Ja, ja i dag er det bare 4 uker til at vi er hjemme, sukk – det er en hard verden vi lever i…
Bjørn Roger har nå lært meg hvordan jeg får tastaturet til å oppføre seg "normalt", så da blir noe enklere å lese dette antar jeg.
Dagen i dag har gått med til å reise på båttur med en større båt på en rundtur til de ulike strendene her. Flott tur, men jeg skjønner at brassene har et eller annet rundt dette med stereoanlegg og svære høytalere – må være en eller annen macho-sak. Musikken var tidvis på nivå med en konsert med et avdanket 70-tallsband i byteltet i Egersund – der de kompenserer for manglende talent med høy lyd. Men, bortsett fra det, var det en fin tur med mange stopp, bading og soling på dekket. Og det var stort sett den dagen.
Nå har vi nettopp hatt middag, med en flaske utrolig god vin, i en koselig liten bar – og Eva og damene er og shopper (igjen – at de aldri blir lei?). Vi har nemlig lært i dag at det kan være en fordel å ha to sett med badetøy da det er litt kjipt, for å si det pent, å ta på seg vått badetøy om morgene når du skal ut. Alt vi lærer, hva? Hvor skal dette ende?
Vi har da lært litt mer enn bare det i dag… og det er at når det er båtstopp for en lengre lunsj, ikke vær sist i land. Selv om du ikke skjønner bæret så er det et lite hint når ALLE de andre går i land – selv om det skjer på en overfylt og vakkelvoren gummibåt. Hvorfor det? Tja en ting er at sist i land, er sist i matkøen. Når det er snakk om grillet mat, er det aldri lurt…
Vi bestilt bla annet kylling, og de er svære her nede – som alt annet. Det reiser imidlertid et nytt lite problem, og det er at det blir litt tidspress på "kjøkkenet" iom at alle må være ferdig til båten går. I tillegg er det jo om å gjøre for "kjøkkenet" å spare på grillkullet – for det er jo ikke så mange gjester etter at båten med alle gjestene har reist. For å gjøre en lang historie kort, la oss bare si det slik at ikke all kyllingen ble spist opp – det for da være grenser for ekstremsport på en familietur… Vi vet i hvertfall at også kyllinger i Brasil er røde inni…
For øvrig må jeg ellers bare si "pokker også". Hadde vi vært hjemme, hadde vi kunne se fossen nede mot grensen til Argentina og Paraguay på tv, men skitt au. Vi får ta turen istedenfor iom at vi gikk glipp av "Gutta på tur-programmet".
Og så er det det at vi nesten føler programforpliktet til å ta en, om ikke aldri så liten, tur innom Paraguay. Årsaken er at vi sendte en epost til turistministeriet i Paraguay med spørsmål om vi trengte visum for å besøke landet. Vi fikk aldri svar på eposten, men en dag fikk vi en rekommandert sending i posten og lurte virkelig på hva det kunne være. Jo da, det var svar fra Turistministeriet i Paraguay, med en imponerende masse flotte stempler – de kan virkelig dette med stempler – våre blir litt knusslete i forhold. I sendingen var det en masse turistbrosjyrer og et – antar jeg – hyggelig brev, selvfølgelig på spansk… som vi skjønner akkurat like mye av som portugisisk. Så er det rart at vi nesten føler oss forpliktet til et lite besøk der?
Det er åpenbart ikke bare vi som lærer som turister – "The hard way". Vertinnen vår fortalte oss at hun i voksen alder, for noen år siden, besøkte Sverige sammen med en venninne. Det ble en minnerik affære da hun kom fra 40 varmegrader til minus 23 – uten å være kledd for det.
Dere vet jo selvfølgelig hva en turist er? Det er en som reiser med hugnad. (Nynorsk ordbok).
Så hva har vi lært i dag?:
- Hvordan skriv æ, ø og å i det store utland der de har helt feil tastaturer.
- Ha to sett med badetøy.
- Ikke vær sist i køen for å komme i land når det skal bestilles lunsj.
- Ikke bestill mat som trenger lang tid på grillen når du kanskje ikke har den tiden du trenger for å få den ferdig.
Ta ellers vare på vårt økologiske naturreservat for pinnsvin og rådyr. Det er ikke så mange slike naturperler igjen… Og huske: Hage er vold mot naturen!