkelt når noe er nesten like hellig for både muslimer og jøder… Det gir, la oss si det slik, utfordringer… Og det er svært mye sikkerhet der, og det er jo kanskje ikke så rart – de hadde jo en massakre i 1994 da en jødisk settler drepte 29 muslimer under bønn inne i moskeen, du ser fortsatt merkene etter skuddene…

Så spanderte hotellet pizza på oss og vi spiste sammen med manageren og det var jo hyggelig, vi har jo bodd på hotellet nesten en hel måned og da blir du jo litt kjent med folk – selv på et hotell..

Det er mulig å se mellom – såvidt…

I tillegg fikk vi mer eller mindre avsluttet rapporten til Core Team og i tillegg pakket litt også. Vi skal reise i morgen kl. 1100 og det gir oss jo ikke akkurat tiden av veien for å pakke, ta avskjed mm. Jeg skal nå allefall være lur og gå ned og sjekker ut – dvs betaler alt på hotellet nå i "natt". Erfaringsmessig er det ham på natt som har kontrollen på betalingssystemet her på hotellet, og erfaringsmessig tar det tid…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Siste arbeidsdagen er alltid stressende, her som der…
• Al Aqsa Brigadene? Hvor? Hvem? Hva? Nei, ikke oss vi er jo nordmenn og alle liker jo oss.
• Tolken vår har ikke kontroll på bønnetidene… selv om hun hardnakket hevder at hun er troende muslim, men etter i dag har vi våre tvil…
• Politikk kan være beinhardt, og er nok noe mere beinhardt her enn hjemme…
• Noen har flere utfordringer enn andre…
• Det kommer alltid gjøremål som kanskje kunne ha kommet tidligere…
• Det er lurt å betale hotellet når nattevakten er på plass iom at det er han som kan det er der. Særlig når du skal ha en regning for hotellet til NORDEM, en for internett for EU, en for internett for meg selv – som må trekkes fra den for EU og en for mat mm for meg selv. Det gikk, men det tok tid, og jeg oppdaget at de hadde tatt betaling for en natt to ganger, men det ordner seg i morgen…

Ja nå sitter jeg og skriver på min del av LTO Final Report. Den skal være ferdig og målet er at den skal leveres når vi ankommer Jerusalem den 31, en dag før planlagt. Så det er bare å hive seg rundt… Vi rekker selvfølgelig ikke å bli ferdige før vi reiser til Jerusalem, men man må jo ha et må. Hvis man ikke vet hvor man skal, er det vanskelig å komme dit…

På besøk i Dura.

Vi har ellers brukt dagen til intervjuer med et par nå nyvalgte parlaments medlemmer av den palestinske lovgivende forsamlingen. De er alle fra Change and Reform, også kjent som Hamas. De vant alle 9 plassene for Hebron Distrikt, og som den observante leser kanskje har fått med seg, har valget medført opptil flere hevede øyenbryn både her og der – og enkelte steder til dels også litt "armer og bein", men alt er rolig her i distriktet. Enkelte deler av pressen har faktisk en tendens til å overdrive noe, helt sant altså… Et sted, utenfor vårt distrikt, fikk vi tilbakemelding om at det ved en mindre hendelse var flere pressefolk enn demonstranter, og akkurat da skjedde det ikke så mye andre steder og rapportene bar da også preg av det for skal du levere dramatiske tv-bilder så må du jo det…, men som sagt – her er alt rolig og fredelig.

Et besøk hos DEO (valgkommisjonen) for å få ut mere valgresultater, samt gjennomgå innkomne klager ble det også tid til. Vi hadde også planlagt intervjuer med kandidater som ikke ble valgt og andre, men vi rakk ikke alt i dag – og det er faktisk ikke bare vi som er opptatt – merkelig nok…, så vi får fortsette i morgen. Det blir hektisk, for tiden begynner å renne ut… så det er som sagt bare å skrive så det koster og kun ta pause for at tastaturet ikke skal smelte..

For vi holder fortsatt på å prøve å analyse valgresultatet i vårt distrikt, så vi blir ikke arbeidsledig med det første.

Jeg har forstått at reisebrevet mitt har stått på trykk i Dalane Tidende og jeg får bare håpe at ikke "Komma-politiet" kommer og tar meg, men jeg mener nå at jeg er ærlig og oppriktig når jeg sier at man kan ha dyp empati for vanlige folk som lever i en vanskelig situasjon og som ikke har noe valg – de er her og må fortsatt være her. Og akkurat det mener jeg faktisk er mulig uten å ta stilling til den politiske dimensjonen ved konflikten. Slike vanskelige dilemmaer er noe man som gammel sosialarbeider er vant til, vanskelig? Ja det er det, men nødvendig er det også. De sier at i en hver krig eller konflikt er sannheten det første offer, men jeg vil nå legge til at den andre offeret i så fall er sivilbefolkningen på begge sider – både de som blir direkte berørt og ikke minste de som blir indirekte berørt gjennom 1000 ulike deler av konflikten. Vel, vel det var nå det filosofiske hjørnet.

