Måned: august 2005

Ja, nå er vi vel hjemme. Turen gikk helt fint, bortsett fra at baggen med alle skoene og skittentøyet ikke kom, men det var jo det "beste" baggen som kunne ta seg en tur på avveie, når først så gale skulle skje. Vi regner jo med at den bare er en liten tur på egenhånd og at vi får den en av dagene, kanskje allerede i morgen.

Det var selvfølgelig ingen tollere, måtte jo være slik når vi var lovlydige, men vi måtte igjennom en ny sikkerhetskontroll. Frankfurt hadde åpenbart mistet sin status som sikker flyplass og dermed måtte alle som kom derfra kontrolleres på nytt. Ja, ja det er ikke bare bare i disse terrortider.

Så nå er det utpakking, og ordning… herlig å være hjemme igjen. Borte er bra, men jammen er det også godt å komme hjem.

Så hva har vi lært i dag da?:

• Ikke stol på at du får all bagasjen med deg hjem på første forsøket…
• Tore kan godt få lov til å passe huset flere ganger…

Nå sitter vi på flyplassen i Frankfurt, fullstendig nedlastet med håndbagasje, taxfree mm. Klarer vi å få alt med oss, skal vi være godt fornøyd.

Flyturen fra Rio gikk bra, det er en flytur på rundt 9 700 km og det er jo unektlig et godt stykke. Vi var fremme i 15-tiden på ettermiddagen pga tidsforskjellen, dvs at vi spiste frokost rundt kl. 1300, ikke helt unormalt til oss å være – vel og merke når vi er hjemme i Norge – så det er jo enda et ledd i tilvenningen.

Flyplassen i Frankfurt er som tidligere meldt lite å skryte av, men opp i mot Rio er det jo rene paradiset. Du får jo kjøpt både mat og drikke her…

Så nå sitter vi her – sammen med en masse rogalendinger – akkurat det er det jo en god stund siden vi har hørt… men åpenbart reiser også jærbuene på ferie…

Taxi fra Dalanebussen er bestilt og bekreftet – det skal jo bli godt å slippe å drasse rundt på alt på flybuss, togstasjon, mm sent på kvelden – og ikke er det så mye dyrere heller enn å reise kollektivt. Da er jo valget enkelt… ikke sant?

Det vi lurer mest på er om hagen vår har klart seg gjennom vårt lange fravær – vi har jo ikke vært der og vannet plenen og alle plantene, men vi regner med at Tore har fikset akkurat det… Vi er nå enige om at vi ikke lengre skal ha naturhage… neida jungel er tingen – den dekker absolutt alt og er veldig innholdsrik, både med hensyn til dyr og planter. Det får bli neste utfordring på Egebakken.

Nå venter knekkebrød med kaviar og brunost…

Så hva har vi lært i dag da?:

• Frankfurt flyplass er like stusselig i dag som for en måned siden.
• Flyplassmat er dyr og dårlig…
• Tax-free er et lite …., for de som skal betale vel og merke… vel vel vi fikk vår kvote også…

A-dag – avreise dag…

Så nå forlater vi Rio, med vemod, men også med glede over å komme hjem til den grå hverdagen… Vi har ikke opplevd en eneste ubehagelig episode, intet overfall, ran, mm. Bare vennlige folk, som riktignok ikke skjønner hva du sier, men er hjelpsomme og hyggelige. Vi har da klart oss rimelig bra, så da så…

Vi får si som en annen nok har sagt før oss: "I'll be back…"

Nå er det slutt. Vi sitter nå her på flyplassen i Rio – og den er stusselig… Ålesund flyplass (jeg har ikke vært der, men…) må ha et bedre tilbud enn denne stusselige flyplassen. Noen få tax-freebutikker, med et lusent utvalg og skyhøye priser… og alt må betales i dollar – med andre ord får vi ikke brukt opp vår lokale valutta. Mat får du i en lunsj-bar i kjelleren… og et hvilket som helst norsk gatekjøkken, bensinstasjon, kiosk med respekt for seg selv har et bedre utvalg… men, men… vi skal nå bare være her en liten stund – så vi overlever nok dette også…

Dagen har ellers gått med til pakking, en tur til byen, Ipanema, og ellers vandring rundt. Avreisen fra B&B bli litt mer hektisk enn planlagt da vi plutselig oppdaget at vi ikke hadde nok kontanter til å betale med – og de tar ikke kredittkort… Julio hadde selvfølgelig brukt en god time på å skrive ut regningen, så vi måtte bare hive oss rundt og gå ned til Botafoga og ta ut noe mer. Selvfølgelig virket ikke vår vanlige minibank, men vi fant en ny en rimelig kjapt. Taxi opp og betale, pakk den siste resten, gå på do, last opp i ny taxi, avgårde…

Vi hadde bestilt en stor taxi, og fikk selvfølgelig en ordinær. Det verste er at vi kom opp i en stasjonsvogn da vi kom fra byen første gang – og kunne ha bestilt denne, men B&B skulle ordne en stor en – og de snakker jo språket…(Ha…. som om det hjelper…)

Det ble bagasje i bagasjerommet, hattehyllen, på fanget og mellom bena fremme… men vi fikk da plass til alt og kom oss avgårde. Turen ut til flyplassen gikk i en helsikes fart. Det virket som om taxisjåføren trodde vi hadde dårlig tid, men det hadde vi ikke, vi var ute i svært så god tid. Men, ved hjelp av avansert slalåmkjøring, utstrakt bruk av horn og lys – av oss og ikke minst mot oss, 15 neste-påkjøringer, 1 neste-krasj med en mc (uten lys…), en stopp for å lukke bagasjerommet igjen – og 2 473 forbikjøringer senere, kom vi oss frem – hele og med all bagasjen…. Med andre ord en helt vanlig taxitur i Rio…

Så nå sitter vi da her og venter.

Hva har vi da lært i dag da?:

• Når du har en "stor-taxi" på hånden, ikke slipp den.
• Reise mm, bør alltid planlegges og ikke minst bestilles av deg selv – om du ikke er på stedet og får umiddelbar respons og kan se resultatet.
• Planlegg betaling med cash i tide.
• Ikke planlegg noen store utskeielser på flyplassen i Rio.