Offentlig velgerinfo.

Nå har jeg sett de første som har begynt arbeidet med å fjerne plakater her i Hebron, de blir nok ikke ferdig med det første… for det er flere valgplakater her enn sandlopper i Sahara…

Kan brukes til så mangt…

Så hva her jeg lært i dag da?:

• Det er ikke bare vi som har det travelt? Utrolig nok… jeg som trodde at vi var verdens navle…
• Du skal ikke tro alt du ser og hører i media. Det hender faktisk enkelte ganger at de overdriver litt, men som oftest bare bitte litt… Ha, du tror kanskje også på julenissen og påskeharen???
• Det er faktisk både interessant og spennende å være midt opp i nyhetene.
• Det er jammen godt man ikke er dårlig i magen når man hoster som bare det…
• Det er utrolig hva folk bruker tiden til, eller hva??? Jeg var innom statistikken for Hobbiten i dag, og har dere ikke annet å gjøre der hjemme????

Årets souvenir… Desverre for tung å ta med…

Det er rart med det, det er alltid noe å se på i Jerualem. Før vi reiste tilbake fra Jersulalem kl. 1400 fikk vi vandret litt rundt i byen og selv om vi alle tre, Monique og Peter (også fra Sveits) og meg alle hadde vært i gamlebyen både en, to og tre ganger, er det alltid noe å se på der. Skal si de selgerne prøver absolutt alle knep i boken + et par til… Men det ble lite salg på dem, og helt uten å bli dratt,lurt og/eller sjanghaiet inn i butikken, fikk jeg da kjøpt meg et fint fotografi – garantert til en altfor høy pris, men men det får nå så være…

Denne karen hadde gjort det før…

Så bar det tilbake til Hebron og – jobbing fra ankomst til sent på kveld med forberedelser til møter med kandidater og partier mm i morgen, analyse av valgresultatetene fra Hebron, litt rapportskriving og noe eposter til Core Team, før det bar til sengs – fortsatt på høyre side…. Vi har for øvrig sluppet nesten opp for Petty Cash som er det vi bruker til å betale alt mulig småtteri med, som f.eks internet, telefonkort, mm, og det er jo kritisk for vi skal betale for et møterom på hotellet og ingen av teamene har nok penger til det, $å da var det bare en ting $om måtte gjøre$; $ende en epo$t og be om mere $$$.

Var det alt? Jammen var det ikke det. Dagen forsvant bare, men selv om vi var på tur, ble det jammen et fullt dagsverk allikevell…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Jan Simonsen har venner og kjente i gamlebyen i Jerusalem – iallefall er det noen som hevder det…
• Selgerne der er nok i særklasse når det gjelder å prøve å lure turister… men de lurer ikke så lett en gammel rev som har blitt lurt før…
• Dagene bare flyr avgårde her…
• Alle hundene i Hebron har fest i nabolaget vårt – og noen ulver også… Jeg skulle ha tatt med meg hagla…

Dagen i dag ble nok ikke så enkel som jeg trodde den skulle bli. Vi hadde planlagt å reise til Jerusalem på STO-briefing- og avslutning, men avreise fra Hebron kl. 0900. Men da morgenen kom måtte jeg pent be om at dette ble kansellert da formen ikke var topp – for å si det pent. Nå er det rimelig greit da det kun surkler i brystet om jeg lå på maven, ryggen eller venstre side, men høyre side gikk bra – og da skal man jo ikke klage…

Monique forbarmet seg over meg og vi kansellerte turen, hun begynte å jobbe – og jeg? – Jo jeg la meg nedpå – høyre siden vel og merke… og som Eva – og nå også Hans Georg nok ville ha sagt; jeg "dro på vedhogst" – vel og merke hvis de da er troverdige på det området…

Det var nok det som skulle til, for jeg kviknet betraktelig til utover dagen, og mens jeg lå og tok livet med ro hele dagen – en noe uvant følelse vil jeg nok si – fikset Monique både transport og hotell i Jerusalem, og vi kom oss avgårde kl. 1600.

Men før den tid hadde jeg våknet av opptil flere tekst-meldinger som tikket inn. Jeg forsto ikke helt hvorfor vi fikk sikkerhetsoppdateringer i dag på tekst-meldinger, spesielt siden de ikke virket helt oppdaterte – og jo da, de var oppdaterte PÅ VALGDAGEN!!! Men de kom altså først frem i dag – to dager etterpå, ja ja – det er mange ulike ting som tar tid her nede – jeg venter for øvrig fortsatt på BBC og nytt dosete… Jeg har nå fulgt Evas råd – som hun lærte da hun jobbet i helsetjenesten i kommunesektoren, for der måtte de også vente på nye doseter… og det fungerer både bra og smertefritt – foreløpig…

Muren som Israel bygger.

Vi brukte egen bil til Bethlehem og ble der hentet av en utrolig hyggelig og presis sjåfør fra vår service provider, han er alltid tidlig ute – og det er det slett ikke alle som er, og er også en av de som berger ryktet deres…. Vi kunne ikke ta vår egen bil til Jerusalem på grunn av restriksjoner på både sjåfør, tolk og bil, men dette gikk jo bra det også. Og så fikk vi oss en liten sight-seeing med "ny-bilen" da det var laaaaang kø på den check-pointen vi skulle i gjennom – og da brukte vi heller tiden til å kjøre til en annen check-point – som lå på en helt annen kant av Jerusalem, men som ikke hadde den køen – og som også lå på en kant av byen vi ikke hadde vært på før. Ved den første check-pointen var vi ved den berømmelige eller beryktede muren – alt etter hvor du står i denne konflikten – og jeg må jo si at det er ikke fritt for at den gjør inntrykk…

Full stopp…

Så bar det til hotellet, Hotel Chrismas, jo da julehotellet, men det var ikke mye jul der, men et rimelig og hyggelig hotell var det. Billigere, bedre, ikke så slitt og mye hyggeligere enn St. Georg, og da det i tillegg hadde trådløst bredbånd på rommet, ja da skal man ikke klage… Det eneste som var synd var at jeg ikke fikk brukt det noe særlig, men jeg fikk da oppdatert pc’en på alle bauger og kanter – akkurat det er litt vanskelig med en 28.8 analog tlf.linje.

Så bar det avgårde til St. George og STO-opplegg mm.

Jeg er nok ikke den første – og blir nok heller ikke den siste som "må" ha et skrytebilde…

Vi fikk også tatt oss en tur på The American Colony Hotel, der de har en svært så hyggelig bar i kjelleren der du også kan få deg mat. Og bonusen over alle bonuser… ja den er at det er røykfritt der, man glemmer helt hvordan akkurat det er. Takk Dagfinn (Høybråten altså…). Her var i tillegg til en del STOere og LTOere, også reportere fra NRK og TV2. Jeg fikk snakket litt med NRK-teamet da de hadde vært i Hebron, og fikk selvfølgelig tatt et skrytebilde med av Odd Carsten Tveit. Det er jo litt artig med ham. Han er en utrolig god journalist og jeg har mang en gang gledet meg over hans radioreportasjer fra Midtøsten – og på en måte har han fulgt meg litt siden jeg hadde stor glede av hans bok om invasjonen i Libanon iom jeg var der, og nå fikk jeg boken hans om Oslo-prosessen av min kjære søster i bursdagsgave nå nyttårsaften – dvs jeg fikk den noe før, men fikk ikke lest den før jeg reiste. Det var rett og slett ikke tid nok og boken var for tung til å ha med – jeg hadde jo bare 30g å gå på før jeg fikk overvekt… Og det var jo dumt, jeg kunne jo godt ha tenkt meg å hatt den signert, men men det får bli en annen gang.

Hvem vet, kanskje han en gang kommer til Egersund – du vet jo aldri hva som skjer der? Kanskje blir politikken i Dalane blir slik at NRK kanskje har bruk for en reporter med krigserfaring fra Midtøsten i vårt distrikt?? Hmmm, tror nok ikke det… Det ser ut til at den regjeringen har lagt debatten om kommunesammenslåing på is for denne gang, så jeg får nok også legge signeringen på is…

Så etter en svært så hyggelig kveld med beinharde LTO-diskusjoner i en god tone, et glass rødvin og to drinker – de første på laaaaang tid – var det juletid… Og ut på kvelden kom jeg jammen på at jeg hadde glemt å spise i dag, men det var jo lett å ordne der…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er kjedelig å være syk i Hebron.
• Det kunne alltid ha vært verre… Det kunne f.eks også ha surklet om jeg lå på høyre side.
• Muren gjør inntrykk…
• Jeg tror jeg vil ha mer juletid – dvs når vi skal tilbake til Jerusalem…
• Jeg trenger et større reisebudsjett… jeg vil også bo på The American Colony Hotel…
• Jeg skulle ha tatt med meg boken om Oslo-prossessen, det blir nok ikke krig og/eller uroligheter med det første i Eigersund…
• Hvordan pokker er det mulig å glemme å spise?? Og så meg da???
• The American Colony Hotel kan ikke lage Caipirine – Den lages ikke utvannet med sitron!!!!

Dagen derpå…

Den først gjengen som er ute og feirer, men ikke den siste – klokken er "tidlig"

Ja, ja vi fikk noen få timer med søvn, ikke mange, men noen. Det var opp til STO-debriefen kl. 0900 med en felles gjennomgang av enkelte ting; som dagen i går og kladden til den foreløpige uttalelsene fra Core Team angående valget.

Etter dette var det en liten frokost og litt tid til å slappe av før det var tid for avreise for STO’ene kl. 1400. Så var det på jobb igjen og for oss innebar det en tur ned til DEO – for de var fortsatt ikke ferdige med tellingen her i Hebron – og resten av landet – og verden for øvrig ventet på resultatet. De som har vært med i et valgsekretariat der det har blitt forsinkelser og har "alle" på nakken for å få resultatet, kan jo tenke seg hvordan de må ha hatt i DEO. Ikke det at jeg har snakket med de om det, men jeg regner ikke med at det er annerledes her enn andre steder, og da så…

Vår kjære service provider, som har kontraktene med tolker og sjåfører, var innom i dag for å betale dem – og av alle stupide, talentløse og komplett idiotiske ting i denne verden – og de to neste for den saks skyld… har disse totalt Vestbank-ignorante menneskene klart å betale tolkene og sjåførene med sjekk. Nå vil du vel kanskje si at det ikke er så ille, men problemet er at du må møte i banken for å få hevet sjekken… Nå vil du vel kanskje si at det heller ikke er så ille, men problemet er at banken ligger i Ramallah. Nå vil du vel kanskje si at det da umulig kan være så ille, men problemet er det slett ikke er så enkelt å for disse menneskene å komme seg til Ramallah. Det er som at vi i Egersund skulle måtte reise til Utsira en stormfull vinterdag med robåt for å heve lønningen, ikke umulig, men dog noe vanskelig. Den observante leseren har kanskje fått med seg at det å reise rundt for den jevne palestineren er noe trøblete for å si det pent…

Store og små er ute og feirer…

Vi tok oss en liten runde i byen, men det var en stille avventende stemning i byen, alle ventet nok på å få bekreftet det resultatet alle visste ville komme, for de fleste hadde nok fått med seg at Hamas vant valget. Det offisielle resultatet kom kl. 1900 og det ga 76 av 132 til Hamas, og det er jo rent flertall. CNN snakker ikke om annet, problemet er bare at det er "Same, same, but noe different…" Ååå som jeg savner BBC…

Det har jo for øvrig også vært noen bilkolonner som feirer seieren og ikke minst har vi hørt at det er en del AK-47 fyrverkeri – for de uinnvidde er det et automatgevær… Hvordan man kan vite at de feirer og ikke slåss? Enkelt, det hører du hører på rytmen i skuddene. Været nå i kveld er for øvrig slik at det er rimelig begrenset med hvor mye de fleste ønsker å feire utendørs – vind, regn, tåke og kaldt…

Men selvsagt har det også blitt litt søvn. Jeg er fortsatt slakk, og har fortsatt en hoste som en gammel røyker som har arbeidet i en smeltehall og med asbest på soverommet sitt de siste 20 årene…. Men, som sagt bedre og da skal man jo ikke klage…

LTO/STO: Monique, Mads (Sverige), meg, Viera og Jan (Slovakia)

Og så fikk jeg forslag til reiseruten hjem. Problemet var at jeg var i Stavanger kl 2300 – om alt er i rute, og hjemme i seng hvis jeg var heldig kanskje kl. 0200. For så vidt greit nok, bortsett fra at jeg skulle til Oslo neste dag for debriefing med fly kl 0800 fra Sola – noe som medførte at jeg måtte opp kl. 0500… Jeg fikk umiddelbar forståelse for at reisebyrået kanskje hadde lagt opp til en noe vel stram tidsplan… så det kommer nytt forslag i morgen. Det er aldri noe problemer med de som ordner slikt for oss, og det er de i Flyktningenehjelpen som NORDEM samarbeider med.

Jeg er heldig som har folk som kan sine saker i når det gjelder dette med reise og forsikring mm og ikke minst er serviceminded. De som er i EU-systemet med service provideren som skal fikse alt, er nok ikke så heldige. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det, men disse luringene skal jo ordne med alt – og også forsikring. Problemet kom for en dag da en eller annen STO hadde bruk for forsikringen sin og fikk tilbakemelding fra forsikringsselskapet på at den ikke gjaldt for Vestbredden og Gaza for det er krigsområde i forsikringstermologi… (!!!) Det skal være helt sant – men STO er naturlig nok ikke akkurat heeeeelt ferdig med saken ennå… om jeg har forstått det rett. Det er helt sikkert en billigere løsning for service provideren… men kanskje ikke helt optimal for de som får bruk for forsikringen…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er nok ikke greit å ha hele landet og verdenspressen ventende på ditt valgresultat – jeg håper at vi aldri vil få oppleve det med vårt valgresultat i Eigersund – nå skal vel det være litt vel spesielle omstendigheter til før det skjer, men det kan være et mandat på vippen – med påfølgende regjeringskonstelasjon som er avhengig av vårt resultat… Grøss og gru – måtte det aldri skje… Å ha Gunnar Kvassheim og NRK Rogaland ventende i studio valgnatten på resultatet fra Eigersund, er nok bare en mild fønvind i forhold…
• Sjekk er ikke "sjekt"… spesielt ikke her…
• Forsikring er kjekt å ha – og spesielt kjekt er det om den gjelder der du er…
• Det er atter en gang stadfestet at det er ikke alt du lærer på kurs som er rett… dvs om hvor bra det er å ha slike eksterne selskaper som har kontrakt på å fikse alt…

E-dag, endelig… Opp tidlig, første brief av Norgesbesøket er kl. 0830, deretter følger parlamentarikerne kl. 0930, og så skulle vi gjerne ha fått gjort litt observering også.

Men, men, briefen med NORDEM + gikk bra, håper jeg da – det får dere nesten spørre de besøkende gjestene om. Hvis jeg ikke får noe flere telefoner om oppdrag, så vet dere grunnen… NORDEM kom noe senere enn ventet, noe som ikke var uventet iom at man aldri avtaler noe eksakt tid for ankomst – av åpenbare grunner. Selvfølgelig kom parlamentarikerne også noe tidligere enn ventet, det var slett ikke ventet da slikt skjer sjeldent her…
Nå var dette selvsagt ikke noe stort problem, iom at vi som ventet brukte noe for lang på briefen, men dette er området for det uventede… men akkurat det er jo gså ventet – så da er det ikke akkurat uventet? Hmml, tror vi fortsetter med resten av dagen.

Okke som… NORDEM + fikke sin STO-briefpack, kom seg ut, møtte Cecilie som de kjenner fra før, og kom nok igang med sin observering – for de var ikke har på ferietur, Parlamentarikerne fikk også sin brief og sine briefpack, fikk snakket med sine landsmenn og fant ut av hvor de ønsket å reise.

Ikke noe EU, men bare en gatebod…

Vi håper nå i allefall at Team 2012 Jana HYBASKOVA (EPP-ED), Margrete AUKEN (VERTS/ALE), Hans-Hermann KRAUS (EP staff) og Team 2013: Ryszard CZARNECKI (NI), Panagiotis BEGLITIS (PES), Adriana BUCHIU (EP staff) var fornøyde, for de sa ikke noe annet – hverken før de reiste ut eller etter de kom tilbake på kvelden, så da så… Men om Monique og jeg ikke får flere telefoner om EU-oppdrag, så vet dere grunnen… Vi har nå i allefall hørt om parlamentarikerne på andre oppdrag som aldri fant sine LTO, de hadde åpenbart klart å gjemme seg godt, nei jeg mener de hadde sikkert mye å gjøre og var i områder med dårlig mobildekning, slikt skjer…

Omsider kom vi oss ut, nå skulle vi starte sent på dagen uansett da vi hadde det lange nattskiftet så disse briefene var ikke noe problem og det er jo alltid hyggelig å treffe folk.

Stemmesedlene leveres ut – ikke som i Norge…

Nå bar de ut til stemmelokaler for å observere, og etter litt observering bar det tilbake til hotellet for å koordinere mottaket av rapportskjema fra alle temaene. Våre team fikk hentet sine skjema med egen bil ute i deres område og det ga dem faktisk 1 1/2 – 2 timer ++ i løpet av dagen til mer observering enn om de skulle ha returnert til hotellet. Det er nå rart med det, når folk først kommer til hotellet skal de vente litt, prate med de andre team, opp en tur på rommet etc etc, skulle de i tillegg ha fakset … og når du legger til kjøring, ja da går tiden fort. Så vi mener fortsatt at dette var den beste løsningen, og selv om det kostet noe småkroner mer.

Her er lederen av et stemmestyre.

Så var det mer observering rundt omkring i området vårt og ikke minst følge opp meldinger vi fikk fra våre STO og andre kilder – og selvsagt følge opp alle meldingene med rapportering til Core Team. Så vi var på hjul og i telefonen hele dagen. Ut på kvelden tok vi oss en liten pause da vi skulle ha nattskiftet, men så bar det av gårde til DEO distriktsvalgkommisjonen der de tok i mot protokollene.

De hadde innført en ny vri i år og leverte stemmesedlene et sted og protokollen et annet sted. Stemmesedelene var ferdig opptalt ute i valglokalene med god tilstedeværelse av masse observatører (internasjonale, nasjonale og lokale), representanter fra partiene og kandidatene, og boksene var forseglet.

Alt hjelper….

Når protokollene, 15 stk, kom ble resultatene punchet i valgsystemet, men en kopi ble tatt ned i første etasje der det satt en hel del bord med representanter fra kandidatene og partiene. Så leste valgstyret opp den enkelte protokoll med samtlige tall og resultater, og alle noterte flittig, også et bord med valgmedarbeidere. Tidkrevende, men de hadde dermed en manuell oversikt i tilfelle problemer med dataen, og ikke minste kunne de eksterne, representanter fra kandidatene og partiene, sammenligne tallene fra det enkelt valglokale med de tallene de selv samlet inn ute i valglokalen. På den måten var det mulig å kunne følge med på alle deler av prosessen for eksterne aktører.

Det var mye folk, det er 159 stemmesenter og en fra hvert stemmesenter, som har fra 1 til 6 stemmelokaler – totalt 395 valglokaler, skulle innom DEO. De har bygninger med betongvegger, betongtak og steingulv – lite på veggene og ingenting på gulvet bortsett fra møblene da, akkurat det gjør at akustikken ble en utfordring. Masse folk med høylytt prat og mobiltelefoner som kimte i ett sett, gjorde det heller ikke noe enklere. Så ut på natten var Monique og jeg rimelig øre i hodet, noe jeg regner med at de som jobbet der også var, men de er vel vant til det – noe vi ikke er, men men… Akkurat det var nok det minste problemet.

Så omsider ut på natten fikk vi melding om å returnere til hotellet, og der møtte vi Jan og Claudia som holdt på med debrief av det enkelte team etter en lengre mal fra Core Team. Monique og jeg måtte så lage vår debrief/feedback på tabuleringen – dvs arbeidet i DEO.

Når jeg la meg? La meg si det sånn, vi fikk med oss morgeninnkallingen fra moskene… For øvrig sier de i pressen at valget forløp fredlig og rolig, og da stemmer vel det. Og her finner du informasjon om hva vi har gjort – Core Team EU EOM – riktignok på engelsk.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Masse….
• Valg i her er ikke som hjemme, det er litt mer engasjement her.
• En Egersundshall hadde ikke vært dumt.
• Ørepropper hadde vært greit å ha med seg, men dog noe upraktisk å ha på…
• Det er kjipt å legge seg om morgen, nå du skal opp om morgen… STO-debriefen er kl. 0900…

På rekognosering.

Nå er det E-day (Election Day) -1 og det er stort sett preget dagen, som har gått med til ulike forberedelser.

I dag har vi hatt møte med DEO (Valgkommisjonen) og fått avklart de siste tingene, og det var jo greit å ha et siste møte for de hadde gjort en del endringer siden i går. Og så er det alle de siste tingene som må være på plass – det har vært en del eposter fra Core Team i dag med ulike avklaringer, påminnelser og innskjerpelser… Alt dette må jo bearbeides slik at STO’ene får det med seg, og det har vært en god del av dagen min i dag – å gjøre klar den siste STO-briefen.

En valgskole, gitter har de nok av her…

Rapportering har vært og er stadig et tilbakevendende problem på disse oppdragene. Vanligvis brukes det fax, så også her. Hverken Monique eller jeg likte det noe særlig, for det ville innebære at STO’ene måtte bruke mye tid på kjøring til en fax – for det finnes ikke overalt – og ikke minst å fakse 10-20 sider. Så jeg gjorde et kjapt overslag; Vi har 136 STO team, 36 LTO Team og 50 Parlamentariker Team – Det gir 222 team; hvis alle har 10 sider i snitt, det er minimum et skjema pr besøkte valglokale – med rapporter mm er nok dette svært konservativt anslått, men dog allikevel – Det gir altså 2220 sider som skal fakses, hvis alle skulle bruke fax. Hvis hver side i snitt bruker 20 sekunder, skulle det gi 44 400 sekunder som gir 740 minutter som gir 12 timer med faksing. Dette forutsetter at faksingen glir lett, men det gjør den jo aldri – for det er begrenset med fakser i andre enden, og mange skal fakse samtidig, linjekapasiteten er ofte dårlig, faksene er ofte dårlig mm mm. Så vi sa at vi ville ha bil til å hente skjemaene i Hebron, slik som en del andre byer hadde fått, og det fikk vi heldigvis. I tillegg har vi ordnet det slik at vi sender en bil ut for å hente skjemaene, dermed kan STO’ene bruke tiden til å observere og ikke til å kjøre for å fakse, med to rapporteringsrunder, kan det kjapt gå noen timer på det.

Så er det de siste avklaringene med STO-teamene, rute, avklaringer, rapportering mm, og så var det kveld.

Mye fint folk på hotellet nå om dagen…

Vel vi har måttet forberede ulike besøk, i dag ble jeg vekket av sjefen vår på NORDEM Siri Skåra, de var i Jerusalem og vi får fint besøk fra Norge; sjefen på Nordem Siri Skåra, Geir x sjefen på Norsk Senter for Menneskerettighete, og Nils Butenschøn og Kåre Vollan – to veteraner fra disse kantene. De skal ha en kjapp brief på morgen kl 0800 før de reiser ut i Hebron for å observere. På veien skal de nok briefes litt av Cecelie Hellestveit som er norsk STO og en skikkelig veteran på Hebron – så det passer jo bra. For øvrig ikke bare Hebron hun har kontrollen på, jeg hadde ikke blitt forbauset om hun også hadde snakket swahilie og urdu, i tillegg til de 4-6 språkene jeg har hørt henne snakke…

Så kommer det også en parlamentariker delegasjon på to team, fra EU Parlamentet, som også skal briefes før de reiser ut for å observere, og ikke minst kommer vår Chief Observer, men det er nok det minste arbeidet iom at hun er godt oppdatert allerede. Men alt dette skal organiseres, i tillegg til alt annet, som også kommer i siste liten.

Og vi hadde opplevde en liten tragedie i dag da en av tolkene i et av de andre teamene plutselig fikk hjerteattakk, de fikk ham på sykehuset og han ligger fortsatt på intensiven, så vi får håpe det beste for ham og hans familie, det er ikke bare bare…

Men, nå er jeg klar, bortsett fra feber, snufsing, hosting, sår hals og "elende elende"… Jeg var på apoteket og fikk meg noe for halsen, men tror at jeg gikk ned et par gruelige hakk fra utgangspunktet – da førstevalget ville få meg til å sove – og det var vi enig i var et dårlig utgangspunkt, både for i dag og i morgen…. Jeg skal jo ærlig innrømme at jeg har vært noe sløv i dag, og har nok ikke vært helt 100%, men men ikke noe å gjøre med det. Hadde jeg tatt førstevalget på apoteket hadde jeg nok bare vært 20%…

Så får vi se da… hva morgendagen bringer, en ting er i alle fall helt sikkert – den blir lang. Monique og jeg skal bla følge tellingen i valgkommisjonen og når den er ferdig, tja det vet ingen… Men det blir ikke før midnatt….

Men, nå er det bare å lade kameraet, tømme minnebrikken og ikke minst sørge for å ha fulle batterier på mobiltelefonene…

Men, hva har jeg så lært i dag da?:

• Det er alltid mye som må fikses i siste liten…
• Hva skulle vi ha gjort uten mobiltelefoner og epost????
• Faksing er tidkrevende…
• Du vet aldri hva morgendagen bringer…
• Det passer aldri å bli syk…
• Vær forsiktig med hva du får med deg på et apotek i utlandet, de kan ha andre regler for legemidler enn i Norge….
• Hva skulle jeg ha gjort uten Bjørn Roger? Han tar backup, noe som er litt vanskelig for meg på en 28.8 analog linje, og jeg kan i det minste sove godt…

Nå er det E-dag -2, det nærmer seg…

Og hva tro du at du holder på med??

Det merkes på valgkampaktiviten i distriktet. I dag er det siste dagen det er tillatt med valgkampaktivitet, for i morgen er det valgkamphviledag iht loven – så får vi se om det overholdes.

Jeg har tatt det med ro en del av dagen i dag, da jeg har litt feber og vondt i halsen. Det er nok det at hotellet nå har blitt varmt – kroppen min hadde justert seg til normaltemperatur her. Vel kanskje det også har noe med all røykingen å gjøre, Dagfinn Høybråten kunne godt ha tatt seg en runde her også, for det er ekstremt mye røyking inne – av og til blir bildene slørete og det er pga all røyken!!!

Men, jeg har da fått med meg pressekonferanse med et par hundre tilhørere da en uavhengig kandidat trakk seg – dvs han trakk sitt kandidatur, men vil fortsatt stå på listene. Sin støtte ga han til et av de andre partiene, og det var rimelig høy stemningen i enkelte deler av lokalet. Slagord og synging må til for å få opp stemningen, og for en gangs skyld ba de på podiet om at folk kuttet ut røykingen – så da var det nok ekstra ille i dag.

Litt mat må til når du driver politikk…

I tillegg fikk vi med oss et par andre valgkamparrangementer, det ene var svært og med masse folk. Vi holdt oss litt på avstand, du vet aldri hva som kan skje inne i en stor folkemengde, det kan oppstå panikk og/eller noen kan få det for seg at du ikke er en "skikkelig venn" og det er sjeldent det nytter å diskutere med en folkemengde – særlig når du ikke kan språket. Og for å gjøre jobben vår, trenger vi ikke å gå helt inn i folkemengden og det er jo det viktigste – få gjort jobben uten å ta noen risiko.

Det andre arrangementet var i sentrum og der var det mindre folk, men allikevel en hel del. Etter at vi forlot området og skulle hente vasken vår, snakket vi med de på renseriet og de kunne fortelle at lengre ned i gaten hadde to familier braket sammen – og de forhandlet med våpen… og det hadde de åpenbart gjort for noen var blitt skutt… Det bare viser at du må utvise både vett og forsiktighet når du er ute i folkemengder, selv om det aldri var noen fare for oss, kunne vi ha vært på feil sted til feil tid.

STRO’ene på besøk i valgkommisjonen.

Så var det å ta med seg alle STO’ene på besøk til valgkommisjonen, for å bli presentert, få informasjon og få stilt spørsmål. En del av dagen hadde de brukt på å få orientering fra TIPH – den internasjonale styrken her og få omvisning i H2 – området i gamlebyen som er under israelsk kontroll. Og det var jo greit at de fikk sett det, så drar de ikke dit på egenhånd for å få sett noe av det alle forbinner med Hebron – selv om de selvsagt ikke ville ha fått lov til det – og de selvsagt ikke ville ha gjort noe de ikke har lov til..

Resten av kvelden har jeg tatt med ro, fått snakket med en gammel sosionomstudent som riktignok ikke viste hvor jeg var, så det ble en relativt kort samtale, fått snakket med Eva som kun hadde en ting å si om IP-telefoner som ikke virker og det var:(/&%¤#"¤¤#"¤%#%)( og også lit !"¤%$££@£@£, men den ordnet seg til slutt… Å jo, Monique og jeg fikk planlagt valgdagen litt, dvs valgnatten og det ser ut til at det kan bli en laaang natt for oss da vi skal tilbringe tiden hos valgkommisjonen for å følge med på den sentrale opptellingen – og det kan ta laaaang tid før de er ferdige.

Alle valglokalene skal telle ferdig, og det er nesten 400 av dem. Så skal hvert valgsenter, det er 159 av dem, reise inn til DEO med valgmateriellet. Sammen med dem vil det følge observatører av ulike slag, parti, nasjonale og internasjonale, så det kan fort bli noen hundre kjøretøy som kommer – forhåpentligvis ikke samtidig…

De har for øvrig to stemmesedler. En for den nasjonale listen som velger halvparten av de 132 mandatene og der hele Vestbredden og Gaza er en valgkrets. Den andre listen er for distriktslisten som velger den andre halvparten av mandatene og der Hebron valgdistrikt er valgkretsen. Det er en masse kandidater og kun 9 mandater, og det innebærer en masse kryssing… og de har samme regelen som vi hadde før i Norge – den om hva som er et gyldig kryss… Så vi ser ikke bort fra at opptellingen kan ta tid…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Røykeloven er et savn…
• Norske valgkamparrangementer er litt bleike…
• Valgkamparrangementer er åpenbart for hele familien, stor og små.
• Det er en fordel å holde seg unna familiekrangler her i Hebron…
• IP-telefoni kan være ustabil, men det fikser seg til slutt.
• Vi er forberedt på en laaang natt på onsdag.

STO Team 14.02.

Nå er vi i gang. Først et lite møte med alle korttidsobservatørene som på morgen i dag ble koblet sammen med sine tolker og sjåfører, og utrolig nok fikk vi det som manglet i går – noen har åpenbart jobbet i natt… Ellers ble STO’en sendt ut på rekognosering og har vært ute hele dagen. De har fått sin liste med valglokaler, nå skal de finne dem og komme med forslag til en rute på valgdagen. Vi fikk melding om at israelsk tv skulle komme og lage et innslag med oss, dvs med alle korttidsobservatørene, men tv-teamet var sene og de fikk kun et innslag med Jan som er en av LTO’ene. Vel det var den sjansen for å bli tv-stjerne i Israel…

Vi er fortsatt ikke ferdig med møte og intervjuer, det blir vi ikke før vi reiser herifra. Vi har hatt flere møter med ulike kandidater i dag, og har ellers forberedt oss til valgdagen som nå nærmer seg, vi er nå på E-dag -3. På det ene møtet vi var på, var hele folket i arbeide, det er skolefri og da er det valg for store og små… På et av de andre møtene, hadde vi intervju med en kvinnelig kandidat, og det var et interessert møte. Det er jo helt klart at det nok er enklere å være kvinnelig politiker i Norge enn her, selv om det nok fortsatt er mye å gå på hos oss også…

Strategisk salgsplass – fast sådanne…

Som dere ser av bildet, er det ikke alltid at plasseringen av salgsvogner er helt i tråd med hva Statens Vegvesen i Norge og John Mong ville ha tillatt, tror neppe at det hadde blitt akseptert å sette opp en salgsvogn for å selge varm te midt i rundkjøringen på Eie… eller i sentrum for den saks skyld…

Etterhvert som STO-teamene kom tilbake fra sin tur, var det debriefing og gjennomgang av deres tur/dag i dag og i morgen. Og det var den dagen…

På besøk i et familiehus.

Og så fikk vi med oss et valgkamp familiemøte, noe vi har prøvd i lengre tid. Møtet var på kvelden i et familiegrendehus og det var en litt spesiell opplevelse. Det var sikkert 1-200 mennesker der, og i en stor oval ring langs veggen satt de store og de gamle gutta – for det var ikke en kvinne i sikte – bortsett fra Monique da. Ruba, tolken vår, ville ikke være med, så vi fikk låne en av de andre tolkene. Alle de andre måtte stå bak. Midt i rekken av stoler satt han som nok var overhodet og ved siden av han var kandidaten. Han holdt sitt innlegg og måtte svare på spørsmål fra folkene, mest fra de som satt. Dog ikke fra meg, selv om jeg også ble budt et sete og dermed kan skryte av å ha sittet med de stor og de gamle, forhåpentligvis var det høflighet som gjorde at jeg ble budt et sete og ikke alderen min. Det var iallefall greit å ha fått med seg dette også iom at svært mye av valgkampaktiviteten foregår i slike slektsgrendehus.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det går ann å få folk til å jobbe kjapt her… og da snakker vi ikke om de lokale, men vår kjære Service Provider – og bra er jo det…
• Det går ann å ha en salgsvogn overalt – selv midt i en rundkjøring midt i en trafikkert hovedgate…
• Noen kandidater har nok flere utfordringer enn andre.
• Politikk er ikke noe for kvinner – her i Hebron altså…